Søte tårer

Jeg er like glad, sa gutten. Han hakket løk.

NÅ GJELDER DET AT FOLK kommer for seint. De kan ikke bare komme og finne meg sånn {ndash} stående på kjøkkenet i min aller mest slaskete T-skjorte, oppløst i tårer, samtidig som jeg smiler fra øre til øre og synger Dean Martin-låter av full hals. Det tar seg bare ikke ut. Noen mener at det er sunt å gjennomleve triste stunder en gang iblant, at en moderat dose gråting minner oss på at vi må sette pris på de gode tingene i livet. Jeg har hørt om folk som sniker seg inn i begravelsene til mennesker de ikke vet hvem var, eller ser «Søvnløs i Seattle» på halvårig basis {ndash} bare for å grine. Muligens har de et ekstremt behov for å forsikre seg om at de ikke har blitt følelsesmessig avstumpet {ndash} eller kanskje de vil holde tårekanalene pene og nyvaskede, sånn i tilfelle de skulle treffe en kjekk optometriker i nærmeste framtid? Det hele er uansett litt ekstremt for meg. Selv blir jeg bare så innmari sulten av å gråte.DERFOR PASSER DET GODT at jeg gjør mesteparten av gråtinga mi i forbindelse med matlaging. Uansett hvor rutinert jeg ellers føler meg på kjøkkenet {ndash} det blir lenger og lenger mellom hver saus som skiller seg og hver kjøttbit som blir svidd og tørr {ndash} kommer tårene som en munter bekk hver gang jeg hakker eller steker løk. En stund forsøkte jeg å finne måter å stanse tåreflommen på. Kjerringrådene hjalp litt : Ved å bite i ei tresleiv mens jeg hakket, ble tårestrømmen kraftig redusert, det samme var tilfellet hvis jeg hadde på meg dykkermaske, eller hvis jeg stakk en fyrstikk opp i hvert nesebor. Men uansett hva jeg gjorde gikk det ikke an å stoppe tåreflommen helt. Fortsatt kom de. Én tåre her, og én tåre der, nok til å lage en liten, ukledelig stripe nedover kinnet {ndash} og jeg kom fram til at det var både slitsomt og patetisk å gå rundt og smågrine med ei sleiv i kjeften og fyrstikker opp i nesa. DA ER DET BEDRE å la tårene fosse ut og ellers gjøre det beste ut av situasjonen. Hvis jeg synger glade sanger mens jeg griner, får jeg åpnet hele den emosjonelle skattkista. Men det ser dumt ut, det gjør det, og i den grad det er mulig, skjermer jeg mine omgivelser for både sang og gråt. En dusj og et klesskift mens løkpaien står i ovnen {ndash} og når jeg kommer tilbake på kjøkkenet er jeg et nytt og bedre menneske, samtidig som løken har mildnet til et punkt hvor den først og fremst er søt og blid. Gjestene, som heldigvis alltid kommer for seint, merker ingenting av det stille drama som har utspilt seg på kjøkkenet, hvilken lidelse og renselse jeg har gått gjennom for å gi dem noe godt. PÅ SAMME MÅTE SOM jeg verner omgivelsene mot mine sterke reaksjoner, har hele det norske samfunnet skjøvet løken i bakgrunnen. Løk er noe man bruker i maten, men ikke mat i seg selv. Man kan si at Ibsen la ballen død da han sammenliknet Peers sjel med en løk, uten kjerne, og derfor uten en egentlig verdi. Jeg kan være enig i at Peer har problemer, men jeg kan ikke se at det er grunn til å trekke løken inn i dette. Løken er kjøkkenets universalmiddel, den fattiges trøffel. Den er grønnsakverdenens mest temperamentsfulle medlem, og samtidig den som inneholder mest sukker. Løken kan opptre i alle mulige sammenhenger {ndash} fra raseriet i en salat med rå løk til den innsmigrende sødmen i en løkpai. MEN HELDIGVIS: Det finnes mennesker som ser løken som noe mer enn bare en ingrediens. I India er løk like viktig som risen er i Kina, og siden selvstendigheten har titalls millioner mennesker deltatt i løkopptøyer. Løken er livsviktig, og prisene er regulert, noe mange politikere har visst å utnytte. Den grådig upopulære, korrupsjonssiktede Indira Gandhi klarte å komme tilbake til makta ved å love billig løk, og den nåværende BJP-regjeringen holdt på å miste sin posisjon i protestene som fulgte dereguleringen av løkmarkedet. Selv i fredelige Norge har løken fått sinnene til å gå i kok. I debattinnlegget «Løkpriser med og uten nett» i Dagbladet 14. januar i år skriver Siri Hop-land fra Lillesand: «Kjapt {ndash} Trygt {ndash} Billig; det er butikkjeden Kiwis reklame. Men billig er ikke alt: Kjøper du løk i nett, er kiloprisen kr 16,90. Kjøper du løk i løsvekt, er kiloprisen 8,90. I flere utsalg ligger bare nettløkene framme. Gjør som oss: Ta løkene ut av nettet, og putt dem i en plastpose som ligger fremme. Da får du løken til halv pris!» Ikke akkurat Gandhi eller røverprinsessen, men det er godt å vite at det fortsatt er noen som ikke nøyer seg med å snufse for seg selv. DET FINNES MER ENN 500 forskjellige typer løk. I gamle dager spiste man alle mulige typer {ndash} engelskmennene spiste løkene til påskeliljene, fattige nederlendere knabbet seg noen tulipanløker fra de fine hagene på vei hjem fra byen. Men stort sett synes det å hers-ke enighet om at det bare er noen få typer som er behagelige å spise {ndash} de som har en passelig balanse mellom intens svovelaktig styrke og mild sødme. Det har ikke de blomsterløkene jeg har smakt. På den andre siden av smaksskalaen finnes det noen ekstra søte løksorter: Vidalia, Maui og Walla Walla, for ikke å nevne den supersøte texanske løken som går under navnet 1015Y. Hvis du skal spise løken som om den var et eple, så kan det være en fordel at den bare er søt. Men på den annen side: Er det eple du er ute etter, smaker det bedre med nettopp det.

