Spansk småsnadder

Noen ganger er forretten så god at resten av måltidet blir en skuffelse. Sånn er det ikke på San Leandro.

- JOURNALIST PEDRO SOLERAS i den spanske avisa El Pams skrev en gang at «Tapas, oppfunnet i en tid som var mindre opptatt av produktivitet, var et triks for å drøye drikken for ikke å bli for full», sa Robinson og satte seg til rette på en barkrakk i den nyåpnede tapasbaren San Leandro i Oslo.

- Tapas er en god oppfinnelse, ikke fordi man ikke blir full, men fordi man blir mett på en deilig og sosial måte.

- Det ser ikke ut til at det er mange som har oppdaget stedet ennå, sa Fredag med en liten rynke i panna. Men ansiktet myknet opp i et smil da øynene fokuserte på menyen.

Der var det mye som fristet: Andalusisk gazpacho, stekte poteter med pikant tomatsaus, grillet aubergine i chiliolje, marinerte ansjoser, kjøttboller, kyllingspyd i honning- og sennepsmarinade, rødvinsmarinert chorizo og masse spansk spekemat.

Og ikke minst Spanias nasjonalost: Manchego.

Robinson og Fredag klarte ikke å velge og bestemte seg for at kokken kunne gjøre det for dem.

Med varme minner om Barcelona var det ikke vanskelig å bestemme seg for et glass med spanjolenes musserende vin, cava, som en start.

DET ER DEN FRANSKE innehaveren, som driver naborestauranten La Petite Provence, som nå har satset på spanske snadderretter. Lokalet ligger med vinduer ut mot Haakon VIIs gate og er innredet i varme toner, med et tøft betonggulv og en stor bar med grill i midten av lokalet.

Tomatsalat var det første som kom på bordet foran spisevennene.

- Det ser litt kjedelig ut, men det er utrolig friskt med det lille hintet av koriander - og det gjør seg veldig bra at tomatene er skåldet, sa Fredag.

Robinson og Fredag fortsatte med et glass av husets vin, som var fransk!

- Er ikke det litt rart? Og enda rarere at de bare tilbyr husets vin - og bare på glass, undret Robinson. - De bør satse på et større og bedre utvalg av vin hvis de vil ha gjester.

HUSETS HVITE VAR spansk, og det var også kokken, som denne gangen hadde laget kyllingspyd i senneps- og honningmarinade.

- En riktig god appetittvekker - jeg vil ha mer! strålte Fredag.

Og det kom mer. Masse:

Sprøstekte potetkroketter med ibéricoskinke og kylling, makrellrulade fylt med grønnsaker, finhakkede grønnsaker med basilikumolje, kyllingrulade fylt med sopp og reker, rødvinsflamberte chorizo og deilig håndskåret pata negra-skinke som smeltet på tunga.
- Muy bueno! svarte Robinson da den spanske servitøren forhørte seg.
- Gracias, smilte hun tilbake.
- Veldig søt, men jeg syns de dabber av på servicen. Det skulle ikke være nødvendig at tomme glass blir stående så lenge på bordet. At vi i tillegg må vinke på dem for å få et glass til av den litt for varme vinen, blir minus - særlig når restauranten nesten er tom, klaget Fredag. Og ble enda mer snurt da det ble fortalt at det ikke var mer Manchego igjen.
- Vi får være greie siden maten er så bra, men det må ikke skje en gang til.

SOM AVSLUTNING valgte Fredag en hjemmelaget karamellpudding med appelsinsaus, mens Robinson gikk for en sitronterte.

- Helt grei til 37 kroner, men ville mye heller rundet av med litt ost, sa Fredag, som hadde gledet seg til å spise Manchego.

- Jeg husker den første artikkelen til Andreas Viestad. Der skrev han: De beste middagene er de hvor du aldri kommer lenger enn forretten, sa Robinson. - Jeg er helt enig!

<B>STIKK INNOM: </B> Etter jobb, eller før kino, er San Leandro et hyggelig sted å stikke innom for et glass og noen godbiter.