Spiste ikke fisk på 4000 år

Store deler av Europa.

FOR SEKS TUSEN ÅR SIDEN spiste folk i Europa sjøfisk. I arkeologiske utgravninger gjort en rekke steder i Europa er det funnet skjell og fiskebein i de eldgamle jordlagene.

Skjelettprøver viser også at folk spiste mat fra havet.

Så, rundt 4000 f.Kr., ble det slutt på det.


I SKOTTLAND
har arkeologene gravd ut bosteder fra yngre steinalder hvor det ikke finnes tegn på at folk spiste saltvannsfisk. Det er nær sagt ingen fiskebein i jordlagene i disse tuftene. Like ved ligger litt eldre bosteder, der funnene viser at sjømat var dagligdags.

På rundt 100 år endret matvanene seg radikalt. Hvorfor?

- Det er veldig overraskende at folk sluttet å spise fisk. Plutselig finner vi ikke lenger spor av bruk av marine ressurser. Det gjelder blant annet i hele Storbritannia. I Danmark finner vi noen rester etter saltvannsfisk også i denne perioden, men det er markant mindre enn tidligere, sier professor Michael Richards fra Max Planck-instituttet i Leipzig til Dagbladet.no.

Hans spesialområde er rekonstruksjon av eldgamle matvaner. Richards har sett på skiftet i dietten i overgangen fra eldre til yngre steinalder, som faller sammen med etableringen av jordbruket i Europa.

Sammen med et tredvetalls arkeologer og historikere var Richards nylig samlet til konferanse på Orknøyene om fiskeriets tidlige historie. Et av spørsmålene som ble diskutert var hvorfor folk sluttet å fiske i havet og hvorfor de startet opp igjen.

HER SPISTE DE IKKE FISK: Like ved sjøen på Orknøyene ligger jernalderbosetningen som i dag kalles The Broch o\' Gurness. Det anslås at bebyggelsen, med plass til rundt 40 familier, er fra mellom 200 - 100 f. Kr. Da vikingene kom til øya bosatte de seg her også. De spiste fisk. Foto: ASTRID MELAND
HER SPISTE DE IKKE FISK: Like ved sjøen på Orknøyene ligger jernalderbosetningen som i dag kalles The Broch o\' Gurness. Det anslås at bebyggelsen, med plass til rundt 40 familier, er fra mellom 200 - 100 f. Kr. Da vikingene kom til øya bosatte de seg her også. De spiste fisk. Foto: ASTRID MELAND Vis mer

NOEN FÅ SPOR AV ferskvannsfisk finnes i utgravninger i Storbritannia fra denne perioden, men fra rundt 4000 f.Kr. finner arkeologene knapt spor etter fiskespising. Dette gjelder til og med på de tallrike øyene som er omgitt av hav med store fiskebestander.

I jordlagene fra 4000 f.Kr. og framover finner arkeologene ut at fiskebeinene er erstattet av rester etter kornproduksjon og beinrester fra sau og kyr.

Slik er det også mange andre steder i Europa. Først fra 800-tallet e.Kr. finner arkeologene de første sporene etter havfiske i Øst-Baltikum. I Belgia viser funnene at de begynte å spise sild der på 1000-tallet.

- Når man ser på data fra steinalderen og fram til moderne tid, finnes ingen bevis for at menneskene spiste fisk, det gjelder store deler av Europa. Fisken kom først tilbake med romerne, sier Richards.

Norge er et unntak. Her til lands har fisk vært en viktig del av menyen så langt tilbake som vi kan se.


NEDE I JORDLAGENE
finner arkeologene gamle dyrebein og blant annet keramikk, som dateres med C-14-metoden. Fiskebein sorteres ut og analyseres opp mot zooarkeologenes fiskebeinssamlinger, slik at man kan si hva slags fisk menneskene spiste og hvordan fisken ble behandlet.

Havområdet fisken oppholdt seg i legger igjen en signatur på proteinet i fiskebeinene. Med isotopanalyser av beinene kan man derfor finne ut hvor fisken kom fra, for eksempel om den var importert fra Norge eller om den var lokal.

Teknikken med isotopanalyser er forholdsvis ny i arkeologien, den ble først tatt i bruk for rundt 30 år siden. Den brukes også på levninger av mennesker, og fungerer fordi mineraler i kostholdet blir avsatt på bein og tenner. Prøvene gjøres ved at collagenet i beinfragmentene fra skjelettfunn oppløses slik at proteinet kan trekkes ut. Det er forholdet mellom karbon og nitrogen på proteinet i skjellettet som brukes til å si noe om hvor mye sjømat som er blitt konsumert.

Spiste ikke fisk på 4000 år

Man kan også bruke metoden for eksempel til å finne ut om folk spiste ting som korn, mais og melk.

Isotopprøver av menneskebein fra yngre steinalder rundt om i Nord-Europa, forteller at det meste av proteinet mange mennesker spiste etter at de ble bofaste rundt 4000 f.Kr. kom fra fastlandet.

FORKLARINGENE på det manglende matauket fra sjøen er flere. Noen tror at havet ble fisket tom for fisk. Dette igjen kan ha sammenheng med et klimaskifte, for eksempel at det ble kaldere. Richards tror ikke det er riktig. Det er blitt kaldere i tidligere perioder, uten at havfisket har opphørt av den grunn.

Richards tror forklaringen henger sammen med at nye vaner spredte seg med invasjoner av nye folk, og at en av vanene var at man ikke spiste fisk, men holdt seg til landdyr, som i denne perioden begynte å bli holdt som husdyr.

