Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Solgte land til USA, brukte pengene på klær

Fra Louis Vuitton til Kanye West.

I DAG BETYR LUKSUS gjerne eksklusiv parfyme, skinnende smykker og prangende bekledning.

Denne formen for luksus stammer i stor grad fra Europas gamle kongehus. Og kanskje særlig fra det franske hoffet på 1600-, 1700- og 1800-tallet, som satte en ny standard for overdådige klær og pyntegjenstander, ifølge boka Deluxe - How Luxury Lost Its Luster av New York Times-skribenten Dana Thomas.

Her kan vi følge historien om hvordan luksus gikk fra å være noe for de svært få, til i dag å være et middelklassefenomen i Vesten.

LUKSUSEN HADDE prominente ambassadører i den tidligste tida. Den andre kona til kong Henrik den fjerde av Frankrike, Maria av Medici, bar en kjole med 32 000 perler og 3000 diamanter brodert inn i stoffet under en barnedåp tidlig på 1600-tallet.

Ludvig den fjortende kledde seg i sateng, fløyel og flagrende skjorter, sko med høye hæler og parykker med forseggjorte krøller og strutsefjær.

Han erklærte hva som var passende lengder og snitt for kjoler og utringninger. For å blidgjøre kongen, bar kvinnene ved hoffet parykker som var så høye at tjenerne måtte bruke stige for å sette dem på.

Ludvig den sekstendes kone Marie Antoinette hadde et klesbudsjett på flere millioner kroner, men klarte likevel å bruke mer enn budsjettert på kjoler med safirer, diamanter, gull og sølv. Det var verdt pengene, mente datidens skribenter.

«Hun er et objekt så sublimt og vakkert at min sløve penn ikke evner å beskrive det», skrev den amerikanske diplomaten og senere presidenten John Adams i 1770-årene.

image: Solgte land til USA, brukte pengene på klær

Da Napoleon solgte Louisiana til USA for 15 millioner dollar i 1803, brukte kona - keiserinne Josephine - opp halve beløpet på klær i løpet av de neste ti åra, skriver Thomas i Deluxe.

KONGEHUSENE SATTE STANDARDEN for luksus, og snart ville adelen ha samme bekledning som de kongelige.

Det var slik Louis Vuitton kunne gå fra å være et navn på en flittig og dyktig fransk koffertmaker til å bli betegnelsen på et luksusimperium.

Louis Vuitton ble født i 1821 og forlot som trettenåring hjemstedet for å søke lykken i Paris. Han gikk de 47 milene til fots, og brukte to år på å komme seg til hovedstaden.

Underveis livnærte han seg som stallgutt og kjøkkenhjelp. I Paris fikk han sjansen som lærling hos koffertmakermesteren Maréchal.

I 1854 åpnet Louis Vuitton sitt eget koffertverksted, hvor han revolusjonerte kunsten å bygge finere kofferter og bagasje.

VUITTON GJORDE LOKKENE flate, slik at koffertene enkelt kunne stables bakpå en vogn. I stedet for skinn brukte han kanvas, som var slitesterkt uten å få sprekker eller misfarging.

På 1800-tallet var koffertmakerens oppgave også å pakke for de rike og betydningsfulle. De store kjolene kvinnene i adelen bar, måtte pakkes på et spesielt vis. Og Louis viste seg å være en mester i akkurat dette.

I løpet av få år var Vuittons produkter og tjenester blitt så populære at han kunne ekspandere. I 1859 flyttet han virksomheten til et stort verksted i en forstad til Paris. Vuitton bodde over verkstedet, og i dag er leiligheten hans blitt museum.

Der kan man se utviklingen i Vuittons tidlige design - helt fra den første gråfargen som ble svært populær, og dermed raskt ble kopiert av konkurrentene.

Sønnen Georges designet det velkjente mønsteret med diamanter, stjerner, blomster og LV-monogrammet - nettopp fordi det skulle være vanskelig å kopiere. Louis Vuitton var også tidlig ute med å trykke merkenavn på produktene sine.

