«Sovjet en fredspionér»

Forskere har lest venstresideavisa Ny tids utgaver fra 1975 til murens fall.

I 1977 VAR DET 60-ÅRSMARKERING av den russiske revolusjonen, og i Norge trykket nyhetsmagasinet Ny Tid en hyllestartikkel.

Ti år senere, i 1987, var det ikke lenger hyllest i spaltene, men viljen til å forsvare den sovjetiske samfunnsmodellen mot vestlig kritikk stakk dypt.

Det skriver Kåre Dahl Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier og Pål Veiden ved Høgskolen i Oslo/Civita i en kronikk i dagens utgave av Ny Tid.

De to forskerne har lest seg gjennom 15 årganger av Ny Tid fram til murens fall. 

- Hyllemeter er skrevet om DNA. Demokratiske muggvekster som NKP og AKP er også analysert i senk, men SV er det knapt noen som har skrevet noe om. Det som provoserte meg til å skrive artikkelen var sympatidemonstrasjonen for hviterussiske dissidenter i Norge der SU ikke deltok. Da syns jeg mønsteret gjentok seg, sier Kåre Dahl Martinsen til Dagbladet.no.

HVER UKE PÅ 70-TALLET BRAKTE NY TID artikler om forfulgte mennesker i land som Chile og Sør-Afrika, skriver forskerne.

Kommunistregimene fikk en mildere behandling. Det var mulig å bringe kritiske artikler også herfra, men kritikken ble fulgt opp med at disse landene hadde svært gode sosiale ordninger, eller at USA var verre. Blant de som får kritikk er historiker Berge Furre som skrev i Ny Tid.

- Jeg har sikkert sagt enkelte uheldige ting om utviklingen i Øst-Europa som vi håpet skulle ta en demokratisk retning. Jeg må innrømme at jeg trodde det sovjetiske systemet lot seg demokratisere, og det var kanskje min største feil når det gjelder internasjonale spørsmål. Min trøst har vært at Gorbatsjov trodde på det samme, sier Furre til Dagbladet.no.

«Sovjet en fredspionér»

UKEAVISA NY TID, som i 2006 ble solgt til Damm etter store protester fra de gamle sosialistene i bladet, har røtter tilbake til Orientering på 50-tallet. Magasinet ble etter oppkjøpet relansert i januar 2006.

I kronikken ramses det opp flere eksempler på hvordan magasinet så ut før 1989:

  • Da Andrej Sakharov, den russiske forskeren, dissidenten og Nobelprisvinneren, kritiserte helsevesenet i Sovjetunionen skrev Ny Tid at det var verre i Distrikts-Norge. Sakharov ble avsatt av sovjetiske myndigheter allerede i 1970, på grunn av kritikken han kom med.
  • Da Sakharov fikk fredsprisen i 1975 var omtalen i magasinet hånlig. Han ble beskrevet som en proamerikansk nikkedukke (Jan Otto Hauge 1975). Sovjet lot før øvrig ikke Sakharov reise til Oslo for å ta imot prisen dette året.
  • I 1989 ble Sakharov medlem av den sovjetiske nasjonalforsamlingen og argumenterte for at de baltiske landene skulle få selvstendighet. Da ble han i Ny Tid kalt «en erkekonservativ og politisk tulling». (Redaktør Bernt Eggen 1989). Han hadde ni år tidligere blitt arrestert av sovjetiske myndigheter og sendt til Gorkij. Han slapp ut i 1986.
  • Sovjet ble kalt en fredspioner (av Berit Ås i 1977).
  • Avisa brakte rosende reportasjer fra partimøtene til den brutale diktatoren Ceausescu i Romania (Berge Furre 1979).
  • Øst-Europa ble kalt sovjetiske grensefestninger (Berge Furre 1982). Undertrykkelse av disse landene ble fremstilt som svar på amerikansk politikk.
  • Rettssaker mot samfunnskritikere fra Østblokken ble sammenlignet med det Ny Tid mente var forfølgelse av amerikanske myndigheter.
  • Den tsjekkiske forfatteren Vaclav Havel kritiserte vestlig fredsbevegelse for å ignorere undertrykkelsen i øst. Avisa skrev at han hadde utrykt seg i milde vendinger.
  • Full ytringsfrihet ikke nødvendig i fattige land, det kunne hemme utviklingen av menneskelig og økonomisk rettferdighet. (Erik Nord 1985).
  • Etter murens fall i 1990 skrev avisa i en leder med tittelen «Etter gleden» at jubelen ville bli kort. I DDR ville de ultrakonservative våkne til live. Kravet om gjenforening ble beskrevet som Kohls drøm om et Stor-Tyskland.
  • SU-leder Paul Chaffey advarte mot overdreven selvkritikk etter murens fall. Han mente murens sammenbrudd hadde gitt SV mye rett i synet på demokrati, ytringsfrihet og mye av det som går på politiske strukturer (1990)

