EN GANG FOR mange år siden var Sosialistisk Venstreparti et parti for kvinner og menn med revolusjonære idealer og eksotiske klesdrakter. På føttene hadde de såkalte fotformsko, ikke bare fordi det føltes behagelig, men fordi det sa noe om hvem man var. SV-ere gikk i fakkeltog, de sang sosialistiske sanger, og foran seg skjøv de sine elskede barn. Av og til kunne man se disse barna holde opp små plakater med ord som «Krig er kjempedumt» eller «Atomkraft - nei takk». Hvis det var kaldt, og det var det gjerne den gangen, pakket de seg selv og barna inn i store, frynsete, lilla skjerf. Og selv om det dogget på de runde brilleglassene, ja, selv om man frøs fordi de heklede vantene ikke holdt varmen så godt, så gikk man i tog. Det var på den tida SV-ere fortsatt bar små, søte jakkemerker.

Det var den gangen SV-ere gjerne så ut som Hallgeir Langeland.

TIDENE HAR SKIFTET. På Stortinget er det gått så langt at man av og til kan se representanter fra Sosialistisk Venstreparti i dress. Bare de aller yngste av dem snakker fortsatt om å avskaffe kapitalismen og privat eiendomsrett, og i Akersgata 40, i arkitekt Henrik Bulls storslåtte jugendbygg, sitter SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen.