Søtt og sprøtt

Det finnes ingen ting som en kvikk lunsj.

VÆRET HAR VÆRT så som så, og jeg har holdt meg inne foran peisen med ei bok. Det knitrer i bjørkeveden, i boka jeg leser dukker det opp stadig flere lik. Alt er slik det skal være på denne tida av året. Framtidsplanene begrenser seg til rødvin og stigespill på kvelden. Men så får jeg sånn lyst på Kvikk Lunsj. Og når en slik lyst er vekket, er det ingenting annet som hjelper. Det spiller ingen rolle om blodet renner fra boksidene. Jeg bare må ha det. Må bare kjenne knasingen mellom tennene, det tynne laget med melkesjokolade.

Dette er ekspedisjon som kunne vært bedre planlagt. Når jeg ramler på en issvull og blir liggende og kave i noen lange, vonde sekunder, kommer jeg på at jeg burde ha meldt fra hvor jeg gikk. Jeg burde hatt bedre trening. Og om det er surt og kaldt nå, så aner jeg ikke om det snart vil bli verre, for jeg har ikke sjekket værmeldingen. Men det ville vært en skam å snu, så jeg fortsetter min ferd. Når jeg kommer inn i en slags vindtunnel, kjemper jeg meg modig videre.

KVIKK LUNSJ ER en norsk påskebesettelse. Av alle gammeldagse sjokolader er det Kvikk Lunsj-en som har klart seg best. Påsken er ikke påske uten. I dagene som følger første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn spiser nordmenn ni millioner kvikklunsjsjokolader.

Og snart er det min tur. Jeg bryr meg ikke om at det blåser en sur vind over St. Olavs plass, eller at et lavtrykk ser ut til å samle seg over Badstugata. Når jeg skimter Youngstorget i det fjerne, vet jeg at det ikke er langt igjen. Det er bare å krysse Storgata, så er jeg der, i mitt soriamoria-slott, det godt bortgjemte sjokoladeverkstedet til Sverre Sætre.

Hvem drepte Kvikk Lunsj-en? Det er det smertefulle spørsmålet jeg har stilt meg de siste påskene. Må jeg ta skylda selv, for å ha blitt så snobbete? Eller er det noe sannhet i ryktene om at oppskriften på Kvikk Lunsj er endret etter at produsentene av Cheez Whiz, Shake\'n Bake, Miracle Whip og Jell-O overtok gamle Freia sjokoladefabrikk? Uansett er Kvikk Lunsj blitt mer komplisert for meg: På den ene siden er den sprø, firefingrede sjokoladen en umistelig del av påskeritualet. På den andre siden synes jeg ikke lenger den smaker så tilfredsstillende.

SVERRE SÆTRE SYNES å mene at «the butter did it»; at det smaker som om det er mindre melkefett i sjokoladen som omringer kjeksen. Det er mange år siden konditormesteren og Willy Wonka-etterfølgeren tok konsekvensen av dette og begynte å lage sin egen kvikklunsj til påskebruk.

Det er med andre ord ingen vanlig Kvikk Lunsj jeg skal spise, ingen Kvikk Lunsj med stor K og L fra Kraft Foods Nordic. Sætres sjokolade er langt fra kvikk å lage. Først lage kjeksen, så steke kjeksen, så stå og prate om de beste sjokoladene man vet om. Sjokolade skal smeltes og kjeks dyppes. Men kvikklunsjen til Sverre deler også noen viktige likhetstrekk med den idylliserte Kvikk Lunsj-en - slik jeg mener å huske at den en gang smakte, eller en gang virket på meg. Den er søt, sprø og luftig, og før man vet ordet av det, er den spist opp. Fylt med ny energi kan man gi seg i kast med tilbaketuren, til peisen og boka som venter der hjemme.

-  Taxiiii!

DIN EGEN KVIKKLUNSJDette er kvikklunsj helt fra bunnen. Sverre lager sin egen kjeks. Det er temmelig enkelt, men det tar tid. Hvis du vil jukse litt kan du bruke en god kjøpekjeks. Hvis du kan lage fingerkjeks, er det også godt.

Kvaliteten på sjokoladen er helt avgjørende. Det finnes supergod og superdyr melkesjokolade fra Valrhona. Det kan være verdt investeringen. Jeg liker sjokoladen mørkere, så jeg blander i litt mørk sjokolade eller kakaopulver.

Det er vanskelig å lage mindre enn dette, og oppskriften gir nok til mange kvikklunsjer. Du kan også lage flere varianter til etterpåskebruk, én med kokos på, én med karripulver, én med nøtter. Holder seg i rundt 14 dager. (Det går fint å fryse, pakket godt inn i plast. La tine mens den ligger i plasten, så får du ikke kondens.)

TIL KJEKSEN

100 g smør

100 g sukker

1 stort egg, pluss 1 eggehvite

1/2 ts bakepulver

200 g mel

ev. litt brunt sukker

ev. revet appelsinskall

800 g melkesjokolade, eller mer

ev. kakaopulver, kokesjokolade, smør

Skjær smør i terninger. Ha smør, sukker, egg, bakepulver og mel i en kjøkkenmaskin og kjør til du har en fast, tung deig. (Skal du gjøre det for hånd, la smøret være romtemperert og bland det med melet og bakepulveret. Pisk sammen egg og sukker og bland dette med melblandingen.)

La deigen stå i kjøleskapet en stund, hvis du har tid.

Forvarm ovnen til 160 grader. Kjevle ut deigen. Det kan være lurt å ha bakepapir på begge sider, så klisser ikke deigen til kjevla. Del deigen opp i små kvadrater. Strø eventuelt over brunt sukker og revet appelsinskall. Press riller i deigen med baksiden av en kniv. Bak kjeksen i 12-15 minutter.

Smelt sjokolade. Dette gjør du best over vannbad, eller i mikrobølgeovn. (I så fall må du ta den ut flere ganger underveis for å røre om.) Smak eventuelt til sjokoladen med kakaopulver eller kokesjokolade, for en fyldigere smak kan du ha i litt smør. Dypp kjeksen i sjokoladen og la stivne.

APPELSINKAKAO

Dette er en deilig kakao med et lite, frisk hint av appelsin. Det avgjørende for smaken er hva slags sjokolade du får tak i. Det kan være fint med en kokesjokolade som har omtrent 65 prosent kakao. Hvis du skal betjene barn med kakaoen også, kan du vurdere å bruke en noe lysere sjokolade. (Appelsinlikøren blir også litt mindre aktuell.)

Sverre har i tillegg oppi en skje med honning - det gir en fyldigere smak.

3 dl melk

100 g mørk sjokolade, hakk

1 ss honning

1 vaniljestang, delt på to, frøene skrapt ut

ev. 1/2 appelsin

ev. litt appelsinlikør

2 ts revet appelsinskall

pisket krem

Ha 1 dl melk, sjokolade, honning og vaniljestang og -frø i ei lita gryte og varm opp. Bland godt med en pisk eller gaffel og rør i resten av melka. Ikke la det koke. Press over litt appelsinsaft, eller hell i litt appelsinlikør. Bland appelsinskall og krem og ha dette oppå kakaoen.