HISTORIELØS kaller Berge Furre kritikken. Han mener det kan være interessant å diskutere hvordan venstresida forholdt seg til opposisjonelle i Øst-Europa, men at det da må gjøres skikkelige analyser.

Den anerkjente historikeren er kritisk til det han mener er et propagandautspill. Den ene skribenten er med i den høyreliberale tenketanken Civita.

- Vi har begge arbeidet i mange år med dette, det er usaklig kritikk. Som vitenskapsmann burde Furre være mer opptatt av å se på belegget for påstandene, enn å angripe oss på et slikt sleivete grunnlag, sier Kåre Dahl Martinsen.

I deres artikkel «SV, Ny Tid og Øst-Europa. En studie av årene 1975 til 1989» i boka «Arbeiderhistorie», finnes en lengre utgave der de skriver om funnene sine.

- Dette er basert på en mye lengre artikkel. I den skriver vi at vår målsetning ikke er å drive heksejakt, men spørsmålet er om man ikke bør innrømme en tydelig feil, sier medforfatter Pål Veiden til Dagbladet.no.

BERGE FURRE spør om de to kronikkforfatterne virkelig er opptatt av venstresidas rolle i forhold til opposisjonelle, eller om det heller dreier seg om å henge ut folk.

- Dette går jo over flere tiår. Og forfatterne river løs en setning hist og pist, men de setter ikke disse setningene inn i en historisk sammenheng. Et vesentlig poeng er et SF og SV hadde ganske omfattende kontakt med opposisjonelle grupper i Øst-Europa og støttet opp om dem som emigrerte derfra. Dette er ikke tatt med i det hele tatt i kronikken.

Martinsen sier at de ikke har funnet noen spor etter denne kontakten i Ny Tids spalter.

-  Det er en rekke intervjuer med tsjekkiske sosialister som bodde i Sverige som mente akkurat det samme som dem selv. Helt på tampen i 1989 ble det gitt større rom for russere som kommenterte utviklingen. Og det har vi berømmet dem for. Men det interessante er hvorfor Ny Tid og SV aldri tok det steget som andre venstrepartier i Europa, altså å komme med en grunnleggende kritikk av Sovjetunionen og sovjetisk undertrykkelse, sier Dahl Martinsen.

FURRE FORTELLER AT SV kuttet alle bånd til det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet etter Praha-invasjonen, etter en del kontakt under liberaliseringen av partiet i Praha-våren.

- Før den tid hadde vi en viss kontakt med kommunistpartiet der fordi de var liberale, og den prosessen fulgte vi opp. Så kom invasjonen. Deretter ble enhver samhandling med kommunistpartiet kuttet, sier Furre.

- Det stemmer. Ny Tid var langt mer opptatt av undertrykkelsen i Tsjekkoslovakia enn det Arbeiderbladet og Aftenposten var, sier Dahl Martinsen.

DEN ROSENDE OMTALE AV Ceausescu i Ny Tid får derimot Furre kritikk for. Furre forklarer dette med at lederen i begynnelsen ga positive signaler.

