Splitt og hersk

Mannen som kunne blitt en av Afrikas legender har endt opp som despot. Men i mars blir Robert Mugabe (78) høyst sannsynlig gjenvalgt som president i Zimbabwe.

SNEKKERSØNNEN ROBERT GABRIEL Mugabe fra Kutama-misjonen på landsbygda nordvest fra Harare viste tidlig at han hadde et lysende intellekt og endte opp med seks universitetseksamener.Han ble valgt til Zimbabwes president da landet ble frigjort fra Ian Smiths hvite Rhodesia-regime i 1980. Siden har Mugabe sittet med makta, men i motsetning til sin gamle medstudent fra Fort Hare-universitetet i Sør-Afrika, Nelson Mandela, er han i ferd med å gå inn i historien som en ynkelig despot. SJOKKET OVER Å OPPDAGE at han var upopulær i hjemlandet ved presidentvalget i 1996 har fått Mugabe til å innføre den ene diktatoriske loven etter den andre. Bare for å sikre seg en makt folket ikke lenger ønsker han skal ha.{ndash}Hadde Mugabe trukket seg før presidentvalget i 1996, hadde han fått et positivt ettermæle, tross politiske blodspor og dårlig økonomisk styring, sier diplomatiske kilder.Den lynende intelligente, men iskalde og lite karismatiske Mugabe, hadde ikke vett til å trekke seg tilbake. Valgdeltakelsen var på 23 prosent i 1996, og Mugabes parti, ZANU-PF, hadde allerede den gangen voldelige bander som drev lite demokratisk valgkamp for lederen. Med statsautorisert politisk vold holder nå Mugabe Zimbabwes befolkning i et jerngrep, mens nabolandene i det sørlige Afrika bare mumler lavt i protest. Den sørafrikanske frigjøringsbevegelsen, ANC, har fremdeles mange medlemmer som sympatiserer med den gamle geriljalederen i Zimbabwe.NÅR PRESIDENTVALGET GÅR av stabelen 9. og 10. mars i år, har Mugabes morderbander, såkalte krigsveteraner fra geriljatida, høyst sannsynlig skremt velgere nok til å gi Mugabe en ny seier. Skulle motkandidaten Morgan Tsvangirai fra Movement for Democratic Change (MDC) vinne valget, er det fare for at Mugabe vil sette inn hæren.Mugabes trofaste informasjonsminister Jonathan Moyo har sagt klart fra at Zimbabwes militære ikke vil finne seg i at opposisjonen vinner. Både hæren og politiet er styrt av regjeringspartiet til Mugabe. Tsvangirai har først og fremst sine tilhengere i byene og kommer selv fra fagbevegelsen. Mange hevder det finnes et flertall i folket for Tsvangirai, men Mugabe-bandenes mord, voldtekter og skadeverk vil skremme mange fra valgurnene. Særlig fordi de voldelige handlingene skjer rett foran øynene på landets politi uten at de løfter en finger.MUGABE OVERTOK AFRIKAS rikeste land i 1980. Afrikas juvel, som det ble kalt. Landet hadde fruktbar jord og mineraler {ndash} og en økonomi som fungerte. Mugabe ble raskt Zimbabwes «Store far», verden trodde man så et afrikansk land som skulle få en vellykket overgang fra hvit kolonialisme til svart sjølstyre.Robert Mugabe meldte seg inn i Rhodesias motstandsbevegelse tidlig i 60-åra. Den velutdannede marxisten ble raskt satt i fengsel av Ian Smiths regime. Etter 12 år bak murene slapp han ut i 1975 og ble leder for landets ene geriljagruppe, ZANU. I 1980 innrømmet landets 250000 hvite sitt nederlag. Det ble laget en fredsplan, og demokrati ble innført ved lovlig valg. Mugabe var en selvsagt vinner.Siden har tegnene på at Mugabe er mer «mugabist» enn demokrat vært åpenbare. «Kamerat Bob» bryr seg mest om å sikre sin egen makt.NÅ SAMMENLIKNES DEN GAMLE marxisten og den velutdannede juristen Robert Mugabe med Ugandas og Kongos tidligere despoter, Idi Amin og Mobutu Sese Seko. Mugabe skuffer likevel mye mer. Fordi han ikke regnes som gal og morderisk, men som iskald og kynisk. Den sørafrikanske biskopen Desmond Tutu har likevel nylig sagt at Mugabe må ha blitt sprø. De siste fem åra har Mugabe hatt en stø og upåvirket kurs mot stupet. Landet er i økonomisk ruin. Arbeidsløsheten er på 50 prosent og inflasjonen på 60 prosent. Landet har ikke hard valuta til å betale for olje og gass. 25 prosent av befolkningen er hivsmittet, og det finnes ingen behandlingstilbud. Homofili er forbudt. En halv million barn er foreldreløse på grunn av aids, og levealderen er sunket fra 59 år til 42 år.I tillegg kom det store matvareopprøret på slutten av 90-tallet. For å flytte fokus vekk fra den hjemlige elendigheten engasjerte Zimbabwe seg i Kongo. Ifølge den amerikanske journalisten David Plotz har Mugabe brukt en million dollar daglig for å slåss på de kongolesiske regjeringsstyrkenes side i en konflikt hvor seks afrikanske land nå kjemper for å sikre seg