Sprengstoff

Jo da, han er sønn til Knut og bror til Matias. Men dette handler først og fremst om Stefan Faldbakken (31) og filmen hans.

VARMEANLEGGET HAR GÅTT AMOK. Det surkler i rør og det er svimlende hett inne på det knøttlille rommet som Stefan Faldbakken kaller kontor. Et vindu på størrelse med en dataskjerm står på vidt gap, og inn i 5. etasje kommer byluft og bylyder. Trikker, biler, sirener, og fra taket {ndash} kurringen fra hundre kåte duer. På et bord står en bærbar Mac, og inni der ligger det minst to filmmanus til og sikkert noen reklamefilmer. Noe skal man leve av, og den 25 minutter lange filmen Stefan Faldbakken nå har levert fra seg, blir han ikke rik av. {ndash}Man tjener ikke noe på å lage novellefilm. Det er plent umulig, sier Stefan Faldbakken.{ndash}Det er pur idealisme?{ndash}Ja, så å si. {ndash}Eller egoisme? {ndash}Ja, det kan du også si. STEFAN FALDBAKKEN KOMMER med en lang redegjørelse om hvorfor det er så vanskelig å tjene penger på denne filmen. Han har produsentutdannelse fra Stockholm og kjenner til reglene, og nå redegjør han for lanseringsstøtte, kreditter, billettstøtte, fordelingsnøklene mellom distributører, produsenter, før han konkluderer med at uansett hvor bra filmen går...{ndash}...så kommer ikke jeg til å tjene penger. Da må vi i tilfelle selge vanvittig mange billetter. {ndash}Hvor mange da?{ndash}Jeg har ikke orket å regne på det. Asle!Asle Vatn er produsent. Nå stikker han hodet inn døra. {ndash}Hvor mange billetter må vi selge før jeg begynner å tjene penger? {ndash}Før du begynner å tjene penger? Det kan du bare glemme. Jeg har ikke regnet på det, det er ikke noen vits. Men øh... la meg se... øh... Han regner, han mumler, han sier: {ndash}14000 billetter. De veksler blikk, og Asle Vatn går uten å si noe mer om den saken. «ANOLIT» ER FALDBAKKENS TREDJE FILM. Først var det den Oscar-nominerte «Stora och små mirakel» fra 1999. Det var avgangsfilmen fra studiene i Stockholm, der Faldbakken var kreativ produsent og regiassistent. Deretter var det den 17 minutter lange «Kosmonaut» i 2000, og nå altså den 25 minutter lange «Anolit». Tittelen er en forkortning av ammoniumnitrat. Vi snakker om sprengstoff. {ndash}Har du selv erfaring med anolit?{ndash}Nei, det var Harald som kom med den greia. Han ringte til en dynamittfabrikk og spurte seg for, og da fortalte de om anolit. Jeg vet ikke hvor god tittelen er.Harald Rosenløw Eeg er forfatter, og filmmanuset har de skrevet sammen. Handlingen er hentet fra en småby. Det er dagen før begravelsen til faren til hovedpersonen, han sjekker opp ei jente og mer skal vi ikke skrive. Men det er mye bilkjøring og én eksplosjon.I LØPET AV FJORTEN DAGER rundt påsken i fjor ble filmen spilt inn på Hamar. Faldbakkens hjemby.{ndash}Det er en fantastisk følelse å se at ordene jeg har skrevet, materialiserer seg foran kameraet. Og det eksisterer bare da, i det ene øyeblikket, og så er det borte. Hamar Arbeiderblad ga filmen terningkast fem: «Med enkle virkemidler setter Stefan Faldbakken Hamar på filmkartet. I en 25 minutter lang film der hvert minutt utstråler magi.» Anmelderen legger til at man også har utbytte av filmen selv om man ikke har vært på Hamar. {ndash}Ble filmen slik du hadde tenkt deg den? {ndash}Nei, det blir jo aldri slik man har tenkt, alltid litt annerledes. Det er en lang prosess, og man lager alltid en film tre ganger. Først skriver du den, så er du på opptak og så klipper