Stående trussel

Humorforsker og teaterviter Maja Løvland (39) blir litt skremt av sitt eget levebrød.

-  JEG HADDE VALGET: Skulle jeg ta livet av meg, eller skulle jeg gå opp på scenen? Overlevelsesinstinktet vant. Standup er noe av det mest skremmende man kan finne på å gjøre. Jeg hadde som sagt mest lyst til å dø.

Maja Løvland (39) driver med humor. Hun forsker på det, lever av det og bruker latteren til å styrke immunforsvaret og massere indre organer. Ifølge medisinsk forskning kan det å le ha en svært helsebringende effekt, mentalt så vel som fysisk. De siste ti åra har Majas og makkeren Jånni Kristiansens misjon vært å få menn i dress til å åpne latterdøra.

-  Jeg jobber med humor og event i næringslivet. Jeg spiller roller og teater med Jånni. Men det er en yrkeshemmelighet hva vi egentlig gjør. Forteller jeg det, ødelegger jeg livsgrunnlaget vårt. Men vi er Jånni og Dama, så mye kan jeg si, og det vi driver med er edutainment.

HUN ER EN BESKJEDEN dame og synes egentlig at det å skulle være med i Magasinet, med et helsides bilde, er litt ugreit. Kløfta-jenta havnet i det første, norske standupmiljøet i 93- 94, men etter det hun nærmest beskriver som tjue nær-døden-opplevelser på scenen, følte hun at nok var nok. Hun skrev Norges første hovedoppgave om norsk standup i Norge, har vært medforfatter for flere bøker og skrevet utallige artikler. Hun forsker på humor ved å holde seg vedvarende i feltet og har nær kontakt med standupmiljøet. I tillegg fungerer hun som en slags bakkvinne og skriver tekster og plott for å framprovosere latter hos næringslivstopper. Hun sier at næringslivet har skjønt at man kan utvinne humorens energi til å utvikle lønnsomhet. Det har vist seg at det hun og Jånni driver med, fører til både redusert sykefravær og turnover, i tillegg til at arbeidsmiljøet bedres og folk blir tryggere på seg selv. Hun sier at hun er akademiker av natur og synes det er deilig å kunne gjemme seg bak Jånni, som hun er stolt av å kunne si at blåste sokkene av det profesjonelle standupmiljøet i London, den gangen han som publikummer på først rad ble mobbet av komikeren på scenen fordi han var norsk. Det hele endte med at Jånni hoppet opp, tok mikrofonen og kjørte et forbanna bra show. Folk var målløse og publikum pep da den britiske standup-eren tok over. De ville ha Jånni.

-  Det var bare helt fantastisk! Jånni tok rotta på dem. Bring us the Norwegian! ropte de. Imponerende med tanke på at det går ganske dårlig med norske komikere som prøver seg i utlandet.

-  Blir ikke nordmenn sett på som spesielt morsomme?

-  Jeg tror vi har fått et ufortjent dårlig rykte. Norske komikere er jo et slags paradoks ute i verden. Kanadisk og norsk humor blir ofte satt i samme bås. Tysk humor er kjent for å være elendig, men finsk standup skal visst være veldig bra. Jeg har ikke vært mektig imponert over dansk standup, men svenskene er ofte ordentlig gode. De vinner landslagskampene i standup mellom Norge og Sverige rett som det er.

MAJA LØVLAND ER UENIG med den medisinske forskningen som hevder at bare den sunne humoren er bra for kroppen. Hun mener bestemt at kroppen og hjernen nok ikke skiller mellom de gangene du ler av noen som slår seg, eller de gangene du ler av snillere årsaker.

-  Latterkurs der folk blir oppfordret til å le på kommando, motbeviser nettopp dette, fordi helsegevinsten er den samme, uansett om du ler en falsk eller ekte latter.

Og når det gjelder personfokusert humor, ble hun svært oppgitt over måten Kjell Magne Bondevik taklet de utallige angrepene fra Otto Jespersen på.

-  Se for eksempel på tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide og Harald Eia. Hareide taklet det veldig bra og tok igjen på en selvironisk måte. Han gikk opp på scenen og utfordret Eia i håndbak. Selvironien kommer mer og mer inn i politikernes mediestrategi. Men dette skjønte ikke Bondevik. Det er jo påfallende at han først stiller opp i Se og Hør der han står ved sin mors grav og prøver å trekke velgere på det. Og så forlanger han at komikere skal frede ham. Komikere er jo også mediekommentatorer, ja, kanskje de frieste vi har.

Hun tenker høyt om humorens rolle i politikken. Ikke bare har Borat tvunget myndighetene i et lukket Kasakhstan til å sette menneskerettigheter og dialog på dagsordenen, en metode hun mener kanskje er mer effektiv enn å gå til krig. Men i tillegg var humor bakenforliggende årsak til at det faktisk nesten ble krig under karikaturstriden på nyåret i fjor.

-  Det var ikke særlig humoristisk. Men myndighetene feiga ut, og jeg er skuffet over hvordan de håndterte det.

HUN MIMRER TILBAKE til tidlig 90-tall da standup-en i Norge eksploderte. Til slutt gikk det nesten inflasjon i begrepet. Alle kalte seg standupkomikere, politikere, skuespillere, ja, til og med Kristin Kirkemo ble kalt for standupkomiker i vitneboksen. Hun blir lattermild når hun tenker på den gangen Jon Schau, Rigmor Galtung, Eddi Eidsvåg, Jånni Kristiansen og hun selv tok turen til Bergen etter å ha landet en deal med «skikkelig mye penger». Femspannet var overbevist om at det de drev med var nettopp standup, men har siden innsett at det var alt annet enn det. Og folk i Bergen kom. Ja, de tøyt inn og det var stinn brakke. Maja Løvland vil helst slippe å si noe om hvordan det gikk. Hun mumler noe om Jånni Kristiansen som løp rundt i bar overkopp blant publikum og som til slutt ble truet med juling. Noe mer enn det får vi ikke vite. De har det på tape og ingen andre får se det.

Maja har fulgt standupmiljøet i Norge i mange år. Det beste live-showet hun har sett var med den nærmest genierklærte britiske komikeren og transvestitten Eddie Izzard. Hun sier hun kan ta norske komikere på formkurven.

-  Hvem er på topp nå?

-  Atle Antonsen er på topp, og Dagfinn Lyngbø er alltid stødig og bra. Men det er litt vanskelig å nevne navn. Av utenlandske favoritter kan jeg jo nevne Jonas Gardell, men i det siste showet synes jeg ikke han var så morsom. Han har kanskje mistet kontakten med der han henter referansene sine fra.

Han tok i hvert fall veldig av og nå skal han frelse verden.

-  Skal han?

-  Ja, jeg innbiller meg det.

-  Men noen referanser går jo alltid igjen. Rase, religion, sex...

-  Det spilles på sex hele veien.

-  Men hvorfor er sex i humor så viktig?

-  Det er viktig for det er noe folk kjenner seg igjen i, og det er et område der mange mennesker har hemninger. Freud sa jo at humor ofte er noe som frigjør hemninger. Den energien du bruker på å beskytte deg blir frigjort, og en humorist kan klare å gå inn og trykke på de rette knappene.

-  Men omvendt da - er det viktig å ha humor i sex?

-  He, he, det får være opp til hver enkelt. Det har jeg ikke forsket så mye på.