- Da Ceausescu overtok viste han en del signaler i retning av titoisme. Til å begynne hadde vi vettuge samtaler om demokrati og sosialisme. Dette var på et tidspunkt da samtlige norske partier var positive Ceausescu fordi han tok avstand fra Sovjets intervensjon i Tsjekkoslovakia. Fremtredende politikere fra de borgerlige partiene ble invitert til Svartehavet på ferie, og de dro. Jeg var også positiv, men jeg skjønte jo etter hvert at han var blitt gal. Sist gang jeg møtte han i Bucaresti var det en grotesk forestilling. Og da Ceausescu var på besøk i Norge hadde vi ingen kontakt med ham. Det tok representanter fra regjeringa seg av, sier Furre.

EKSEMPLENE ER MANGE, men de to forskerne har også funnet at en gruppe yngre journalister kom inn og endret noe av stilen i Ny Tid. Hans Wilhelm Steinfeld, Ingolf Håkon Teigene og Gunnar Kopperud var blant dem. Avisa ble mer kritisk til landene i østblokken, og opposisjonelle fra østblokken bidro i avisa.

Av bidragsyterne fantes det også mange unntak. En leser mente det var på tide å ta et oppgjør med fascinasjonen over sovjetsamfunnet i 1990, men fikk ikke noe svar fra avisa. Erik Solheim skrev i 1990 at avisa ikke hadde gledet seg over murens fall.

DET ER NYE TIDER. Ny Tid har forandret seg siden den gangen SV-skribentene pleiet nær kontakt med østblokkens kommunistpartier. Det økonomisk kriserammende nyhetsmagasinet satte den kritiske kronikken på trykk i helgas utgave.

- Ny Tid har trykket kronikken vår, og det syns jeg er tøft gjort av dem, avslutter Dahl Martinsen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>ØNSKER DEBATT VELKOMMEN: Berge Furre synes det kan være interessant å se på venstresidas forhold til østeuropeiske dissidenter.
<B>CEAUSESCU FIKK HEDERLIG OMTALE I NY TID:</B> SV-representanter besøkte kommunistpartiet i landet flere ganger, og representanter kom også hit. Mange hadde tro på Ceausescu som tok avstand fra den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia.
KOM TIL NORGE: Romanias president Nicolae Ceausescu sammen med fru Elena på offisielt besøk i Norge i 1980. Her fotografert i Fugleværelset på Slottet sammen med kronprinsesse Sonja, prinsesse Astrid, kong Olav. Bak kronprins Harald og Valentin Ceausescu.
<B>-STØTTET OPPOSISJONELLE:</B> Berge Furre påpeker at SV hadde kontakt med opposisjonelle i Øst-Europa. Da Solidaritet og Lech Walesa gjorde opprør i Gdansk i 1980 var SV på plass.
<B>BLE SATT I INDRE EKSIL:</B> Sovjetdissidenten Andrej Sakharov fikk mye negativ omtale i Ny Tid.
KONA MÅTTE TA IMOT PRISEN:</B> Da Sakharov fikk Nobelprisen lot ikke sovjetiske myndigheter han reise til Norge for å ta den imot. Kona Elena Bonner kom til Oslo for å motta prisen på vegne av mannen.
<B>TOK AVSTAND ETTER INVASJONEN: Sovjet rullet inn i Tsjekkoslovakias hovedstad Praha i 1968. Etter dette tok SV og Ny Tid avstand fra kommunistpartiet i landet.
<B>SV-AVIS:</B> Ny Tid-redaksjonen I 1977. Fra venstre Stein Ørnhøi, Reidar T. Larsen, Berge Furre og Steinar Hanson.
<B>SOVJET INN I PRAHAS GATER:</B> Invasjonen i 1968.
TRØSTER SEG MED GORBIE:</B> Furre innrømmer at han tok feil da han trodde på at Sovjet kunne reformeres og demokratiseres. Men det gjorde også Gorbatsjov.