Søte krav

Det er ikke bare de tobeinte som har velutviklede smaksløker.

iEN AV DE TYDELIGSTE konsekvensene av livet på landet, er at alle blir så utrolig kresne. Når ferskenene endelig og nesten mirakuløst blir modne inni drivhuset, er det kamp om hvem som skal få spise dem. Noen ganger sitter vi åtte stykker rundt bordet og deler to små fersken, fulle av høytidsstemning. En stor bit ost med en bitte liten ferskenskive. Det er ingen som etter å ha smakt Spind-ferskenene lider av den villfarelsen av at det var et eple som vokste i Paradis. Ferskenene er mye mindre enn de du får i butikken, men når du biter inn i den rødlige pelsen, er de så saftige og søte at hele ansiktet blir vått. Om ettermiddagen går jeg og kjenner på dem for å avgjøre hvem som er klare til å bli fortært, og jeg kjenner meg som en tredje verden-diktator med makt til å fordele meget knappe goder, eller velge å forsyne meg med dem selv. Heldigvis er makten min temmelig uthulet, jeg oppdager stadig at folk og barn kommer meg i forkjøpet - at de forsyner seg på egen hånd. Og når et av barna som er på besøk spytter ut kjøpenektarinen fordi den ikke er god nok, så tenker jeg at det tjener en god hensikt - at nye generasjoner vokser opp til denne selvforsyningshedonismen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ETTER EN SOMMER med litt urter og litt salat og ellers mye fra butikken er naturen endelig i ferd med å eksplodere av sjenerøsitet. I grønnsaksbedet vokser squashen i rasende fart. Jeg liker dem best når de er små, men rekker nesten ikke å plukke dem fort nok. Lar jeg dem stå to dager ekstra, så er de som balltrær. Hvis jeg ikke rekker å vanne tomatene midt på dagen, begynner de å rope at de holder på å tørste i hjel. Og i solveggen vokser sukkerertene fort nok til at det bråker skikkelig hver gang vi spiser salat.

Når jeg drar inn til Farsund for å proviantere, er handlelista så kort at jeg er bekymret for at jeg har glemt noe viktig. Etter å ha gått til innkjøp av vaskemiddel, pålegg og polvarer - og konstatert at Coop også i år har glemt at det går mye mer Dagbla\' og

dijonsennep i sommerferien - kommer jeg ikke på noe mer. Jeg ringer hjem for å få vite hva jeg har glemt.

-  Nei, vi har vel det vi trenger. Stikk innom

bakeren og kjøp med Napoleumskake og et krydderbrød.

BAKEREN I FARSUND er skikkelig gammeldags og stilig som i en Jim Jarmusch-film, med nydelige grønne respatexvegger, nesten katolsk utseende Jesus-bilde på veggen og håndskrevne skilt med den mest sirlige slyngskriften du kan tenke deg - kombinert med en ortografi som er fri som vinden. Her er Toska-kake, hjemmelagde kokosboller, «wienerboller» og rause horn med karbonader. For noen år siden forsøkte Farsunds Avis å harselere med bakerens «Napoleumskake». (Hvem var denne Napoleum? Dru hun uver Ulpene?) Du kan tro avisa fikk høre det av sinte bakerientusiaster. Hvis kaka til bakeren heter Napoleumskake, så heter den det. Det er ikke så rart at folk slår ring rundt bakeren, for i flere tiår har alle kunder fått ei gratis bolle eller smultring ved hver handel. Noen av damene bak disken er til og med så rause at de gir deg én bolle per ting du kjøper. Fem brød, gir fem boller med på kjøpet. Og ikke bare er de rause, de er ydmyke også. Da ekteparet Langemyr, som driver bakeren, fikk julestjerne av lokalavisas lesere som takk for sin innsats, understreket de at det var ikke deres innsats som hadde gitt dem potteplanten: «Jesus skal ha all æren!»

Men de lager ikke jøder som Jesus lenger, og jeg er usikker på at om jeg skal tolke det som et tegn på fornyelse at bakeren ikke lenger selger Jødekaker. I nabobyen Lyngdal, som ligger et hakk etter i mangt og meget, finner man fortsatt de sekskantete kakene med det pussige navnet. Jeg tror ikke det er situasjonen i Midtøsten som har fått farsundbakeren til å gi opp det tradisjonsrike navnet. Det kan i hvert fall ikke være populariteten til de tørre og litt kjeksaktige kakene. For der jødekakene pleide å ligge, ligger det nå noe nesten helt identisk - det eneste i butikken uten et håndskrevet skilt ved siden av.

-  Er det der jødekaker? spør jeg.

-  Nei, vi kaller dem ikke det.

-  Hva kaller dere dem da?

-  Vi har ikke noe navn på dem, men de likner litt på kakemenner.

-  Men de er ikke kakemenner, er de vel?

-  Nei.

-  Hva sier folk når de skal ha dem, da?

-  Vel. Vel, de kan jo peke.

-  Men når noen ber om jødekaker, da skjønner dere hva de mener, ikke sant?

