Snøhvit

Skifantom Andrine Flemmen (27) liker å trene vekter med Paul Simon, shopper helst i Cannes og slapper av med Formel 1.

{ndash}DET GÅR IKKJE. I skal træne.Det er Andrine Flemmen som snakker. På skingrende romsdalsdialekt informerer hun om innholdet i sin Filofax. Vi har ringt og bedt om audiens i Bergen, byen hun bor i når hun ikke er i Sestriere, Lom, Val-d\'Isère, Molde, St. Moritz, you name it. Det ser dårlig ut.{ndash}Jeg trene, fortsetter hun.{ndash}Tenkte vi det ikke.{ndash}Og så skal jeg fly til Denver på lørdag.{ndash}Akkurat.{ndash}Jeg har det ganske travelt.DET ER INGEN VEI UTENOM. Skal vi få snakket ordentlig og lenge med storslalåmstjernen fra rosenes by, må vi bli med henne på trening. Hun planlegger en løpetur i Stoltzekleiven, Vestlandets bratteste sti, 300 sataniske høydemetere rett opp fra Sandviken. Hun gleder seg, sier hun. Hun kan nesten ikke vente.Tidlig fredag morgen banker vi på hos Flemmen og samboer i Stølegaten. Inngangsdøra glir opp, ut kommer en krølltopp med hvite tennissokker og treningsdress. Her er hun, en av verdens beste alpinister, rett fra fysioterapeuten, klar for mer moro. {ndash}Halloooooo! I e klar som et egg, i.Inne i stua sitter samboer Svein Olav med en fullformatavis. Han er helt rolig. Han er oboist. {ndash}Svein Olav har vært med opp Stoltzekleiven noen ganger, sier Andrine.{ndash}Han hater det når han blir liggende etter, og jeg roper «dette går kjempebra, dette fikser du!». Han hater det.{ndash}Hmmm, kommer det fra Svein Olav.Noen minutter seinere forstår vi oboisten så meget bedre. Andrine løper som en vind gjennom gater og smau, taktfast og mykt, med ryggen rank og framskutt hode. Og som hun snakker! Der vanlige, dødelige holder kjeft på grunn av tempoet, skravler Andrine i ett sett. Hun snakker om treningsmetoder, om hvor godt hun liker å trene, at hun trener hver dag hele året, at hun tar 60 kilo i benkpress, og hør! {ndash} 125 kilo i knebøy.{ndash}Hmmm, sier vi.Og nå skjer det, i rask rekkefølge: Vi forlater Fjellveien og begynner på Stoltzekleiven, stien smalner hen og blir brattere, Andrine senker tempoet, gudskjelov, hun begynner å gå. Er hun sliten? Har hun fått nok? Er det mulig å stille noen spørsmål snart?{ndash}Du, Andrine...Men hva er dette? Hun øker tempoet igjen, hun snur seg ikke en gang, bare øker farten uten å si ett ord, og vi stiger raskt, vi er langt over havet, der er Bryggen, der er Fisketorget, Løvstakken, Askøy, og der spytter Andrine, hun spytter som en mann!, og hun akselererer ytterligere, vi faller fra, vi har ikke en sjanse, og se!, der forsvinner hun inn i himmelen med veldige sjumilssteg.DET ER LETT Å TRO at Andrine Flemmen kommer fra den typiske alpinfamilien, med far dampende på en sigar høyt oppe i næringslivet, mor i hvit slalåmdress foran sminkespeilet, store firehjulstrekkere på tunet og mer enn nok penger til ski og staver og hjelmer og vinterferier i Cortina d\'Ampezzo.Men slik var ikke familien Flemmen i den røde eneboligen utenfor Molde. Der jobbet far overtid på bensinstasjonen for å finansiere sine fire barns slalåmstøvler. Mor var hjemmeværende. En gammel, gul Volvo 240 tjenestegjorde som transportmiddel i mange herrens år. Og det måtte prioriteres: Familien Flemmen reiste aldri til Syden. Hvis de slo på stortromma i sommerferien, gikk turen til Finnmark. Med bil.{ndash}Det var vinteren som var den store sesongen hos oss, sier Andrine.Vi er tilbake i leiligheten hennes nå. Treningsøkten i Stoltzekleiven endte med at Dagbladets utsendte måtte be en forbipasserende kvinne om å videreformidle følgende melding til Andrine på toppen: «Vi kommer mest sannsynlig om en stund, vi er veldig slitne og vær så snill: ikke løp videre.» Nå sitter Andrine nydusjet på en kjøkkenstol og spiser kyllinglår. Samboer Svein Olav har gått på jobb.