Sosialistisk kremmer

Anders Heger (47) er forleggeren som fikk en afghansk bokhandler til å legge høstferien til Norge. Innimellom bøkene strikker han genser og baker boller.

HATER ÅSNE VELDIG MYE NÅ.{ndash}Dette skulle egentlig ha vært en fredelig høst, sukker Anders Heger og skuer tålmodig utover alt det ugjorte. Vi er på Rodeløkka, en vakker trehusbebyggelse mellom teglsteinsbygårder, betongblokker og fabrikker på Oslos østkant. Lissom-østkanten , som Heger selv sier. Det er her i to små hus tett i tett at han bor med sin jordmorkone og noen av sine fem barn. Eiendommen ser ut som en byggeplass. {ndash}Det sprakk jo for svarte! Jeg har ikke tatt i en hammer på flere uker.Han hadde permisjon for å snekre og skrive. I det lille sørvendte arbeidsrommet, under en plakat av Che Guevara, skrev han på den store biografien om Henrik Ibsen. Den unge apotekerlærlingen i Grimstad hadde nettopp levert fra seg det tre akter lange dramaet «Catilina» og var i ferd med å bryte opp fra småbyen, da VGs førsteside grein fra stativene: «Hater Åsne veldig mye nå». Dermed slapp forfatteren og snekkeren Anders Heger hammer og penn, og direktøren i Cappelen gikk ut i krigen. Og for en krig, ja, det er aldeles unødvendig å rippe opp i det hele, men selv i dette landet er det sjelden vi opplever en slik hissig røsking og risting i pidestallen. {ndash}Sett at du ikke var forleggeren til Åsne Seierstad...{ndash}...ville jeg forsvart boka hele veien, sier Anders Heger, aldeles på autopilot. Han skyter konsekvent fra hofta i disse spørsmålene. {ndash}...ville du hatt et annet syn på bokhandleren i Kabul?{ndash}Også i min posisjon kan man godt forstå at bokhandleren er sint og frustrert. Men når dette kobles til et standpunkt om å stoppe boka, ja, for en forlegger er det utenkelig. Så kan vi ta spørsmålene om han er forulempet og føler seg utlevert. Det er greit, men det er et annet knippe av problemstillinger enn dem som er reist. {ndash}Ville du stilt deg annerledes til de problemstillingene dersom du ikke var bokas forlegger?{ndash}Mmm... Han drar på det. {ndash}...mmm...Han drar oppsiktsvekkende lenge på det. {ndash}...mmmnei. Jeg tror ikke det, men det er umulig å vite, også fordi det er så tåket landskap. Det er blitt sagt og påstått så mye. Jeg mener og det har jeg alltid ment: Dette er en viktig og riktig bok. Jeg ville gjort det samme en gang til. {ndash}Med noen endringer?{ndash}Jo, noe småtteri her og der. Etterpåklokskap er ikke noen dårlig form for klokskap. Men de store valgene står vi for. ANDERS HEGER ER STERKT PREGET av at han vokste opp i et pent møblert hjem på Oslos vestkant. Han ble arbeiderkommunist, miljøaktivist og gatedemonstrant. Han har et lengre opphold i fengsel etter demonstrasjoner mot utbyggingen av Altaelva, samt noen netter i glattcelle. Selv i dag strutter han av stolt trass når noen nevner hans fengselsopphold. {ndash}Du har et tilsynelatende manisk behov for å ta avstand fra vestkanten? {ndash}Jeg er nok blitt rundere på mine gamle dager, men jeg mener, eller mente, at det ble tenkt langt mer originale tanker svært mange andre steder i dette landet enn hos den norske overklassen. Dette var før vi fikk den såkalte turbokapitalismen, før Røkke for å si det sånn. Nå kan man ikke lenger si at det ikke tenkes originale tanker, men kvaliteten på dem kan diskuteres. {ndash}Du sa en gang at Norge har den dummeste overklassen i hele verden?{ndash}Det der var noe jeg skrev i en artikkel på slutten av 80-tallet, og siden har det fulgt meg som en nemesis, og dukker opp i slike intervjuer som dette. Det som gjør det vanskelig for meg å si det der, er at dels kommer jeg selv fra overklassen rent sosiologisk, dels er jeg jo ingen fattiglus. Derfor sitter det utsagnet litt fast i halsen. {ndash}Hva sier din mor når du sier sånt?