Sofakrigen

Det tok 24 år å få Ikea til Trondheim.

DET VAR EN ÅTTITALLSDRØM. Det var optimisme, sterke farger og lutet furu i Trondheim. Så kom beskjeden mellom Fame og Fjernsynsteateret: - En gang i nittiårene kan det bli aktuelt å åpne utsalg i Trondheim, meldte IKEA. - Ikea vil satse på Trøndelag. Styret har vedtatt å utvide sitt Norgeskart med et varehus på 12 000 kvadratmeter som skal bygges i Hommelvik nord for Trondheim, var beskjeden ved inngangen til et nytt tiår. IKEAs direktør Jan Gustavsen sa til Dagens Næringsliv at en endelig avgjørelse om plassering skulle tas før jul 1990. Det ble ikke til noe før jul. Det gikk i det hele tatt ikke så raskt som de hadde sett for seg. Lokalt var motstanden stor. Angrep på lokal konkurransedyktighet, trafikkproblemer og miljøskader var argumenter som ble brukt mot Ikea. - Motstanden var påfallende sterk i det politiske miljøet. Arbeiderpartiet og Sv var lidenskapelig imot, sier Marvin Wiseth til Magasinet på nett. Han ble Høyre-ordfører i byen i 1990, og Ikea-saken husker han godt. INGEN IVER FOR IVAR. I 2004 forsøker den tyske matvarekjeden Lidl å etablere seg i Norge. Dagbladet.no har allerede avslørt at kjeden møter motstand i en rekke norske kommuner. Ifølge NTB skygger Lidl unna Senterparti-styrte kommuner. Det er her ønsket om å beskytte eksisterende norske butikker er størst. Både norsk lov og EØS-reglene vi har sluttet oss til forbyr slik framferd. Men eksempelet er ikke unikt. Treige trøndere hadde også god tid. AVSLAG PÅ AVSLAG. - Offisielt var det ingen motstand mot Ikea i handelskretsene, men uoffisielt var det mange som helst så at de ikke kom, sier tidligere Midtbygeneral Odd Midtskog til Magasinet på nett. Han er en av dem som kjenner sofadrakampen best. Selv jobbet han for Midtbyens liv, og fryktet at Ikea skulle utmagre sentrum. - Det var mye spill. Mesteparten foregikk bak kulissene, lukkede samtaler mellom interesser i næringslivet. Det var mange rare argumenter underveis. Slungård (Høyre-ordfører) gikk til og med så langt som å ville definere Leangen som sentrum. Arkitekten til IKEA tegnet inn parkeringsplassene på kartet over Midtbyen, slik at det dekket store deler av sentrum, og brukte dette som argument for at det ikke gikk an å plassere IKEA der. Midtskog mener politikerne la seg helt flate for IKEA og så bort fra regelverket. Det er ikke Marvin Wiseth enig i. Han kom borti Ikea på slutten av 80-tallet. Da ville de etablere seg utenfor byen, ved kjøpesenteret City Syd. - Dette var et sterkt politisk infisert område, sier han, som forteller om den store interiørbutikken som allerede lå i området, Domus Interiør. Selv om det aldri var noen som sa åpent at de fryktet konkurransen, mener Wiseth klart at det var grunnen til at Ikea ikke bygget sitt kjøpesenter her. - Det ble nesten en slags religion å være mot Ikea. Jeg ble ekstremt for, sier den gamle ordføreren. UNDERSPILT SUKSESS. Førsteamanuensis Nils Estenstad ble bedt av kommunen om gi en nøytral vurdering av hva IKEA ville bety for varehandelen i byen. - Det var helt klart at Ikea opererte med alt for lave omsetningstall. Høye salgstall ville skape en oppfatning om at Ikea kunne ødelegge for resten av byen, sier Estenstad til Magasinet på nett. - I de tradisjonelle møbelbutikkene var det frykt, men mange var døende allerede, forklarer han. En undersøkelse gjort tidlig på 90-tallet viste at 10 000 trøndere dro til Oslo eller Sundsvall for å handle på Ikea hvert år. DE VILLE HA BILLY. Midt på 90-tallet fikk IKEA avtale om kjøp av tomt på Leangen nord for sentrum. 19 millioner skulle de betale, og bygget skulle stå ferdig om to år. - Litt av skylda for at det tok 24 år må nok legges på Ikea selv. Trondheim var kanskje ikke det mest attraktive. De ville nok vente å se på alternativer. De refuserte selv flere tomter. De ville ligge ved E6, med tilgang til kommunikasjonsårene, sier Estenstad. KABOOM. Tomtekjøpet var i havn, men lokalkreftene samlet seg. DN rapporterte: - Det er ikke hver dag at NKL-miljøet, den private handelsstand og det politiske Trondheim på ytterfløyene finner hverandre i en felles sak. Det har de gjort med IKEA. Mens NKL frykter at de skal tape i konkurransen, frykter handelsstanden at sentrumshandelen får det endelige dødsstøtet dersom svenskene kommer. Og blant politikerne var det sterk motstand: - Man fant den vel spesielt på venstresida. Det var ofte problemer knyttet til miljø og trafikkskapning som ble nevnt, sier Estenstad. Det var flertall i bystyret mot planene. Et par dager etter vendte FrP om, og flertallet vedtok utbygging helt på tampen av året. KLIPPAN. Tre medlemmer i formannskapet stilte spørsmål om lovligheten av vedtaket. Det ble gransking på gransking, først i kommunens kontrollkomite. Spørsmålet var om det var i strid med reguleringsplanen at IKEA skulle få bygge på nettopp denne tomten. Trønderne ble i mellomtiden varmet opp med IKEA-kataloger, og allerede skulle det visstnok være etablert en solid postordrekrets i Midt-Norge. I en melding fra Forbrukersamvirkets styreleder ble det sterkt advart mot IKEA som ville: - Svekke store deler av den etablerte handelen i hele fylket. Og i Samarbeidsgruppa Midtbyen i Trondheim samlet 250 bedrifter seg. I en høringsuttalelse advarte også de mot Ikea. SISTE UTVEI. Flere av Landbrukssamvirkets bedrifter, som Tine Midt-Norge, Gilde, Prior og Felleskjøpet forsøkte å stanse bygget. Men fylkesmannen avviste at etableringen var i strid med den midlertidige etableringsstoppen for kjøpesenter utenfor bykjernen som var vedtatt denne vinteren. Avgjørelsen ble anket. 1. juni 2000 ga fylkesmannen Ikea på nytt tillatelse til å etablere seg på Leangen. Men saken måtte helt til topps. Vedtaket ble på nytt anket til Miljøverndepartementet. Fylkeslandbruksstyret, Naturvernforbundet, landbruksbedriftene på Tunga og Amalienlyst vel- og veiforening gikk alle imot at Ikea. I Miljødepartementet ble det sommeren 2000 holdt en rekke møter. Og svaret endte positivt. Nå var det var ingen ankemuligheter igjen. Det lokale næringslivet skalv i joggebuksene. Både Bohus og Skeidar varslet kamp mot flatpakkene fra Ikea. Begge kjedene varslet bygg av nye storsenter i byen. - Forhåpentlig er nå siste hinder passert og alle treneringsmuligheter brukt. Dette er først og fremst en seier for forbrukerne, sa ordfører Anne Kathrine Slungård. ORDFØREREN SKJEMTES. - Det har tatt mer enn 20 år, og sånn skal det ikke være i en stor by. Det må aldri skje igjen, sa Anne Kathrine Slungård da hun åpnet Ikea 28. august 2002. - Direkte pinlig (byråkrati) spør du meg. Det forteller litt om hvilke hindringer som ofte legges i veien for viktige etableringer. Og det er ikke alle som har like store ressurser og like stor «guts» til å kjempe videre som IKEA, fortsatte Slungård. 500 trondhjemmere hadde møtt opp til åpningen av det etterlengtede møbelhuset. FURUGIGANTENE MÅTTE BITE DET I SEG. I løpet av det første året hadde butikken over en million besøkende. Ikea ble som en turistattraksjon, med besøkende både fra Møre og Nord-Norge. Og det ble ikke fullgalt heller. - Mange har nytt godt av trafikkskapningen til IKEA. I det store og hele har det virket positivt på handelsstanden i Trondheim. Og det var det jeg regnet med på forhånd, avslutter Estenstad. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

