Sommer på Skipper\'n

Besøk en sørlandsby som bare ligger en knapp times busstur fra Oslo.

«DRØBAK ER STEDET for hygge og glede», jublet Fredag en dag sola skinte sjenerøst på både innbyggere og tilreisende i den idylliske sørlandsbyen, som en gang må ha revet seg løs og drevet inn i Oslofjorden. Fredag har besøkt småbyen før, på konsertaften, og kunne fortelle Robinson at Drøbak nok er den mest besungne byen i hele landet.

- Byen er full av patrioter, spesielt om sommeren, selvfølgelig, når befolkningen dobles. Det har ført til mange viser. - Ikke rart at folk trives her på Skipperstuen i hvert fall. Flott beliggenhet rett ovenfor molohavna, med utsikt til båter, fjorden og akvariet, sa Robinson.

- Her har det skjedd en viss fornyelse, forstår jeg? Fra hvitmalt og jovialt til hvitmalt og minimalistisk?

- Først og fremst er den blitt mer tilgjengelig. Tidligere kunne stedet være stengt, selv på varme sommerdager, når folk vil sitte ute under epletrærne med et kaldt glass, sa Fredag, som agerte kjentmann. - Nye koster har overtatt. La oss kikke på menyen.

MENYEN VAR PREGET av nærhet til havet: Østers, blåskjell, skalldyrfat, boullabaise, laks og kveite. Men den inneholdt også kjøtt av and, lam og gjøkalv.

- Ikke kråkeboller? Enda det er en egen sort som heter droebachiensis, klaget Robinson en smule ironisk, men gikk i stedet for rosmarinstekte kamskjell.

Fredag falt for varmrøkt, grillet laks fra egen røykovn til forrett. Litt misfornøyd var de riktignok med plasseringen på et lite tomannsbord langt fra vindu og utsikt, men alt annet var bortbestilt til større selskaper, fikk de høre.

- Nesten litt sterilt her, hvisket Fredag etter at servitøren hadde tørket av karbonbordet uten duk.

- Nokså stilig, synes jeg, svarte Robinson, og kikket forgjeves etter brød og vann. Husets portugisiske hvitvin, Prova Regia (57 kr glasset), mildnet sinnet, og maten kom fort på bordet.

- Lekker laks, veldig lett røkt, bløt, med en litt rå kjerne. Godt tilbehør med knasende store perler av rogn og pestokrem, roste Robinson. - Hvordan er kamskjellene?

- Litt for seige i konsistensen, sa Fredag. - Jeg liker dem bedre sprøstekt utenpå og nesten rå inni. Tilbehøret, en friskgrønn ertepuré, står fint til. Men en brødbit hadde ikke vært av veien. Og hvorfor står ikke salt og pepper på bordet?

VINEN TIL HOVEDRETTENE satte servitøren på prøve. Herskapet ønsket stekt kveite og andelår og ei flaske vin som gikk til begge retter, ettersom utvalget av vin i glass var minimalt. Hele vinmenyen var oversiktlig, med knapt 30 viner, relativt hyggelig priset.

- Går dere for rødt, vil jeg anbefale en tøff amerikaner, en Fetzer Valley Oaks Zinfandel, sa kelneren.

Prisen var 355 kroner, som er tre ganger polpris, og igjen ble maten servert upåklagelig rask.

- Det var et heldig valg til fisken, som er hvit over og svart, sprøstekt på skinnsiden. Den er allerede ledsaget av rødvinssjy, asparges og poteter. Jeg går ut fra at vinen passer også til andelår? spurte Robinson.

- Helt prima, og kjøttet er deilig sprøtt utenpå, mørt og saftig inni. Se, med Hasselback-potet til, det er lenge siden jeg har smakt, sa Fredag, som kunne tenkt seg litt mer saus, smakt til med timian. - Jeg synes både kokken og servitøren har gjort en bra jobb.

- Det skulle bare mangle, mumlet Robinson, som oppdaget at restauranten har en barnevennlig stil, med lekebord i et hjørne og egen barnemeny.

TIL DESSERT kunne de by på et utvalg av hjemmelaget is og sorbeter. Det havnet hos Robinson, mens Fredag gikk bananas med Desserttallerken Skipperstuen, bestående av en liten crème br{lée, en liten sjokoladekake, en iskule, to sorbeter pluss marinerte frukter og bær:

- Dette var en herlig avslutning. Jeg synes den fortjener en konjakk. Så synd det ikke går en båt hjem til hovedstaden. Den grønne bussen er ikke like sjarmerende! sa Fredag.

Robinson så litt mer sporty på det:

- Drøbak er alltid en bussreise verd!

Kjølig og hvitt: Den folkelige Skipperstuen har fått en urban fornyelse. Uteserveringen har egen meny med smørbrød, salat og kaker.