Sørlandstrollet

Får du se musiker og skuespiller Helene Bøksle (25) danse, kommer du til å gape. Av latter.

-  DU VET HVOR Sørlandet egentlig slutter? spør Helene Bøksle (25).

De blå øynene glitrer. Hun har akkurat lagt ut om hvor fantastisk det er å bo i Kristiansand, og hvor deilig det er å tilbringe sommeren ved sjøen i vår sørligste landsdel.

-  Uff, jeg kan vel ikke si det, da står jeg i fare for å fornærme folk.

HELENE BØKSLE HAR en travel sommer. Debutalbumet hennes «Elverhøy» er solgt i over 19 000 eksemplarer. Plata er inspirert av viser og folkemusikk og har slått an både blant kritikere og folk flest. Nå farter «Norges nye rikshulder» land og strand rundt på Norgesturne. I går deltok hun på olsokfeiringen i Gildeskål, i morgen holder hun konsert sammen med Vamp og Bjørn Eidsvåg i idylliske Ravndalen like utenfor Kristiansand.

-  Jeg liker å komme til steder der hele lokalbefolkningen står sammen for å arrangere en konsert. Det er viktig ikke å glemme små plasser, sier Helene.

Selv har hun mye av æren for at Ravndalen nå blir brukt som konsertsted. Denne høsten setter hun opp sin egenproduserte forestilling her for tredje gang. Det første året kom over 1000 mennesker, i fjor kom det dobbelte. Forestillingen, som i likhet med plata heter «Elverhøy», bygger på en fortelling av H.C Andersen. «Elverhøy» er eventyrstedet der danske alver lærer norske troll å danse.

-  Jeg er nok utstyrt med en ekstra porsjon fantasi. Jeg har alltid vært fascinert av eventyr og alver.

-  Du tror alver finnes?

-  Man må jo det.

-  Seriøst?

-  Jeg tror det finnes gode ting rundt oss som vi ikke ser. Vi bør våge å tro på eventyrene, hvis ikke blir livet veldig trist og kjedelig. Jeg er fascinert av det å tørre å drømme seg bort, det er det jeg prøver å få folk til å gjøre med forestillingen min.

Konserten med Vamp og Bjørn Eidsvåg er som en drøm som går i oppfyllelse.

-  Jeg føler jeg har fått hele godteposen. For ti år siden maste jeg på pappa om å få lov til å være med å spille på brygga.

HUN HAR VOKST OPP et stykke utenfor allfarvei. I hjemmet på Frydnes, innerst i Harkmarksfjorden ved Mandal, krydde det av musikere som kom på besøk. Lekekamerater var det færre av.

-  Drømmen var å bo i ei blokk der det bare var å ringe på nabodøra for å finne noen å leke med. Nå er Frydnes det fineste stedet jeg vet om. Huset ligger 15 meter fra vannet, så det er bare å hoppe rett ut etter du har tatt badstue.

-  Badstue er fryktelig varmt?

-  Det er en kunst. Du må fyre den opp til 100 grader, og ta den på returen.

Helene er en ivrig badstuetilhenger. Som barn dannet de tre brødrene hennes badstueklubben DGBG - «De Glade Badstueguttene». Helene ville også være med og tvang dem til å legge til «og jenter». Dermed ble klubben hetende DBGB - OJ (uttales «Oh Yeah»).

Foruten bading og badstue var musikk og barneteater en viktig del av Helenes barndom. Som spedbarn sov hun best under pianoet, som niåring fikk hun undervisning av kvederen Anne Karin Kaasa. Med en far som er visesanger og mor som er dramapedagog, er det kanskje ikke rart at 25-åringen valgte scenekunsten som levebrød.

-  Noen andre alternativ har jeg egentlig aldri hatt. Hva skulle det ha vært?

SITT FØRSTE GJENNOMBRUDD fikk Helene i rollen som Hedvig i «Vildanden» ved Agder Teater i 2003. Da sto hun på scenen sammen med kjente skuespillere som Lasse Kolstad, Eirik Hivju og Finn Schau.

-  Det var en grusom påkjenning og en fantastisk periode. Det var på den tida at foreldrene mine skilte seg, og jeg fikk ut mye sorg og triste tanker på scenen.

Helene ser ikke bort fra at hun vil stå på teaterscenen igjen, men nå er det musikken hun vil satse på.

-  Jeg har fått mer selvtillit når det gjelder å lage egne låter og har skrevet mye nytt i løpet av sommeren. I kveld skal jeg faktisk i studioet til Askil og jobbe med noen demoer.

Askil har Holm som etternavn, og er kjent som en av de fire «nye gitarkameratene». Han var i flere år Helenes kjæreste, men forholdet tok slutt for kort tid siden.

-  Heldigvis er vi gode venner slik at vi fortsatt kan jobbe sammen, sier Helene.

Holm har hjulpet til med tekst og melodi på flere av sangene på Helenes debutplate. Dermed ble også han rammet av den sviende kritikken Norsk Folkemusikk- og Danselag (NFD) kom med rett etter platelanseringen. Organisasjonen mente Helene Bøksle & co. måtte fratas komponistrettighetene til sangen «Natta vi har», fordi den er en tradisjonell folketone. I tillegg mente de at Helenes versjon var plagiat av en innspilling som Agnes Buen Garnås og Jan Garbarek gjorde på 1980-tallet.

-  Jeg vil ikke si så mye om det, den saken har jeg lagt bak meg. Men det er klart at anklagene var et skår i gleden. Heldigvis er vi blitt fullstendig frifunnet av TONO, sier Helene. Stemmen blir lav, det er tydelig at hun konsentrerer seg for å ikke si noe upassende. «Det er urimelig å gå så sterkt ut i offentligheten med beskyldninger mot Helene Bøksle og mot TONO som Norsk Folkemusikk- og Danselag har gjort. Det styrker vår tro på at andre motiver ligger bak enn vernet om opphavsretten», skriver TONO på sin hjemmeside.

Bortsett fra feiden med NFD har Helene fått ros fra de fleste hold. «Innbydende og inderlig sang», skrev Aftenpostens plateanmelder, «En oppvisning i stemmebeherskelse» var dommen fra Dagbladet.

-  Du har hatt suksess på flere fronter, er det noe du ikke er flink til?

-  Jeg danset ballett i mange år, men følte meg aldri helt vel i tåspissko og ballettdrakt. Det er faktisk slik at når vi har fest, så er det fast post på programmet at jeg skal danse. Da begynner alle vennene mine å le, og festen er i gang.

Helene ler høyt.

-  SKAL JEG FORTELLE hvor Sørlandet slutter? spør hun plutselig. Det skøyeraktige blikket er på plass.

-  Vilhelm Krag sa at hvis du legger ei kald flaske hvitvin i ei kjerre festet til en hest, og sender hesten nordover fra Kristiansand, så slutter Sørlandet der hvitvinsflaska begynner å bli lunken.