DESIGNSUKSESS:</B> Med sofaer med folkelige navn lik rådyre designmøbler har Ikea fått folk til å elske dem. "Klippan" har stått støtt i mange IKEA-år. En enkel sofa som passer overalt, og praktisk siden den har trekk som er lette å skifte. <br>Foto: RICHARD SAGEN
<B>BLANT TELYS OG DØRSLAG:</B> 10 000 mennesker var innom IKEA på Furuset i Oslo hver dag sommeren 1999. Her er Kjersti Bagle og Silje Sivertsen som foretrakk en tur på IKEA enn en tur til stranda. <br>Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN
- HELT SINNSSVAKT:</B> - Det ble nærmest som en religion å være mot Ikea, sier Trondheims tidligere ordfører Marvin Wiseth. Han ble ekstremt for. <Br>Foto: TOM E. ØSTHUUS
SKUMLE KOSEDYR:</B> Og ellers mange billige sofaer og kjøkkeninnredninger. Ikeas Trondheimserobring har ikke ført til snarlig sentrumsdød, men Midtbyens forkjempere mener det går bare nedover med sentrum i byen.
<B>NYBYGGET:</B> Slik ble det seende ut, etter 24 år med kamp. Ikea åpnet på Leangen i Trondheim 28. august 2002. Senteret ligger noen kilometer utenfor Trondheim sentrum, Midtbyen. <BR>Foto: SCANPIX
GRüNDEREN:</B> Ivar Kamprad er kjent som en nøysommelig mann med stort forretningstalent. Han besøkte Trondheim i forbindelse med åpningen, og klaget over hotellprisene i Norge. <br>Foto: SCANPIX
SKJEMTES:</B> Trondheims tidligere ordfører Anne Kathrine Slungård skjemtes over bystyrene som hadde trenert Ikea-prosessen i en årrekke. Her står hun i sentrum av byen, som var så redd for konkurransen fra øst. <br>Foto: SCANPIX