Sommer i parken

Det hviler en herskapelig atmosfære over Madserud Gård. Det gjelder grytene også. Uten at Toppen Bech er å se.

KOM, BLI MED en tur i parken. Det er ennå sommer, hvisket Robinson innsmigrende.

Og det var ikke en halvliter på Herregårdskroa den matglade hadde i tankene, men en aftens på Madserud Gård, under Frognerparkens høye trær, og med Galleri Brandstrup som kulturelt alibi i andre etasje.

Det står ikke til å nekte at det er en litt fornem opplevelse å innta den herskapelige, ferskengule murvillaen med stukkaturtak og høye vegger, vide dører og kjølig, opphøyet atmosfære. «Som å skritte inn i en engelsk, romantisk komedie med kniplinger og damask,» kommenterte Dagbladets testpanel etter første besøk i fjor sommer, da de gavmildt drysset fem stjerner for maten og seks for miljøet. Nå var de spente på om inntrykket ble bekreftet.

- Riktig et sted for matsnobber, ertet Fredag, og insisterte på at første akt skulle utspilles på verandaen med et kaldt glass i hånda og ei pute i ryggen.

Og det kler utvilsomt strøket.

DAGENS SISTE SOLSTRÅLER sildret gjennom løvverket mens Robinson & Fredag lyttet til kelnerens entusiastiske foredrag over dagens femretters meny (kr 585), som blir komponert hver dag ut fra råvaretilgangen.

For de litt mindre sultne var det mulig å plukke fritt blant rettene, mot et lite avslag i prisen. Fredag gikk for en treretters, bestående av østerssuppe, Stange-kylling og sorbet som avslutning, mens Robinson lot seg lokke av stedets «østersskole», som skulle innebære et nytt foredrag fra den hyggelige, unge servitøren:

- Vi serverer gigaøsters fra Marennes i Frankrike, som er modnet i tre forskjellige aldersklasser. De har altså gått i spesialbasseng i fire, åtte og tolv uker. Tar du f.eks. to av hver, vil du nok kjenne forskjell, sa han og slo om seg med franske vendinger som Fin de Claire, Speciales de Clair og Perle Blanche.

- Fint skal det være, repliserte Robinson tørt mens herskapet ble bedt om å innta plassene inne, men mildnet fort da to glass med strågul Crochet Sancerre kom på bordet for å følge forrettene.

MENS DE VENTET på østersen, kom en behagelig overraskelse fra kjøkkenet, et vaktelspeilegg med løyrom.

- Er det ikke påfallende at små ting har mest smak, sa Robinson, akkurat som markjordbær mot hagejordbær. Dette smaker jo som egg gjorde i gamle dager!

Robinson var også begeistret for suppa, som var meget kremet, full av smak, med et fiskestykke og østers som ikke lenger var rå. Mens Fredag tygget og delikaterte seg med rå østers {ndash} og mente å konstatere en stigning i smaken fra de yngste til de med mest fartstid.

- Er de seige? undret Robinson, som var vant til at Fredag slurpet østersen rett ned.

- Nei, men Trond Moi har sagt at østers skal tygges fem ganger for å få fram smaken. Nå får jeg ikke vite om det skyldes hans råd eller de franske østersene, eller kanskje begge deler, men dette smaker av mer enn hav, smattet Fredag fornøyd.

Til hovedrettene, kylling og laurbærposjert kveite, fant kelneren en kraftig norditaliener, en Roero Arneis Trinita. Et meget godt valg, mente Fredag, som gikk løs på et perfekt tilberedt fiskestykke, med følge av tomatkompott surret med sure agurker og ansjos i herlig smaksharmoni. Kyllingen til Robinson sto ikke tilbake.

- Hva har de gjort med den? Dette sma-a-aker jo kylling! Og så med trøfler og skogsopp, kjempenam! (Det viste seg at de hadde pakket den inn i ei hinne fra parmaskinke, noe som ga ekstra saftig kjøtt.)

ET HYGGELIG TREKK er at man ikke må kjøpe ei hel flaske vin, men betale en femtepart for hvert glass. Det blir likevel dyrt nok på hovedstadens fornemste vestkant.

- Jeg lurer på hvorfor norske restauranter serverer varmt karaffelvann, det skal være iskaldt, sa Fredag. Det var den eneste innvendingen de kunne ha på måltidet, som ble avsluttet med en sorbet og en granité ute i hagen. De rundet av med et glass Spätläse dertil og mente de kunne leve godt som herregårdsbeboere.

- Neste gang kommer vi tidligere, de har en variert og rimelig lunsjmeny som de serverer i hagen fram til klokka 18, sa Robinson.

- Og har du sett hva 0,5 l pils koster? 54 kroner! Stikk den!

- Ja, det er kanskje det beste tipset for strøkets beboere som har tapt penger på aksjeraset. Det smaker jo litt av fordums storhet, dette stedet. Men maten og servicen er på topp, mente Fredag.

En stikkprøve på lunsjmenyens fiskesuppe til kr 95 et par dager etter vakte ikke samme begeistring, den besto mest av høvlet purre, noen små fiskebiter og fire reker og fikk karakteristikken «skvipete».

- Dette kan de gjøre bedre, selv om det er en billigvariant, sa Robinson skuffet.

Herskapelig: Fiffent hus på nedsiden av Frognerparken med nydelig mat som kler omgivelsene.