Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Spionparet saksøker CIA

Kan retten behandle en hemmelig avtale med avhopperne?

PRINSIPIELL SAK. Kan man gå til en offentlig domstol og klage over brudd på en hemmelig avtale om spionasje - en avtale som oppdragsgiveren ikke en gang vil kommentere om eksisterte eller ei? Det er spørsmålet som nådde høyesterett i USA denne uka.

Ikke en gang advokatene deres vet hvem de egentlig er, eller hvilket land de kommer fra. De er bare kjent som John og Jane Doe, ekteparet som under den kalde krigen tilbød seg å hoppe av til USA. Først ble de overtalt til å arbeide som spioner for CIA.

På 80-tallet flyttet de til USA, der de fikk etableringshjelp og stipend fra CIA. Mannen fikk jobb i en bank i 1987.

Ti år seinere mistet han jobben under en sammenslåing av banker. Paret mente at CIA hadde lovet å sikre økonomien deres livet ut, og det var her konflikten med CIA startet. Ekteparet Doe gikk til søksmål.

130 ÅR GAMMEL DOM. CIA mener saken ikke har noe i en rettssal å gjøre, og peker på en høyesterettsdom fra 1875. Der ble det besluttet at en uenighet om en avtale mellom Abraham Lincoln og spionen William Lloyd fra den amerikanske borgerkrigen ikke kunne avgjøres i retten, fordi avtalen partene mellom var ment å være hemmelig:

- Både oppdragsgiveren og agenten må ha forstått at den andres munn for alltid må være lukket og forseglet av respekt for begges tilknytning til saken, het det i den snart 130 år gamle dommen.

CIA mener at bare å bekrefte eller avkrefte at de hadde en avtale med Jane og John Doe vil være en trussel mot nasjonal sikkerhet. Historien til ekteparet Doe er er dermed kun kjent fra deres synspunkt.

GA OPP KOMMUNISMEN. Paret selv har ikke uttalt seg offentlig, men historien deres er blitt kjent gjennom saksdokumentene.

- Min kone og jeg var tidligere borgere av et fremmed land som den gangen var sett på som en fiende av USA, og jeg var en høytstående diplomat for en slik fremmed nasjon. Vi var velutdannede og høyst suksessrike i våre omgivelser, men vi hadde gitt opp kommunismen, har «John Doe» sagt i en forklaring.

Dermed kontaktet de CIA i landet der han jobbet som diplomat, et annet land enn deres opprinnelige hjemland. Ønsket var å få flytte direkte til USA, hevder ekteparet. De forteller om et 12 timers langt møte med CIAs representanter.

- Agentene benyttet forskjellige former for trusler og tvang for å overbevise oss om at vi ikke kunne overleve i USA uten hjelp fra byrået, forteller John Doe.

- PRESSET TIL SPIONASJE. For å få denne hjelpen, måtte de gjøre en jobb for CIA først. Etter flere telefonsamtaler mellom CIA-agentene og hovedkvarteret, fikk ekteparet følgende tilbud: Dersom de ble værende i landet der han arbeidet og spionerte for USA, skulle CIA seinere hente dem til Amerika og sikre deres økonomiske situasjon livet ut.

De hevder de ble presset til å jobbe for amerikansk etteretning.

- Dette er vanlig prosedyre, sier Fritz W. Ermarth, tidligere toppanalytiker for CIA i saker relatert til Sovjetunionen og Øst-Europa. Han sier CIA på denne måten forsikrer seg om at avhoppere ikke er dobbeltagenter.

Etter å ha utført det de karakteriserer som en rekke farlige oppdrag for CIA, kom paret til USA. De fikk ny identitet, fiktive attester, utdanningshjelp, bolig, helsetilbud og et årlig stipend som startet på 20 000 dollar. Utbetalingene steg gradvis til 1987, da de fikk 27 000 dollar.

MISTET JOBBEN. Det samme året fikk John Doe jobb i en bank. Ettersom lønna hans steg, ble stipendet fra CIA stadig mindre. Da han mistet jobben i 1997, var utbetalingene opphørt.

John Doe, som da var i slutten av 50-årene, henstilte da til CIA om å gjenoppta utbetalingen av stipendet.

