Jeg får ofte spørsmål om jeg ennå sørger over Nini. Ja, svarer jeg da, det gjør jeg. Jeg vil sørge over datteren min så lenge jeg lever, og det synes jeg er rett og rimelig. Mange reagerer på svaret mitt med å trøste, og å si at det sikkert går over med tid og stunder, tiden leger alle sår.

Sannheten er at jeg ikke har lyst til at sorgen skal gå over. Jeg håper å få leve med den resten av livet. Både Karin og Nini sto meg så nær at jeg pleier sorgen ved å tenke på dem hver eneste dag. For sorgen gir meg noe viktig. Den gir meg en følelse av nærhet til dem.