Som ei bombe

Selv med mat og drikke duger helten ikke.

PÅ NYTTÅRSAFTEN HAR vi gjerne lyst til å spise god mat. Men den gode maten er ikke det viktigste. Den kan til og med virke mot sin hensikt. Sitte inne og spise forseggjort mat og reflektere over året som gikk og at man nok en gang er ett år eldre uten å ha fått oppfylt sine drømmer - det er litt for eksistensielt utfordrende. Eller kjedelig, alt ettersom hvordan man ser det. Enten man elsker eller hater raketter og skrålende festing i klær som er utrolig dårlig tilpasset våre umulige værforhold, så er ikke det å spise kalvesteik og nippe til et glass årgangsvin helt kompatibelt med feiring av overgangen til et nytt år.

Jeg har en venn som alltid gråter på nyttårsaften. Til vanlig er han en sterk og traust mann med klare meninger og kjapp høyrehook. Men like sikkert som himmelen blir full av fyrverkeri og parkene fulle av fulle folk når klokka er tolv, står han der i dressen sin med en trofast liten bekk salte tårer rennende nedover kinnet. Og når jeg spør ham hvorfor han gråter, svarer han at det er fordi han ikke kan gjøre noe med det. Det nye året blir født og det gamle dør, enten han vil det eller ikke, og alt man kan gjøre er å gråte.

OG HAN HAR i grunnen rett. Du kan gjøre alt helt riktig. Du kan ha så fin mat, så god vin og hyggelige omgivelser som overhodet mulig. Likevel er nyttårsaften er et bevis på at selv med mat og drikke duger helten ikke. For tida kan ikke stoppes.

Men det er særlig ille nettopp hvis du gjør alt riktig. Det går bedre hvis man spiser bråkete og dustete mat som sier «Hei! Det er nyttårsaften! Ikke vær treig! Gjør noe moro!» Hvis vi kunne få Willy Wonka til å kjøre catering for oss, så hadde vi gjort det. Vi ville tyllet i oss masse champagne mens oompa-loompaene løp rundt med den ene ville kreasjonen etter den andre, og vi ville ikke brydd oss om det smakte mest godt eller mest bare rart, og om vi ble lilla i ansiktet. For nyttårsaften er best når vi kan flykte og glemme - både det som var og det som truer der i framtida.

DEN MEST PERFEKTE nyttårsmaten er - i tillegg til de vanvittige påfunnene i «Futuristisk kokebok» - litt overraskende å finne i den mest konservative delen av det ofte stive og formelle franske kjøkkenet. I «Guide culinaire», den enorme kokeboka til den franske hotellmatens far Escoffier, finner du for det meste mat som er like kjedelig, konvensjonell og overlesset med fett som de på fleste luksushoteller. Men oppi det hele har Escoffier også inkludert en rekke oppskrifter som går under tittelen «à la norvegiènne», på norsk vis, og dette er mat som viser at også franskmennene tør å leke med maten.

Ta for eksempel Oranges à la norvègienne - appelsiner på norsk vis - som er akkurat slik tullemat som kan gjøre oss i stand til å møte det nye året med et smil. En appelsin er hult ut og fylt med iskrem. Isen blir dekket med pisket eggehvite med masse sukker - en marengsrøre - og deretter bakt i ovnen til marengsen begynner å bli sprø og brun oppå, men ikke så lenge at isen smelter. Det er revolusjonerende og enkelt på samme tid. På samme måte som vi er fulle av forventning og samtidig vemod, festlystne, men også hypp på å bare gjemme oss bort, er denne pussige «norske» retten både luftig og søt, frisk og fyldig, varm og kald. Og i motsetning til oss klarer den å kombinere alt dette helt uten å være ambivalent, eller begynne å grine. Det er ikke noe «på den ene side,» «på den andre side», bare en feiring av at ting er forskjellige og at det er nettopp det som er interessant. At franskmennene ikke har turt å ta æren for en slik genial kulinarisk oppfinnelse og i stedet skylder på oss, er noe vi bare får ta til oss. Og feire.

ORANGE À LA NORVÈGIENNE

Dette er en oppskrift jeg har hentet fra Escoffiers store kokebok Guide culiaire.

Det er absolutt best om du lager din egen iskrem. Det er i grunnen mer enn nok marengs her til å lage minst dobbelt så mange porsjoner, men min erfaring er at det er bedre å lage litt mye. Resten kan brukes til å lage stive marengs - form dem til topper og bak i ovnen ved 120 grader til de er sprøe utenpå og fortsatt litt seige inni.

Nok til 4

4 appelsiner

4-6 dl iskrem, gjerne en kombinasjon

mellom vaniljeis og appelsinis

3 eggehviter

150 gr melis eller finmalt sukker

evt isbiter eller knust is

Pisk eggehvitene i en metallbolle. Tørk av metallbollen og visp med et kjøkkenpapir dynket i eddik eller sprit - det løser opp fett og gjør at eggehviten kan ta opp i seg mer luft. Visp eggehviter til du har en stiv, hvit, luftig krem. Når du tror den er ferdig, kan det være lurt å fortsette litt til - i motsetning til krem skiller ikke eggehviten seg. Vend forsiktig inn sukker eller melis.

Skjær toppen av appelsinene og skjær ut mesteparten av fruktkjøttet med en skarp kniv. Fyll hulrommet i appelsinene med iskrem. Dekk til med et lokk av marengs.

Forvarm ovnen til 200 grader, bruk grillelementet. Legg appelsinene i langpanne eller en liten metallform. Legg gjerne isbiter rundt appelsinene, så de forblir kalde. Stek i ovnen til marengsen har blitt brun og sprø på toppen. Den vil fortsatt være myk inni, men deilig og varm.

OMELET NORVÈGIENNE

Dette er en variasjon over samme tema. Kald iskrem er stablet i en slags pyramideform og gjemt under et lag av marengs og stekt i ovnen, slik at desserten blir varm og litt sprø utenpå og kald og deilig inni.

Ettersom marengsen er den samme som i oppskriften over, bruker jeg den som utgangspunkt her uten å gå gjennom tilberedelsen på nytt. Det kan være godt å vende inn litt vaniljefrø i marengsen, eller noen finmoste jordbær eller eventuelt litt sjokoladepulver - eller alle delene.

Jeg prøver å blande noen bær og kanskje noen deilige sjokoladebiter inni iskremen så det blir mer variasjon mens man spiser. Noen biter Daim som er smeltet sammen med kokesjokolade og litt fløte er godt.

Jeg kjøper sukkerbunnen, for jeg synes uansett at det viktigste er at den fungerer som isolasjon. Den er aldri særlig spennende å spise.

iskrem

bær

sjokolade

sukkerbunn

pisket eggehvite med sukker/

marengsrøre (se oppskriften over).

eventuelt smakstilsetninger til marengsen, sjokolade, moste jordbær, vaniljefrø.

La iskremen stå i kjøleskapet eller romtemperatur til den er myk og lett å forme. Bland inn sjokolade og bær og forsøk å forme den til en slags pyramide. Et annet alternativ er å ha den i en dyp bolle. Sett isen tilbake i fryseren så den stivner igjen - hvis du har tid.

Forvarm ovnen til 200 grader. Bruk varmluft, hvis du har.

Plasser ispyramiden oppå sukkerbunnen. Dekk til med et tjukt, forholdsvis jevnt lag marengsrøre. Bak i ovnen i 5 til 8 minutter, til marengsen begynner å brune, men ikke så lenge at isen inni smelter.

Nyttårsmat: Hul ut noen appelsiner og fyll med iskrem. Legg marengs på toppen.