{ndash}Mamma bor fortsatt på Ullern, og jeg tror at hun ikke liker at jeg sier det. Jeg vet at hun ikke liker det. Så har jeg også sluttet å si det. ALDRI ET INTERVJU med Anders Heger uten noen linjer om hans mor. Som det står i leksikon, ikke i Cappelens leksikon, der står det intet, men i Aschehoug og Gyldendals Store Leksikon: «Wanda Heger (Hjort) f. 9. mars 1921 i Oslo, norsk motstandskvinne, sosionom, datter av Johan B. Hjort.» Under krigen ble hun deportert til Tyskland med sin far og gjorde, som det står, «en glimrende innsats for landsmenn i konsentrasjonsleirene, ved formidling av brev og beskjeder, forsendelser av matvarer og medisiner». Hans mor er av tysk adelsslekt, hans far av norsk husmannsslekt. Hegers skarpe, aristokratiske nese tilskriver mange morssiden, men selv mener han bestemt den stammer fra farssiden. {ndash}Mutter\'n var jo raddis. Jo, ærru gæren, hun var jo kjemperaddis. Fatter\'n var apolitisk, men anarkist av legning, sier Heger. {ndash}Hva fikk du med deg hjemmefra? {ndash}Toleranse og begeistring for at jeg var der. Og fra min mor en sterk etisk bevissthet. Det spiller en rolle om du gjør noe riktig eller gærent.Denne sterke etiske bevisstheten har Anders Heger klart å videreføre til sine barn. En av hans døtre er på Kola for Natur og Ungdom, en annen er leder av Oslo Rød Ungdom. {ndash}Jeg blir jo mer og mer radikal, jo eldre jeg blir, og det tror jeg er naturlig. Ideen om at man vokser seg til et konservativt livssyn, er grunnleggende gal, sier Heger. Han vurderer om han skal tenne seg en sigarett eller ei pipe. {ndash}Det er et sitat som er tillagt Arnulf Øverland, om «at den som ikke er radikal i sin ungdom mangler hjerte, og den som ikke er konservativ i sin alderdom mangler hode». Dette er fikst sagt, og slike fiksheter har en tendens til å bli repetert som en sannhet. Men det er galt! Galt ropes ut i en nesetrang fistel. Han fyrer opp pipa. {ndash}Hvorfor skal ikke hjertet vokse etter hvert som man blir eldre? Hvorfor skulle det ikke tilknyttes hode å være radikal? Jeg må si at den som ikke er radikal i vår verden, er blind på hjertesiden og dum på løsningssiden. Såpass tro må man ha på menneskene at vi vokser oss til dypere innsikt. Toleranse, for eksempel, den vokser med alderen, den avtar ikke, fordi man rett og slett lærer at det er flere måter å gjøre ting på. Snakker man med gamle mennesker, er de ofte mer vidsynte enn unge mennesker. {ndash}Ikke når man snakker om innvandring.{ndash}Det kan du si, men det er fordi de gamle mangler den erfaringen. Unge innvandringstilhengere i dag vil ikke vokse seg til å bli innvandringsmotstandere. Nei, i sinnelag blir mennesker åpnere og åpnere, jo eldre man blir. Bare ta en bolle, sier Heger. Det høres mer ut som en kommando enn en oppfordring. På bordet står en skål med boller fulle av rosiner, sukater og sjokolade. Han har bakt dem selv. {ndash}Som Mykle sa: Enten er man sosialist, eller så er man kjøtthue. Riktignok har det vært en del uheldig eksperimentering de seinere år, men tanken om sosialismen er av de største tanker menneskeheten har tenkt. Det mente jeg da jeg var 18, og det mener jeg kanskje enda sterkere i dag. Samtidig står jeg i en posisjon der jeg er direktør i et multinasjonalt konsern. Pause. Han venter på motstand. {ndash}Så spør folk meg: Blir du ikke schizofren av det? Pause.{ndash}Og da svarer jeg: Nei, det blir jeg ikke. Og da må man bare ta meg på mitt ord. Man kan godt være motstander av det kapitalistiske grunnsystemet, men man kan ikke finne sin overlevelsesstrategi i å være motstander. {ndash}I det stille arbeider du for å avskaffe kapitalismen? {ndash}Jeg er sosialist, ja. Synes du det er rart? {ndash}Altså, avskaffing av kapitalismen blir kanskje litt...