Store gutter gråter også:

Spiseforstyrrelser

Også menn påvirkes av kroppsidealer. Norske menn har aldri vært mer misfornøyde med kroppene sine enn i de er dag.

spiseforstyrrelser

-Utviklingen av menns kroppsmisnøye har ført til nye diagnoselignende benevnelser som «machismo nervosa», «muscle dysmorphia» og «megarexi», sier Finn Skårderud. Psykiateren og professoren er direktør ved Villa Sult – institutt for spiseforstyrrelser.

-Selv om mange av de nye benevnelsene er et resultat av en medisinsk kultur som ønsker å knytte spesifikke kategorier til sine behandlingstilbud, sier de også noe om oppdagelsen av et mye større patologisk mangfold.

I følge Folkehelseinstituttet anslår man at rundt 50 000 norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år til enhver tid har en spiseforstyrrelse. Rundt 28 000 av dem har en overspisingslidelse, 18 000 bulimi og 2700 anoreksi. Norske myndigheter, som baserer seg på både nasjonale og internasjonale undersøkelser, antar at anoreksi og bulimi forekommer rundt ti ganger sjeldnere hos menn enn hos kvinner. De mener derimot at kjønnsforskjellene er langt mindre ved overspisingslidelser. Enkelte internasjonale undersøkelser viser at tretti prosent av alle overspiserne er menn. I Norge er ikke overspisingslidelse en egen diagnose:

-Samlet sett viser likevel både studier og erfaring at det reelt sett er flere menn som overspiser, og at kjønnsulikheten her er helt annerledes enn ved anoreksi og bulimi, sier Skårderud.

«Internasjonale undersøkelser viser at tretti prosent av alle overspiserne er menn.» Finn Skårderud

Hvorfor kjønnsforskjellene er så store innenfor de to hovedkategoriene av spiseforstyrrelser, vet vi lite om. Om man tar utgangspunkt i hvorfor menn er mindre utsatt for slankepress, som er en viktig risikofaktor for å utvikle spiseforstyrrelser, kan biologiske forskjeller spille inn:

-Vi er henvist til spekulasjoner, men biologisk er menn mindre sårbare for vektendring og vektøkning. Menns overvekt av kjønnshormonet testosteron gir en kraftigere utvikling av muskulatur, og bare halvparten så mye kroppsfett som kvinner. Menn har også høyere stoffskifte enn kvinner, som gjør det enklere å holde en stabil vekt. Men vi vet også at menn som er utsatt for slankepress, som i idretter med vektklasser eller hoppsport, har høyere forekomster av spiseforstyrrelser.

Finn Skårderud mener det ensidige fokuset på anoreksi bidrar til å skjule andre og mindre tydelige syndromer innenfor kategorien «kropp og selvfølelse», som menn i større grad rammes av. Av de to hovedkategoriene av spiseforstyrrelser, utvikler menn oftere bulimi, som innebærer overspising for deretter kvitte seg med maten.

Trond Henriksen
Trond henriksen

-Heroinet tok bort alle følelser

-Bulimikere er mer normalvektige, og spiseatferden ofte belagt med skamfølelse. Det gjør at de aller fleste med sykdommen ikke tar kontakt med hjelpeapparatet. At bulimi oppfattes som en kvinnelidelse, gjør det enda vanskeligere for menn å søke hjelp. Denne kjønnsoppfatningen kan også prege helsevesenet, som har lite kunnskap og derfor ikke stiller de riktige spørsmålene, sier Skårderud.

I Skårderuds behandlingsarbeid er det likhetene, ikke forskjellene, som slår ham når han sammenligner spiseforstyrrelser hos begge kjønn.

-Spiseforstyrrelser handler om langt mer enn skjønnhetsidealer. Kroppen fungerer som symbol og metafor. Det påfallende ved spiseforstyrrelser og beslektede kroppspraksiser, er den direkte forbindelsen mellom følelsesmessige eller relasjonelle opplevelser og den kroppslige atferden, sier Skårderud.

«Spiseforstyrrelser handler om langt mer enn skjønnhetsidealer. Kroppen fungerer som symbol og metafor.» Finn Skårderud

Mange med spiseforstyrrelser oppgir behovet for kontroll som en viktig årsak til at de utviklet sykdommen. Gjennom å mestre appetitten og hva de spiser, opplever de at de tar større kontroll over følelsen av kaos og avmakt. Ofte blir spiseforstyrrelsen i seg selv en altoppslukende aktivitet, som gjør at mange unngår sosiale settinger der de kan bli utsatt for intimitet og vanskelige relasjoner.