{ndash}Når fatteren kom hjem fra jobb, satt alle vi barna og ventet med slalåmstøvlene på. Vi hadde gledet oss hele dagen til å komme oss på ski. Heldigvis var det bare ti minutter å kjøre til Tusten.{ndash}Tusten?{ndash}Ja, det lokale skianlegget. To t-kroker og to nedfarter. Et fantastisk sted!Det viste seg raskt at Andrine var et talent. Det går fortsatt gjetord om den unge moldeberta med rød Schneider-dress som dukket opp i skikonkurranser og knuste all motstand. Og allerede i Coca Cola-cupen på åttitallet visste konkurrentene dette: Når Andrine Flemmen flekker tenner, da kjører hun fort.{ndash}DU FLEKKET TENNER i verdenscupåpningen i Sölden for noen uker siden?{ndash}Ja, der gikk det veldig fint. Jeg synes det er fryktelig gøy å vinne.{ndash}Men du vant ikke alene?{ndash}Nei, vi var tre stykker som kjørte ned på samme tid. Det var ikke én hundredel i forskjell. Et historisk resultat, ble det sagt. Løpet ble verken sendt på NRK, TV2 eller Eurosport, til stor fortvilelse for Andrines foreldre hjemme i Molde. Men så oppdaget de en nabo med stor parabol, som fikk inn signalene fra en eksotisk tysk sportskanal. Naboens hus ble okkupert. Og hele rennet fulgt med argusøyne.{ndash}De gangene jeg vinner, tenker jeg bare «yes, pappa!» Jeg tenker alltid mer på ham enn på meg selv når det går bra. {ndash}Hvorfor det?{ndash}Han har alltid vært der for meg. Og han har alltid vært positiv. Da jeg var yngre, og jeg hadde kjørt et dårlig løp, sa han alltid at jeg hadde kjørt best av alle akkurat der han sto. Han har gitt meg mye sjøltillit.{ndash}Men da det gjaldt som mest under OL i Salt Lake City, og hele nasjonen satt klistret til tv-skjermene, da kjørte du ut?{ndash}Ja. Jeg var en av favorittene og kjørte ned til beste mellomtid. Men så kom jeg på innerski, og så gikk det galt. {ndash}Treneren din sier at det var «jævlig unødvendig gjort av deg».{ndash}Sier han det? Ja, ja. Men min egen skuffelse var den største. Jeg ble klin forbanna.{ndash}Hva gjør du når du er klin forbanna?{ndash}Da slår jeg en stav i snøen. {ndash}Det var det?{ndash}Jeg har lært meg at det finnes viktigere ting i livet enn alpint. Pappa fikk kreft for ei tid tilbake. Han klarte å bekjempe den, men det var fryktelig vondt for alle mens det sto på. Nå holder det å ringe hjem og høre stemmen hans for å komme i godt humør. ANDRINE FLEMMENS HVERDAG som skikjører ser slik ut: Hun står opp i en eller annen bortgjemt alpelandsby, spiser frokost, kler på seg kondomdress, kjører seks turer i skibakken, spiser lunsj, kjører seks nye turer, spiser middag, ligger i senga og ser på MTV, trener kondisjon, får massasje og sovner klokka ti under sin egen dyne. Andrine reiser aldri på tur uten dyna si.{ndash}Jeg og Trine Bakke deler dobbeltseng. Hun må alltid ligge nærmest vinduet, jeg må alltid ligge nærmest døra. Jeg har ansvaret for å stille inn vekkerklokka. Og det er alltid jeg som er først på badet om morgenen.{ndash}Som et gammelt, surt ektepar, altså?{ndash}Nei, vi er ikke sure. Men da Trine giftet seg, sa jeg til mannen hennes at det nok vil gå mange år før han får dele seng med kona si like mye som det jeg gjør. He he.{ndash}Trine kaller deg for «dancing queen?»{ndash}Jeg elsker disko, men danser sjelden når vi er ute på reise. Jeg er bare veldig intens når jeg først gjør det. {ndash}Men du drikker?