-  Ja.

MED KAKER OG DEILIGE villbringebær, fersken og grønnsaker, og en fjord der temperaturen for første gang på mange år har sneket seg over det magiske 20-tallet, er det en sånn sommertilværelse man lett kan bli kresen av. Det er ganske enkelt så mye av alt som er godt at det ikke er noe vits i å bry seg om det andre.

Og det er ikke bare menneskene som har det godt og blir kravstore. Jeg har klart å lære hanen Lars til å tigge ved bordet. Nå gjør han det klart at han ikke godtar hva som helst. Loff og vanlig butikkbrød er bare av måtelig interesse. Nesten lydløst pirker og småspiser han i smulene jeg kaster til ham. Får han Bøensbrød fra bakeren, eller det hjemmebakte brødet mitt, derimot, roper han sitt henrykte «Jeg har funnet godmat»-rop, og da kommer alle hønsene løpende så fort fjærene kan bære dem, de store faverolle-hønene med lange, klønete byks i sine altfor store kjoler, Chanel-tuppa med lynrask eleganse, og store Hysterica kaklende bak. Det eneste som er bedre, er mat som er rød, som jordbær, tomater eller aller helst en bit fersken. Da danser Lars rundt maten, mens han synger: «Jeg er verdens beste hane, se hva jeg gir dere, damene mine!»

Endene er som alltid litt utafor der de vralter rundt på egen hånd. Men når jeg oppdager at de har sin egen klisjéfranske meny, vekslende mellom snegler og froskelår, så er det klart at også de har havnet på riktig sted.

Da jeg fikk meg griser, hadde jeg en plan om å ftre dem opp på eikenøtter, for det er sånn de gjør i Spania for å få sine virkelig intense og deilige marmorerte skinker. Det jeg ikke tenkte så nøye gjennom, var at min sommer er om sommeren, og at planen er å slakte grisene lenge før høsten gir nye nøtter. Samtidig var det klart at de måtte få noe annen mat enn kraftftr for at det skulle være vits å holde seg med egne griser. Jeg måtte finne en ny plan, et kostregime som kunne gi enda mer eksklusivt kjøtt. Løsningen lå rett foran nesa mi, hos bakeren.

FØRST BLE JEG møtt med vantro og hoderisting - «Skal grisan ha kage, seie du?» Men etter at jeg forklarte at ingenting er bedre for grisene enn halvgamle kakerester - noe jeg ennå ikke er helt sikker på - har jeg fått poser og sekker og esker med søt og feit mat som ellers ville ha blitt kastet, og grisene Egg og

Bacon har hatt et liv som er få griser forunt. Dagen starter med litt frukt og noen rundstykker, så er det rett på desserten.

Etter noen uker med dette luksuslivet er grisene blitt feite og fine, og mange, mange kilo tyngre enn da de kom. Og jeg kan nå, for første gang i Norge, presentere funnene fra den store undersøkelsen om grisers kakepreferanser.

Svaret er som følger: Grisenes absolutte favoritt er rullekake. Rullekake er så godt at man gjerne begynner å slåss med sin eneste venn og slektning. Deretter følger marsipankake, bursdagskake til «Sveinung 12 år», ostekake, wienerstang, berlinerbolle, eggekremen i skolebrød, pålegget til rundstykker, så kommer resten av skolebrødet med melisen oppi, og aller sist vanlig brød. (Av taktfullhetsgrunner serverer jeg aldri jødekake til griser.)

Det ser ikke så pent ut å når grisene spiser, og ekstra ille er det når det er mennenes festmat de kaster seg over med tilfredse grynt. Men jeg holder det ut, i vissheten om at den enes kake er den andres kjøtt, og kunnskapen om at jeg vil komme vinnende ut av hele situasjonen.

Det eneste som frustrerer meg er hvor dårlig de liker epler. En gang får jeg ei hel kasse epler fra butikken, og det er noe jeg er sikker på vil gi godt kjøtt. Eplene blir omsider spist opp, men jeg synes det er et tegn på dårlig smak at grisene fortærer pappesken flere dager før eplene.

For et par år siden var det ei geit i dyreparken i Kristiansand som døde av for mye wienerbrød og softis. En dag holder det samme på å skje her. Geita Saftis klarer å komme seg inn til grisematen, og neste dag ligger favorittgeita mi apatisk og forspist under Vedbua, med sløret blikk og mye luft i den gravide magen sin. Men hun står den av, og neste dag er hun tilbake til grøntmat, mens hun lusker rundt Florgangen, der grisematen står - overhodet ikke klok av skade.

Av og til kan det virke som om det er vi som er de mest beskjedne. Når vi spiser salater og griller grønnsaker mens dyrene velter seg i luksus, føles det som om vi er næringskjedens svakeste ledd. Men så er den friske og ikke altfor tunge middagen ferdig, vinen renner i glassene, og en ny sult melder seg. Det er på tide med dessert, og da er det ikke noe beskjedenhet igjen å se hos oss heller.