du den. Det er selvsagt en million ting jeg skulle gjort annerledes. Men det var fint å se den nå sist. Jeg satt i salen og hørte publikums reaksjoner, og jeg følte at den filmen, den står. Det var en god følelse. Nå er jeg så langt. Jeg er på vei, liksom. HVIS GUDENE OG MYNDIGHETENE VIL, som han sier, skal Stefan Faldbakken lage sin første spillefilm i år. For han har en plan med det han driver med. En plan som om noen år skal munne ut i et stort filmepos. {ndash}Det er mye som skal klaffe før vi når dit. I denne bransjen er det farlig å si for mye, vett du. Kanskje det ikke blir noe av. {ndash}Noe kan du si?{ndash}Den filmen vi kanskje får lov til å lage nå først, handler om en undercoverpolitimann som bytter side. Som stikker fra alt og ikke angrer noen ting. {ndash}Og deretter kommer den store filmen?{ndash}Nei, det... skal jeg ikke si så mye om. Jeg har lyst, men jeg kan ikke si noe om den. OK, litt: Det er en psykologisk thriller. Utspiller seg rett etter krigen i Norge. Etter rettsoppgjøret. En ung, ambisiøs mann som kommer hjem fra Hjemmefronten, og ser for seg en politisk karriere. Og så finner han ut at han har en bror som har vært på feil side. Punktum. FØR STEFAN FALDBAKKEN BEGYNTE på filmutdanning i Stockholm, gikk han på Blindern med blant annet fagene idéhistorie og mediekunnskap. {ndash}Når far er forfatter og mor keramiker, da har man litt angst for å si at man skal lage film. Og så var jeg så ansvarsfull at jeg tenkte: «Skal jeg ha noe å si, må jeg vite hva andre har sagt.» Det høres jævla eplekjekt ut, men det er faktisk sant. For dem som ikke visste det: Faren heter Knut Faldbakken og er forfatter. Mora er keramikeren Gro Skåltveit. {ndash}Din bror Matias er billedkunstner og forfatter, du er filmregissør. Ligger det noe i genene?{ndash}Det aner jeg ikke. Vi har vært lite presset. Ingen av oss kan spille noen instrumenter eller gå på ski eller noen ting. Det har vært opp til oss selv å finne ut hva vi vil. Nesten for mye. {ndash}For mye?{ndash}Man blir litt sånn: Så irriterende at jeg ikke kan spille piano. Det viktigste mor og far har bidratt med, er å vise at det er helt normalt å sitte og skrive hver dag. Eller å gå ned på et verksted og dreie kopper. Det å sette seg ned å skape noe, er også en jobb. DET ER MANGE Å TAKKE etter en film. På den omfattende lista over folk som skal takkes, fant vi blant andre kokken Trond Moi. {ndash}Han fra Bølgen og Moi? Ja, det kan godt hende. Da har vi vel lånt noe av ham. Fått noe mat eller noe, sier Faldbakken. {ndash}Statens vegvesen Hedmark?{ndash}Ja, dem brukte vi masse. De satte opp busskur og holdt på å styre verre. Og så må vi ha tillatelse til å bruke veiene. Det er de som eier veiene, ikke sant. {ndash}Familien Korneliussen?{ndash}Jeg vet ikke hvem det er. Vi har sikkert lånt huset deres eller en campingvogn eller gårdsplassen eller et eller annet. Når man lager film, ber man om tjenester hele tida. Vi kan ikke betale alle for alt. Derfor spør vi: «Kan du stå der i vinduet?» «Kan vi låne oppkjørselen din?» Og da er det viktig å takke for seg. For det kommer alltid noen etter oss. Vi skal ikke drite i eget reir. Jeg hadde siviltjeneste hos Wam og Vennerød. Der lærte jeg mye, og en av tingene jeg lærte var at det er veldig, veldig, veldig viktig å takke for seg. hallgeir.opedal@dagbladet.no

<B>FILMSKAPER:</B> Sønn av forfatteren Knut og bror til forfatteren Matias. Men Stefan Faldbakken lager film.