{ndash}Voldsomt? Det var der vi dummet oss så kapitalt ut på 70-tallet fordi vi trodde dette skulle skje i vår levetid. Det betyr ikke at dette er et prosjekt vi skal gi opp. {ndash}Hvordan ser din sosialistiske utopi ut?{ndash}Den sosialistiske utopi er beskrevet aldeles utmerket: Fra enhver etter evne, til enhver etter behov. Som modell er jo dette det beste. Det er ingen som tror at en direktør med lønn på fire millioner, jobber ti{ndash}tjue ganger mer enn en industriarbeider.Han stanser opp, venter. {ndash}Nå skal du si: Men du har en lønn som ligger skyhøyt over gjennomsnittet? Og da svarer jeg: Jo, jeg ser paradokset i at jeg tjener mye, men jeg må få lov til å være radikal selv om jeg tjener penger. Hva slags logikk er det? Man kan ikke gjøre sin politiske overbevisning til et spørsmål om privat inntekt. Det er en avsporing. Du vil ikke klandre en fattig industriarbeider for å være konservativ? Han tenker seg om et øyeblikk. Tar en rask bit av bollen. {ndash}Jeg ser jeg beveger meg inn i en farlig retorisk felle her. {ndash}Skal vi heller snakke om bøker? {ndash}Ja! ANDERS HEGER JOBBET som humorist i radioen før han kom til forlagsbransjen. {ndash}Jeg tror jeg...Han patter på sin pipe, nøler, velger tenksomt sine ord. {ndash}...etter hvert...må... kunne si at jeg har tid nok på baken til å si at jeg er en rimelig god forlegger. {ndash} Rimelig god ! Du har selv karakterisert deg som en svinaktig god forlegger?{ndash}Ja vel. Ok. Jeg tror at jeg er en svinaktig god forlegger. Det kan virke arrogant å si det rett ut, men det er som jeg sier: Arrogant har jeg alltid vært.Pause. {ndash}Bare drikk kaffe! Jeg drikker kaffe hele tida. Bortsett fra enkelte bokhandlere er det få som vil bestride at Anders Heger er en svinaktig god forlegger. Han omgir seg med en misunnelsesverdig stall av forfattere: Lars Saabye Christensen, Ingvar Ambjørnsen, Torgrim Eggen, Karin Fossum og Erik Fosnes Hansen. {ndash}Hva er egentlig en svinaktig god forlegger?{ndash}Jeg vet ikke om jeg vil klebes til dette svinaktig god. Jeg vil gjerne være det, men jeg vil helst ikke at jeg skal ha sagt det selv. Men en god forlegger? Det er en som tenker 20 års perspektiv og vite at selv det er kort tid. Det farligste i denne bransjen er å begynne å tenke i budsjettsykluser. Fra år til år. Når det skjer, står forlaget foran sin undergang. Budsjettsyklusen er så sterk, så styrende, mens det vi lager er så langsiktig. Først etter 20 år kan vi se om det vi gjorde var riktig. {ndash}Er du en svinaktig god leder også?{ndash}Nei, det er jeg ikke. Ikke som personalleder. Du har jo selv sagt at jeg kan virke arrogant. {ndash}Nei, det er det faktisk du selv som har sagt. To ganger. {ndash}Jo, men du nikket og smilte da jeg sa det. Men jeg tror nok at jeg kan være vanskelig å komme i kontakt med. {ndash}Det sies også at du kan bli veldig sur?{ndash}Hvem har sagt det? Jo, jeg kan være forferdelig sur, ja. Ekstremt sur. Jeg registrerer at det er mange mennesker som ikke er sure på den måten, og det misunner jeg dem. Jeg kan også bli sint, og det er det jo nesten ikke aksept for i våre dager. I hvert fall ikke når man er sjef, en sint sjef er dypt uprofesjonell. Men jeg kan også være i ekstremt godt humør, og smitte den veien også. MOBILTELEFONEN RINGER igjen, det er ikke første gang. Mens han snakker, noterer han på baksiden av Dagens Næringsliv. I bjelkene under taket henger engler fra Kina og tøfler fra Pakistan, på veggene kniver fra Jemen, skyggedokker fra Indonesia og et buddhistisk bønnebilde fra Nepal. Der et maleri hans oldemor har malt, der en maske hans far tok med seg da han jobbet som lege i Biafra, der en piggtråd fra Auschwitz. Han legger mobilen ned. {ndash}Hvor var vi? {ndash}Jeg skulle ta opp din arroganse: «All arroganse har sin rot i dumhet»? {ndash}Er det jeg som har sagt det? Det er virkelig godt sagt. {ndash}Er det egen dumhet eller er det andres dumhet?