JØDEISKAKE MED FRUKT

Jeg lager denne hjemmelagde iskaka med jødekake, og det er slik jeg insisterer på at den skal være. Kaka er populær, men det har kommet flere innvendinger om at den nok ville vært minst like god uten jødekake. «Jødekaker er verdens kjedeligste kjeks, og her er de bare gode fordi alt det andre er godt,» sa en av kritikerne. Så er det notert. Jeg går ut fra at det kanskje hadde vært mulig å bruke en annen litt kjedelig kjeks, som verdens nest og tredje kjedeligste kjeks, Per-kjeks og Marie-kjeks.

Den hjemmelagde isen her er meget enkel, ikkeno\' koking, bare pisket krem og eggehvite som vendes sammen og fryses inntil den er sånn halvstiv. Det italienerne kaller «semifreddo».

For å holde meg til saken har jeg også noen physalis, de små, gule bærene i som er innkapslet noe som ser ut som små papirlanterner: I gamle dager gikk de under navnet jødekirsebær.

2 dl kremfløte

ev frøene fra en halv vaniljestang

2-3 eggehviter

2 dl sukker

2-3 jødekaker

diverse frukt og bær

Pisk krem. Er det varmt i kjøkkenet ditt kan det være lurt å sette bolle og visp i fryseren i et kvarter før du pisker. (Blir fløten mer enn 21 grader vil den ikke bli til krem.) Bland eventuelt inn frøene fra en halv vaniljestang.

Pisk eggehviter. Det kan være lurt å rengjøre bolle og visp med litt eddik før du pisker, for fett gjør at eggehvitene ikke blir så luftig. Pisk inn sukker. Vend sammen krem og eggehvite og sett i fryseren, aller helst i en tynn metallbolle, en plastbolle fungerer isolerende.

La stå i rundt en time, til den er frossen. Brekk

jødekaker i mindre biter og ha oppi isen. Del frukt og bær i mindre biter og ha oppi sammen med isen.

GRILLA GRØNNSAKER

Grilling av kjøtt og grønnsaker er temmelig forskjellig og krever en annerledes innstilling. Hensikten er også en annen: Der grilling av kjøtt er en forlengelse av våre forfedres symbolske forvandling av kjøtt fra farlig og rått, til stekt og trygt, er hensikten med å grille grønnsaker ikke å få dem til å skifte form, men å bli mer seg selv. Grilla squash og auberginer, for eksempel, smaker mer seg selv enn etter noen annen tilberedningsform.

Du bør sørge for å ha flesteparten av glørne på én side, slik at du kan steke dem på ulik varme. Dette er ingen oppskrift, snarere noen huskeregler for ulike grønnsaker.

Det kan være fint å ha noen ferske urter på grønnsakene. Selv om de gjerne blir brent og forsvinner setter de fin smak.

Det er fint å blande alle grønnsakene i en diger bolle og ha på en god olivenolje og sitron.

Paprika: Grill paprika på høy varme til skallet er nesten forkullet. Snu dem ofte. Forsett til de begynner å kollapse. Da er de lette å flå og intenst søte. Gode med olivenolje, ansjos, hvitløk eller bare hakket gressløk.

Squash: Skjær i skiver. Grill skivene over middels høy varme i ett til to minutter til de får fine grillmerker. Pensle dem deretter med litt olje og grill dem videre i to minutter. Snu ofte. Godt med timian eller sitronmelisse.

Auberginer: Skjær i skiver. Det viktigste er å ikke gi dem for mye olje. Pensle dem med et tynt lag olje og ikke bry deg om at de trygler om mer. Godt med mynte.

Fennikel: Skjær i skiver. Det kan være lurt å forvelle dem i fem minutter i lettsaltet vann, men det er ikke nødvendig. Pensle med olje, grill temmelig kort ved høy varme. Godt med sitronsaft og rosmarin.

BAKT CAMEMBERT MED KRYDDERKAKE

Hos bakeren i Farsund har de et veldig godt krydderbrød, som er veldig likt det franske Pain d\'epice. Søtt kakebrød er godt - julekake også.

Jeg får ferske fiken fra den lokale hageentusiasten Jorun Os som har masse deilige fiken i drivhuset sitt. Ferske fiken er fine og friske, men tørka fiken er også deilig.

Nok til fire:

150 gram camembert

4 skiver krydderbrød

fiken, helst ferske

eventuelt noen dråper honning

la osten stå i romtemperatur noen timer før du skal bake den.

Sett grillelementet i ovnen på full guffe.

Rist krydderbrødet. Legg et stykke ost på hver skive og legg skivene på et ildfast fat eller bakebrett. Bak i ovnen i to til fem minutter. Det beste er å følge med gjennom vinduet i ovnen, når de begynner å bli brune i kantene og flyte utover, er de ferdige.

Server med ferske fiken og eventuelt noen dråper honning. Også denne sommeren skriver Magasinets matskribentAndreas Viestad hver uke fra sitt faste sommersted på Sørlandet.