biter av Kongos enorme naturrikdommer.PÅ 80-TALLET VAR MUGABE ekstremt opptatt av den internasjonale arena og gjorde inntrykk på resten av verden med sitt intellekt. Han var en helt til langt ut på 90-tallet og ble regnet som den mest intelligente av Afrikas revolusjonære. Dette til tross for en fryktelig massakre på mellom 10000 og 60000 mennesker fra ndebele-stammen bare to år etter at han kom til makta.Ndebele-stammen var rivalen Joshua Nkomos støttespillere, og maoisten Mugabe slapp løs sin fryktede Femte brigade, som var trent i Nord-Korea, på de uskyldige ndebele-folkene. Massakrene var ikke personlige, sies det. Det var rein business. Slik var det alltid med Mugabe. Og allerede i 1982 hadde han i realiteten skaffet seg en ettpartistat og viste et markant, lite demokratisk sinnelag. Resten av verden så gjennom fingrene med massakren fordi Mugabe ikke gikk løs på de hvite i Zimbabwe.Feilen, hvis det ikke var en kalkulert risiko, var at Mugabe på den hjemlige arena aldri klarte {ndash} eller bevisst unnlot {ndash} å omfordele jorda slik Lancaster House-avtalen tillot ti år etter frigjøringa. Han satte derimot i gang et skole- og helsevesen som vakte misunnelse i hele Afrika. Men den svarte middelklassen fikk aldri makt. Systemet ble ikke utviklet slik at det ble jobber nok til de velutdannede. De svarte fikk heller ikke land og måtte finne seg i at hvite bønder produserte mesteparten av Zimbabwes eksportinntekter. ZIMBABWE LED av frigjøringsbevegelsessyndromet. Landet ble ikke ledet av et moderne parti, men av en frigjøringsbevegelse som ikke tenkte langsiktig økonomisk.Mugabes angrep på hvite, kolonialismen, USA, EU og opposisjonsbevegelsen MDC som de hvites og Storbritannias forlengede arm, blir brukt hyppig, selv om Mugabe sjøl har mye av skylda for at Zimbabwes 4500 hvite bønder eier 50 prosent av den dyrkbare jorda. Zimbabwe har 11,6 millioner innbyggere. Og én prosent av dem er hvite. Istedenfor å kaste de hvite bøndene ut har Mugabe brukt dem som punchingball når han trenger støtte i befolkning. I tillegg sender partiet ut sine «krigsveteraner» for å skremme, mishandle og drepe hvite farmere. Over 70000 svarte gårdsarbeidere og deres familier er også ofre for krigsveteranenes innsats.{ndash}Mugabes giftige utfall mot hvite er helt politisk motivert, sier Robert Rotberg, direktør ved Harvards Kennedy-skole og en gammel bekjent av Mugabe.{ndash}Angrepene på bøndene er mer pragmatisk politikk enn blodtørstighet, sier han til den amerikanske journalisten David Plotz.DA PRESIDENTEN VED VALGET i 1996 oppdaget hvor upopulær han var blitt, fikk han altså sjokk, ifølge politiske kilder. Den iskalde kynikeren Mugabe ble redd og vendte seg til sine gamle venner, de såkalte krigsveteranene. De hadde allerede gitt klar beskjed om at de ville ha mer av kaka, og de er nå blitt Robert Mugabes livsforsikring. Han fulgte altså demokratiske spilleregler inntil han følte seg truet. Nå har han innlemmet mordere og forbrytere i sine rekker. Partiet hans har nylig vedtatt presselover som er en klar kontroll av all informasjon, og det er forbudt å kritisere regimet. Ingen utenlandske journalister får arbeide i Zimbabwe, og landets egne journalister får to års fengsel hvis de skriver eller sier noe som kan volde «frykt, uro eller mismot». Selv den aller mest nøkterne beskrivelse av det som nå skjer i Zimbabwe, vil rammes av dette.BARE PÅ VALGDAGEN har Mugabe tillatt internasjonale valgobservatører å være til stede. Den dagen er løpet allerede kjørt. Millioner er allerede skremt bort fra valglokalene. Så langt har trusler om å bli utestengt av det britiske samveldet ikke blitt noe av. EU nøler også med sanksjoner utover såkalte «smarte sanksjoner» som fryser alle midler Mugabe og hans nærmeste måtte ha i utlandet. Uansett mener mange at Mugabe er ferdig. Informerte kilder strides om Robert Mugabe har en skjult formue i utlandet. Ryktene om at han eier et slott i Skottland, har han avvist med denne kommentaren:{ndash}Finner dere dette slottet, kan dere selge det og gi pengene til den vanlige mann i Storbritannias gater. atn@dagbladet.no

<HLF>Maktsyk:</HLF> President Robert Mugabe var en helt til langt ut på 90-tallet. Da han følte sin posisjon truet, startet imidlertid den skitne kampen for å beholde makten.
<HLF>Overdådig:</HLF> I 1996 giftet Robert Mugabe seg med sin 41 år yngre sekretær, Grace Marufu. Bryllupsfesten - med 15 000 gjester - kostet lutfattige Zimbabwe flere millioner kroner.