{ndash}Egen dumhet. I møte med andre skal du selvfølgelig ikke tro at du er noe. Det handler om å se den andre, og hele tida ha åpning for at den du møter er bedre enn deg, klokere enn deg, at du har noe å lære. Enkel matte tilsier at det er femti prosent sjanse for at den du møter er mer intelligent enn deg. Ut fra egen interesse bør man ikke blokke ut at man kan ha noe å lære. Arrogansen er den holdning som blokkerer dette, følgelig har den sin rot i dumhet. {ndash}Men når man har møtt mennesket og fått bekreftet at man faktisk er mye smartere. Kan man da skru på arrogansen?{ndash}Ja, men da utelukker du muligheten for at du faktisk kan lære noe av dem som er dummere enn deg. DEN SOM HAR LYST å vite mer om familien Hegers gjøren og laden, kan logge seg inn på www.aheger.com. Det er Anders Hegers hjemmeside, der du kan lese alt han har skrevet og ment i sitt liv. Det er ikke lite. Der ligger det også bilder av hytta på Tjøme, bikkja Frigg, hans kone Nanna og alle de fem barna.{ndash}Å få mange barn var nærmest en del av dealen. For det første kommer jeg fra en barnerik familie, for det andre liker jeg store forsamlinger bedre enn små. Og for det tredje liker jeg barn. {ndash}Hvordan får du tid til alt ved siden av å oppdra fem barn?{ndash}Jeg har en kone som er enestående i sin arbeidsevne. {ndash} I sin arbeidsevne? {ndash}Hun er enestående på andre måter også, men det er privat. Hun er jævlig arbeidsom. Vanvittig. Han nøler.{ndash}Grunnen til at jeg nøler, er at det nå fort blir sånne fraser: Min kone er enestående, har gjort alt hjemme. Vi har vært sammen om det, men om begge hadde vært som meg, ville det nok ikke ha gått. {ndash}Hun gir deg god plass? {ndash}Ja. Jeg blir jo manisk når jeg først begynner med noe. Bærplukking. Treskjæring. Snekring. Vedhogging. Hjernen min er innrettet sånn at jeg går inn i én ting av gangen, og klarer ikke å stoppe før jeg eventuelt penser meg over på noe annet. Det er et slags hyperaktivt element. Det fine er at jeg får gjort mye på den måten. {ndash}Du er flink å konsentrere deg? {ndash}Tvert imot. Jeg har en kulelynhjerne. Jeg må gjøre én ting og tenke på noe annet. Og som min far, må jeg alltid gjøre noe. Jeg så ham aldri uten en hammer. Selv måtte jeg til slutt lære meg å strikke. Jeg ble så gæren av å se på TV. {ndash}Du strikker!?{ndash}Jeg ble misunnelig på kona mi som kunne foreta seg noe mens hun så på TV. Så nå er jeg tre fjerdedels vei på min første genser. {ndash}Tøyser du? Han reiser seg fra stolen, går bort i ei hylle, plukker ned noe som han sier skal bli en genser. {ndash}Den er bare helt enkel, og nå skal jeg felle av her. Nanna trodde ikke at jeg ville få det til, og derfor kjøpte hun sånn grått sokkegarn til ti kroner nøstet. Nå sier hun at hun skulle ha investert i noe skikkelig garn. Synes du det er rart? {ndash}Det er kanskje litt lite mandig?{ndash}Det er forferdelig lite mandig. Han holder den opp, legger hodet på skakke. Det blir en romslig genser. {ndash}Denne blir til meg. Så nå skal jeg etter hvert strikke til hele familien. {ndash}Bollebaking og strikking? {ndash}Ja? Jo, jeg er kanskje litt femi.

    hallgeir.opedal@dagbladet.no

<HLF>Bokoppstyr:</HLF> Åsne Seierstad i «Standpunkt» for å forsvare boka si «Bokhandleren i Kabul». Heger følger nøye med i bakgrunnen. Foto: Ola Sæther
<HLF>Prisvinner:</HLF> Lars Saabye Christensen vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2002 og forlagssjef Anders Heger feirer det med å skjenke champagne. Foto: Tom Martinsen
<HLF>Sommerfest:</HLF> Heger feirer sommeren og gode tall på Cappelens årlige sommerfest, her med nobelprisvinner José Saramago i 2001. Foto: Arne V. Hoem
Foto: Scanpix
Foto: Scanpix