Flere moteskapere og luksushus vi i dag kjenner som glamorøse multi-million-konsern, startet som små håndverksbedrifter i Paris på denne tida. Juvelér og urmaker Cartier åpnet for eksempel for første gang i 1847, sju år før Vuitton.

MOT SLUTTEN AV 1800-tallet måtte kongehus verden over gi tapt for sosiale og blodige revolusjoner.

Samfunnene ble mer demokratiske, og den industrielle revolusjon gjorde oppfinnere og entreprenører like rike som de kongelige en gang var.

Dermed kunne det nå styrtrike borgerskapet endelig velte seg i samme luksus som kongelige og adelige hadde gjort noen år tidligere.

Å bruke penger har blitt den vanlige måten å befeste sin posisjon i samfunnet på, skrev den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblen i 1899. Formålet med å bruke penger var å vise omverdenen hvor vellykket man var, ikke egen lykke eller egne behov, mente han.

Veblen observerte pengene og makta som vokste i familier som CarnegieVanderbilt, Guggenheim og Rockefeller under den industrielle revolusjonen i USA.

De bygde enorme hus med tjenerskap i uniformer, akkurat som kongehusene hadde gjort bare et par hundre år tidligere.

I klesskapene hang siste mote fra Paris - blant annet den enkle elegansen i kjolene fra Coco Chanel.

LUKSUSMOTE-BRANSJEN I Frankrike talte i løpet av 1920-åra 300 000 arbeidere, som sydde og broderte kjoler med glitter, gull, perler og edelstener.

Louis Vuitton og hans etterkommere gjorde det stadig bedre, og ble det foretrukne bagasjevalget for stjernene i det gryende Hollywood-miljøet.

Cary Grant, Douglas Fairbanks, Ginger Rogers og Marlene Dietrich reiste alle med store Vuitton-kofferter.

Men framtida i luksusverdenen skulle verken ligge hos kongehusene, pengeadelen eller stjernene på Hollywood-himmelen.

Den gruppen som skulle få størst betydning for luksushusenes prioriteringer på 1900-tallet, viste seg å være middelklassen.

Nærmere bestemt den vanlige middelklasseborgerens drøm om en bit av det luksuriøse liv. Godt illustrert her av rapperen Kanye West, som selv vokste opp i den øvre middelklassen i Chicago:

I\'m Kan, the Louis Vuitton Don

Bought my mom a purse, now she Louis Vuitton Mom

Kanye West, «Last Call»

I morgen: «Duften av demokratisering»

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

LUKSUSGIGANT: I dag er Louis Vuitton Möet-Hennessy et globalt luksuskonsern som omsetter for milliarder. I anledning 150-årsdagen i 2004 åpnet Vuitton en ny butikk på Champs Élysées i «hjembyen» Paris.
ØKONOM: Formålet med å bruke penger var å vise omverdenen hvor vellykket man var, ikke egen lykke eller egne behov, skrev den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblen i 1899.
DRØMMEN OM LUKSUSVARENE: I amerikansk hiphop preges mange av tekstene av namedropping av luksusmerker som Dior, Chanel og Gucci. Her er Kanye West på Louis Vuitton-visning i Los Angeles sammen med sin daværende kjæreste Alexis Rainey.
HÅNDVERKER: Louis Vuitton dro til Paris som ung gutt og lærte seg å lage fine kofferter. Han bygde og pakket bagasje for de rike og adelige i Paris på 1800-tallet.
STILKONGEN: Kong Ludvig den fjortende bestemte selv hvilke snitt og stofflengder som var fasjonable ved hoffet sitt.
HELT I HOLLYWOOD: Utover på 1900-tallet gjorde luksusmerkene sitt inntog blant annet i USA. Hollywood-stjerner som Marlene Dietrich kledde seg i Chanel og pakket juvelene i bagasje fra Louis Vuitton.
GLAD I LUKSUSKLÆR: Da Napoleon solgte landområdet Louisiana til USA i 1803, brukte kona Josephine halvparten av kjøpesummer på klær de neste ti åra.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media