{ndash}Nei, herregud, jeg drikker da ikke, jeg! Jo jo, litt rødvin til maten kanskje, men ikke noe mer enn det. Den store festen venter vi med til sesongavslutningen. Da går vi på afterski alle sammen.{ndash}Jeg hører du sluker mat?{ndash}Det er riktig. Når venninnene mine inviterer til pizzakveld, tenker de «oj, nå må vi lage mye pizza, for i kveld kommer ho Andrine.» Jeg spiser veldig mye. Damene på den lokale delikatesseforretningen her i Bergen kjenner meg igjen på lang avstand og finner fram yndlingssjokoladene mine lenge før jeg når fram til disken: En stor sjokolade med appelsinsmak. Og en veldig god en med rå marsipan.{ndash}Hva synes du om de småfeite alpingutta?{ndash}Det er kanskje noen av dem som har litt ekstra på kroppen. Men de er veldig godt trente, altså. For eksempel Kjus og Aamodt. De har bare litt ekstra utenpå kroppen, og det synes jeg er helt greit.{ndash}SELV FANT DU EN OBOIST fra Voss?Andrine rødmer. Hun liker ikke å snakke om kjærlighet og sånt, sier hun. Men så gjør hun det likevel:{ndash}Vi møttes på en pub i Molde som broren min drev. Det var vår, Svein Olav var på en spillejobb i byen, og så la jeg bare merke til ham.{ndash}Man kan vel si at dere driver med to vidt forskjellige ting?{ndash}Før jeg møtte Svein Olav, visste jeg ikke at det fantes noe som het obo. Nå vet jeg at det er en slags klarinett. Jeg har allerede vært flere ganger i operaen i Grieghallen og hørt ham spille. Jeg blir veldig fascinert av mennesker som er flinke i noe jeg ikke har peiling på. For meg har jo hele livet handlet om idrett.{ndash}Men du har 200 reisedøgn i året. Dere får ikke sett så mye til hverandre?{ndash}Vi har store telefonregninger. Og jeg trives godt på reise. Hvis Svein Olav hadde begynt å sutre over at jeg er mye borte, hadde vi ikke passet sammen. Dessuten tar reisingen slutt en dag, og da blir jeg hjemme hele tida. Det kan bli kjipere for ham enn at jeg er mye borte. He he.{ndash}Han slår deg i squash, sier han.{ndash}Ja, han gjør det. Og det er forferdelig irriterende. Hvis han vinner, blir jeg umulig å ha med å gjøre. Og hvis han i tillegg er uheldig og skyter ballen inn i ryggen min, blir jeg klin forbanna.{ndash}Da slår du ham med en skistav?{ndash}Nei, men jeg blir så sint at han blir livredd. I slike situasjoner er vi helt på grensa til skilsmisse.DEN VILLE NOK ANDRINE kommet best ut av. Hun eier leiligheten i Bergen. Hun leaser bilen. Og hun står oppført med 2,7 millioner kroner i formue.{ndash}Det er ganske mange penger i denne bransjen, sier hun tørt.{ndash}Hvor mye tjener du på et vinnerløp? 100000 kroner?{ndash}Nei, mer enn det.{ndash}200000?{ndash}Nei.{ndash}300000?{ndash}Du må ta i mer enn det der. Jeg tjener i hvert fall 500000 kroner.{ndash}Hva bruker du alle pengene på?{ndash}Jeg synes det er kjekt å gi litt tilbake til familien min. Jeg har mange tantebarn og liker å gi dem gaver: Kinoturer, mat på Burger King og alt de peker på i lekebutikken. Jeg skjemmer dem bort.{ndash}Tenker du selv på barn?{ndash}Nei. Det er ikke et tema en gang. Det holder lenge med tantebarna mine. Jeg blir helt sliten etter å ha vært sammen med dem en stund.{ndash}Hva kjøper du til deg selv?{ndash}Jeg er veldig glad i å shoppe! Her i Bergen har jeg kontakt med en flink kjoledesigner. Ellers må jeg si at jeg liker best å shoppe klær i Cannes. Jeg elsker den franske rivieraen. Men jeg har ingen planer om å kjøpe hus der. Da vil jeg heller ha ei hytte utenfor Molde.BONDEVIK, RØKKE, Gjelsten og Flemmen. Andrine er Moldes store datter og er offisielt utnevnt til ambassadør av byen. Selvfølgelig er hun det. Den fagre krølltoppen smiler jo til hele verden, til og med til journalistene smiler hun, og hun tviholder på sin opprinnelige dialekt, hun sier i vil vise dåkke en video , og vi lurer på hva det er hun vil vise, og nå smiler hun igjen, og hun ler en oppsiktsvekkende høylytt latter og sier hun vil vise oss en video med {ndash} hold dere fast! {ndash} skikjøring.