Land som Storbritannia og Danmark ble invadert av nye folkeslag. Kulturen til invasjonsfolket spredte seg antakelig, mens den lokale levemåten ble presset ut. Richards mener at «en neolittisk pakke» (neolittisk = yngre steinalder), altså en ny levemåte, raskt fikk stor gjennomslagskraft.

- I Storbritannia skjedde dette skiftet så fort. Plutselig ble for eksempel gravskikken lik over hele landet. Jeg tror derfor at lokale folk også var med på det store skiftet i livsstil, sier Richards.

Samtidig begynte folket å sette opp store, religiøse monumenter. Kanskje var en ny religion en del av den nye levemåten som spredde seg?

- Vi kan jo sammenligne det med byggingen av moskeer i Europa i dag. Folk som tilhører moskeene har samme diett, sier Richards.

DET TAR TID Å ENDRE VANER. De fleste historikere og arkeologer har ment at overgangen fra et nomadisk jeger- og sankesamfunn til et jordbrukssamfunn der folk ble bofaste, tok rundt 1000 år.

- Vi fant ut at det ikke stemte. Det skjedde mye raskere, den nye måten å leve på kom samtidig over hele Storbritannia, Danmark og Sverige, sier Richards.

Det startet i dagens Polen. Gjennomslagskraften var så stor at til og med kystbefolkningen forlot det livgivende fisket.

- I Sør-Europa, som vi jobber med nå, ser vi noe av det samme. Folk jaktet og fisket. Da den neolittiske revolusjonen kom, har vi funnet ut at folk ikke fisket i samme grad lenger. Det kan vi se tegn til på Sicilia, Kreta, Malta, i Sør-Frankrike og på spanske øyer som Mallorca. De begynte å holde dyr og dyrke, sier Richards, som understreker at arbeidet i Sør-Europa ikke er ferdigstilt enda.

DE FØRSTE TEGNENE til at havfisket ble tatt opp igjen finner arkeologene i hundreårene etter Jesu fødsel. I romertida er det igjen mengder av fiskebein i jordlagene og spor på menneskeskjelett som viser at mennesker har spist mat fra havet.

Noen mener det var en romersk diett som kom på moten, og at romernes kokebøker med fiskeoppskrifter spredte seg i Europa. Det kan også ha vært slik at de rike startet med fisk, akkurat som de var de første konsumentene av andre luksusvarer som pels og skinn. Og så spredte det seg til allmuen.

- Fiskeboomen over Europa ble antakelig utløst av befolkningsvekst, økt etterspørsel etter tørrfisk i byene, kristne fastetradisjoner og bedre handelsforbindelser. Noen steder kan skandinaviske vikinger ha spredt fisketradisjonen, sier arkeolog James Barrett til Dagbladet.no.

I de første århundrene av vår tid skjedde store endringer i de europeiske landene. Det vokste fram byer, kristendommen bredte om seg, kulturelle matpreferanser endret seg, vi fikk økende etterspørsel fra aristokratiet, ansamling av kapital, mulighet til å starte forretninger og bedre skipsteknologi.

DEN VIRKELIGE FISKEEKSPLOSJONEN kom i vikingtida og i århundrene rundt 1000-tallet. I jordlagene fra denne perioden finner arkeologene store mengder spor av sjødyr.

James Barrett har gravd ut gården Quoygrew på Orknøyene som ligger like ved havet, og blant annet registrert fiskebein i jordlagene.

- Fiske var ikke viktig her før i vikingtida, på 800- og 900-tallet. Vi finner rester av små vikinggraver her som stammer fra slutten av 1000-tallet, og det er samtidig flere spor etter sjøfisk. Jeg mener spredningen av fisket henger sammen med vikingtida, sier Barrett til Dagbladet.no.

Basert på isotopanalyser av menneskeskjeletter fra andre utgravninger på Orknøyene har han funnet ut at sjømat var blitt svært viktig for folk her på 1100-tallet. På 1200-tallet er det massive mengder med fiskebein i jordlagene. Fisk var blitt en viktig økonomisk ressurs.

- Opp til 60 prosent av proteinet i dietten til noen mennesker ser ut til å ha kommet fra fisk på denne tida, sier Barrett.

Mye av fisken var importert fra Norge, kan isotopprøvene avsløre.  Det norske tørrfiskeventyret var i startgropa. I Norge og andre land ble de første virkelige byene etablert.

For plutselig spiste folk både sild og torsk.

<B>KYR OG SAU UTKONKURRERTE FISK:</B> Da folk ble bofaste og fikk husdyr sluttet de å spise fisk i mange områder i Europa.
BOSTED I 1000 ÅR: På gården Quoygrew har arkelogene gravd seg ned i jordlagene og funnet ut at fisket her nådde en bunn rundt 1000-tallet. På slutten av dette århundret begynte folk plutselig å fiske i store mengder. Arkeologene mener livsstilen ble importert fra Skandinavia. Kokekarene var herfra, og kammene deres var norske.
SILD BLE VIKTIG:</B> Arkeologiske funn viser at sildespising var så og si fraværende i mange land i Nord-Europa i 4000 år. Norge er et unntak. Her har vi alltid spist fisk.
NÆRHET TIL HAVET: De store ressursene i havet ble ikke benyttet i mange europeiske land i 4000 år. På værharde Orknøyene ser det ut til at folk tok opp fisket da vikingene kom.
TØRRFISKPRODUKSJON I LOFOTEN: Da europeerne begynte å spise fisk igjen, ble tørrfiskeksport viktig for norsk økonomi. I Lofoten begynte et eventyr.
FOREGÅR FORTSATT: I Portugal selges fortsatt fortsatt norsk tørrfisk. Sik har det vært i rundt 1000 år.
TORSK BLE POPULÆRT: Havfisket tok seg opp igjen rundt om i Europa etter 4000 års dvale i de første århundrene e.Kr.