    LØKPAI MED OST OG TIMIAN
Jeg pleier å lage denne enkle paien med gamle gul-ostrester {ndash} helst Jarlsberg {ndash} men den blir også god med parmesan eller ridderost. Du kan naturligvis lage din egen paideig, men jeg pleier å nøye meg med butterdeigsplater jeg har kjøpt. Denne retten er god til kjøtt eller fugl, eller for seg selv. Ved å steke løken på nokså lav varme, blir den karamellisert og fantastisk søt. Jeg har noen laurbærblad og nellikspiker oppi sammen med løken, og da får den en interessant kryddersmak. Det kan også være godt med litt lime- eller sitronskall oppi blandingen, særlig hvis du serverer paien til fisk eller kylling.
    4-5 røde løker4 fedd hvitløk 2 ss smør1 laurbærblad5 svarte pepperkorn2-3 hele nellikspikerSalt1 plate butterdeig, tint200 g revet ost2 ts frisk timian
Forvarm ovnen til 200 grader.Skjær løken i 1 cm tjukke skiver og hvitløken i tynne skiver. Varm smør i en stor stekepanne over middels varme. Ha i løk, hvitløk, laurbærblad, pepperkorn og nellik og reduser varmen litt. Stek i om lag 20 minutter, til løken er myk. Krydre med salt. Dekk en middels stor ildfast form med butterdeig. Fjern nellik, pepperkorn og laurbærblad fra løken. Ha løken i den ildfaste formen, ha i ost og 1 teskje frisk timian. Bak i ovnen i 15 minutter, til osten en gyllen. Strø over resten av timianen like før du skal servere.
    LØKSALAT MED ROSINER, MYNTE OG PINJEKJERNER
Dette er en salat som balanserer mellom det søte og det sterke. Det hender jeg bruker en bringebæreddik for å få enda flere søte aromaer. Det hender jeg blander inn litt grønn salat, også, hvis jeg vil at smaken skal blir mindre intens.
    3-4 store løker2 fedd hvitløkEv. litt grønn salat3 skiver daggammelt brød, helst landbrød30-50 g pinjekjerner eller mandler i skiver1 neve rosiner2 ss mynteElivenoljeEddikDijonsennepEv. sukker
Skjær løken i tynne skiver, og finhakk hvitløken. Bland løk, hvitløk og eventuelt salat. Rist brødet og skjær det i mindre biter. Rist pinjekjernene eller mandlene i en tørr panne. Lag en dressing av olje, eddik, sennep og eventuelt litt sukker. Jeg pleier å bruke mellom = og 1 desiliter olivenolje, omtrent en tredel så mye eddik, og en god teskje sennep {ndash} men det eneste som nytter er å smake seg fram. Bland alle ingrediensene og dressingen. Krydre med nymalt, svart pepper.
    andreas.viestad@dagbladet.no
Meninger om mat? Bli med i debatten!

Løkpai: Denne enkle paien kan du godt lage med gamle gulost-rester, men den blir også god med parmesan eller ridderost. Ved å steke løken på nokså lav varme blir den karamellisert og fantastisk søt.
Balansekunst: Denne løksalaten balanserer mellom det søte og det sterke. Bland gjerne inn en bringebæreddik for å forsterke det søte.