{ndash}Jeg vil vise dere den perfekte svingen, sier hun og spoler i sakte fart.Vi ser Andrine komme kjørende på ski forbi en rekke slalåmporter, og der kommer hun igjen, og igjen, og igjen.{ndash}Her er jeg på sommerskisenteret under Galdhøpiggen. Og her er jeg i Sölden. Og her er jeg under Galdhøpiggen igjen, nei, unnskyld, det der er visst Hintertuxbreen i Østerrike.{ndash}Finner du ingen gode svinger?{ndash}Bare vent litt. Der! Der ser du en god sving.Andrine slutter å spole. Vi hører knirking i snø, sprakende walkietalkier, brølende trenere. Og der er svingen hun snakker om. Det går veldig fort. Den likner til forveksling på alle de andre svingene vi har sett. Andrine er skuffet over at vi ikke ser forskjell.{ndash}HAR DU NOEN SOM HELST interesser utenom skikjøringen?{ndash}Å, ja da!Andrine skrur av lyden på tv-en, men lar båndet med alle svingene rulle og gå.{ndash}Jeg synes det er veldig morsomt å stå på vannski. {ndash}Du sier ikke det.{ndash}Og så prøver jeg å få med meg Jazzfestivalen i Molde. Jeg møtte Paul Simon der i år.{ndash}Du var på konserten?{ndash}Nei, nei. Jeg møtte ham i et treningsstudio inne i byen. Jeg var innom for å trene litt vekter og la merke til en mann jeg hadde sett før et sted. Han trente vekter, han også, og smilte til meg, og jeg smilte tilbake. Til slutt kom han bort til meg og lurte på hvorfor jeg var så godt trent. Jeg svarte at jeg er profesjonell storslalåmkjører, og så sa han at han var Paul Simon. Vi snakket sammen om det å være mye på farten, det å hele tida komme til nye steder, det å være mye hjemmefra og sånn.{ndash}Jaså?{ndash}Ja, vi hadde mye til felles. Han ga meg gratisbilletter til konserten, også. Men vet du hva jeg la merke til?{ndash}Nei.{ndash}Jeg la merke til at Paul Simon er liten. Mye mindre enn jeg hadde trodd.{ndash}MEN DU, ANDRINE. {ndash}Ja.{ndash}Bare én ting: Var du litt sliten da du måtte senke tempoet i Stoltzekleiven i dag?{ndash}Sliten? I? Andrine reiser seg fra sofaen og griper etter fjernkontrollen. Har hun sett en god sving på skjermen? Skal hun kjøre den i slow motion? Skal showet aldri ta slutt?{ndash}Jeg var ikke sliten i det hele tatt. Jeg hadde masse krefter igjen, men valgte å porsjonere dem ut i lange steg. Jeg løp fra dere, gjorde jeg ikke?{ndash}Jo da.{ndash}Og så nådde jeg igjen en sånn treningsnarkoman førtiåring. Jeg passerte ham, men så hang han seg på som en klegg. Jeg klarte ikke å riste han av meg. Det var forferdelig irriterende.{ndash}Hva tenkte du da?{ndash}I blei klin forbanna. eivind.eidslott@dagbladet.no

<HLF>I farta:</HLF> Slik vil Andrine helst se seg selv: På skjæret, med flekkende tenner, på vei ned til et godt resultat i en eller annen alpinbakke. Foto: Scanpix
<HLF>Sølvgliset:</HLF> Sølvmedaljen i storslalåm under VM i Vail er Andrines største prestasjon. Foto: Scanpix
<HLF>Midtpunkt:</HLF> Lasse Kjus (t.v.), Andrine og Kjetil André Aamodt har mange reisedager sammen. Foto: Arnt E. Folvik
<HLF>Deler seng:</HLF> Trine Bakke (t.h.) og Andrine bor sammen 200 av årets 365 netter. De er som et gammelt ektepar. Foto: Tom E. Østhuus
<HLF>På rommet:</HLF> Andrine får besøk av lagvenninne Stine Hofgaard Nilsen under OL i Salt Lake City tidligere i år. Foto: Bjørn Langsem