-Pasientene snakker også om spiseforstyrrelsen sin som en beskyttelse. Både sult, ekstrem fysisk aktivitet, oppkast og overspising kan fungere som teknikker for å glemme og komme unna ubehagelige følelser og tanker, sier Skårderud.

I de tre tiårene Skårderud har jobbet med spiseforstyrrelser, har han sett en markant og økende estetisering av mannskroppen. På den samme tiden har menn også internasjonalt blitt en større forbrukergruppe av plastisk kirurgi.

-Der dagens kvinneideal er vektnedgang, er mange menn opptatt av å bygge kropp. Forbildet er sixpack på magen, brede skuldre og V-formet overkropp. Det er nærliggende å begynne og snakke om «forstyrret spiseatferd».

«Forbildet er sixpack på magen, brede skuldre og V-formet overkropp.» Finn Skårderud

Med en slik tillemping av kriteriene for spiseforstyrrelser, er det grunn til å anta at andelen gutter og menn vil øke.

-Om vi beveger oss helt utenfor de norske diagnostiske kategoriene, og i stedet nærmer oss andre uttrykk for kroppsmisnøye og patologiske kroppspraksiser, blir de maskuline erfaringene enda mer synlige og tydelige.

Skårderud viser til nyere internasjonal litteratur som beskriver menns overdrevne opptatthet av muskler, fettfobi, treningsnarkomani, kroppsbildeforstyrrelser, plastisk kirurgi og misbruk av anabole steroider og andre dopingmidler. De såkalte «atypiske spiseforstyrrelsene» er en del av dette mangfoldet, deriblant «overspisingslidelse», eller «binge eating disorder». Blant overspiserne finner vi også langt flere menn enn tilfellet er med anoreksi og bulimi:

-Overspisingslidelser kjennetegnes av objektiv overspising, uten at man kompenserer med påfølgende renselseshandlinger som oppkast eller trening, som er til stede ved bulimi.

Objektiv overspising er stort sett ensbetydende med overvekt. Det kan gjøre at omgivelsene opplever det som vanskelig å nærme seg tematikken.

-Foreldre må forstå at kropp er et sensitivt tema og veie sine kommentarer. Det betyr likevel ikke at mat og vekt er tabu. Det er mulig å snakke om dette på en konstruktiv måte, og også ta enklere grep som å servere middag i tildelte porsjoner, istedenfor å sette hele gryta på bordet, sier Skårderud.

At mangel på god kommunikasjon i familien i noen tilfeller kan være en av årsakene til spiseforstyrret atferd, gjør gode lavterskeltilbud innen helsevesenet ekstra viktige.

- Vi vet at gutter generelt har høyere terskel for å søke hjelp. De store heltene er helsesøstrene, som kan møte de unge der de er. Vi trenger også flere profilerte og innovative personer som den Oslo-baserte helsesøsteren «Helsesista», Tale Marie Krohn Engvik, som bruker snapchat for å nå de unge, mener Skårderud.

Lite oppmerksomhet og mangel på diagnosekategorier kan føre til at overspiserne sjeldere fanges opp av hjelpeapparatet. Men det kan også medføre at de får feil hjelp:

-Det er en opplagt fare for at norske pasienter med overvekt som har bakgrunn i en spiseforstyrrelse, tilbys rene slankeprogrammer og kirurgi istedenfor psykoterapeutisk behandling, sier Skårderud.

«Foreldre må forstå at kropp er et sensitivt tema og veie sine kommentarer. Det betyr likevel ikke at mat og vekt er tabu.» Finn Skårderud

- Mange av overspiserne kommer fra bulimi, men orker ikke den rensende adferden etter at de har spist. Andre har hatt forstyrrelsen siden de var barn, og kan mette seg med mat som en erstatning for trygghet og kjærlighet. Flere pasienter har en kombinasjon av ulike spiseforstyrrelser. Den eneste måten å forstå sykdomsmønsteret og tilrettelegge for god behandling på, er å bli godt kjent med hver enkelt pasient.

Menn ruser seg mer, er mer voldelige og tar oftere livet sitt enn kvinner – men søker sjeldnere hjelp. I serien «Store gutter gråter også» snakker Magasinet med kjente menn om følelser og med noen av våre fremste eksperter på psykisk helse. All forskning viser at det er god folkehelse i å være åpen om vanskelige følelser. Rådet for psykisk helse (psykiskhelse.no) støtter opp om prosjektet.

les alle sakene her