Han sendte et brev til byrået, der han ba om økonomisk hjelp mens han lette etter en ny jobb. Fire måneder seinere kom svaret. På grunn av innstramminger i budsjettet kunne ikke CIA tilby utbetalinger. De tipset ham i stedet om navnet på en jobbformidlingsbedrift i Seattle.

- Vi ble veldig lei oss da vi hørte at du ble oppsagt fra stillingen i banken. Vi vil du skal vite at dette byrået har stor respekt for folket vi tjener, og vi er fortsatt takknemlige for din tidligere tjeneste for dette landet, sto det i brevet.

John Doe var imidlertid ikke spesielt begeistret over de vennlige ordene. Han hevder at CIA gjentatte ganger hadde forsikret ham om at de var pålagt av amerikansk lov å garantere avhoppere en stabil økonomi livet ut.

PROBLEM FOR CIA. En tjenestemann i CIA har avgitt en skriftlig erklæring i saken, der han benekter at det finnes en slik lov, eller at dette er vanlig praksis hos CIA.

Men nettopp her ligger en del av CIAs dilemma.

- En av de vanskeligste jobbene i byrået er å styre programmet for oppfølging av avhoppere. Du må gjøre alle fornøyde uten å gjøre alle til millionærer, sier Milt Bearden, tidligere sjef for CIAs hemmelige operasjoner i østblokken.

Dersom ryktet sprer seg om at CIA ikke lenger bryr seg om spionene sine når de har fått ut den informasjonen de trenger, kan det bli vanskelig å rekruttere nye spioner utenfra, frykter ekspertene.

Ekteparet skaffet seg rettslig hjelp i 1997. Deres daværende advokat, Steven Hale, skaffet seg sikkerhetsklareringen som trengtes for å ta saken. Han ba om møter med CIA-representanter og kopier av reglementer, dokumenter og informasjon fra byrået som vedgikk saken. Alle forespørsler ble enten oversett eller avslått, ifølge Hale.

- SKJULER BEVIS. Gjennom flere år har de kjempet for å få saken sin vurdert av forskjellige uavhengige domstoler eller ankeinstanser. De har fått føle på kroppen hva det innebærer å kjempe mot nasjonens mest hemmelighetsfulle geskjeft.

- CIA kontrollerer så og si alle beviser, sier Janine Brookner, en tidligere CIA-agent som gikk til sak mot byrået for diskriminering og har skrevet bok om erfaringen.

- De er beryktet for sin overklassifisering av informasjon, og sikkerhetsgraderer så og si ethvert stykke papir de produserer.

Brookner vant til slutt saken, men sier det er vanskelig å gå til sak mot et byrå som rutinemessig benytter seg av retten til å blokkere informasjon ved å kalle den statshemmeligheter.

- De redigerer vekk navnet på enhver by der de har en stasjon eller et skjult kontor fra alle rettsdokumenter, til tross for at denne informasjonen er allment kjent, hevder hun.

TRUER RIKETS SIKKERHET. Ekteparet «Doe» har fått medhold av en føderal domstol og en appelldomstol (Court of Appeals for the Ninth Circuit) i at saken kan fortsette.

CIA mener det ikke lar seg gjøre «uten å avsløre fakta som kan skade den nasjonale sikkerheten: Om de faktisk hadde et spionasje-forhold til CIA, og i så fall, detaljene om det forholdet.»

- Når du går inn i et spionasjeforhold, innser du at du ikke har noen beskyttelse fra loven. Slik har det alltid vært, sa Paul D. Clement, Solicitor General (omtrent tilsvarende riksadvokat i USA), i retten på tirsdag.

Om det vil være slik i fortsettelsen også, er det vanskelige spørsmålet høyesterett må behandle denne våren. Det er ventet en avgjørelse i saken innen juli.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til:

sigbjorn.strand@dagbladet.no

LINCOLNS SPION: Wililam A. Lloyd, Abraham Lincolns spion fra borgerkrigen, fikk sin sak avvist av høyesterett i 1875. CIA mener denne dommen fortsatt danner presedens, og mener ekteparet Doe ikke kan få sin sak behandlet i rettssystemet.
SUPREME COURT: Spionsaken havnet denne uka i USAs høyeste rettsinstans. Høyesterett skal avgjøre om hemmelige spionavtaler i det hele tatt kan behandles av en domstol.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media