Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Statsminister i særklasse

Italias statsminister Silvio Berlusconi kom seg så vidt ut av rettssalen før han overtok som president i EU.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I SIN ALLER FØRSTE opptreden som president i EU, onsdag 2. juli, satte Silvio Berlusconi sitt ettertrykkelige preg på EU. Han skapte full krise i de europeiske institusjonene ved sitt såkalt «ironiske» tilbud til den tyske sosialdemokraten Martin Schulz om å spille rollen som fangevokter i en nazistisk konsentrasjonsleir. Makan til fiàsco, scàndalo e fursre kan knapt noen andre enn Berlusconi skape. Men så er han heller ikke en vanlig politisk leder. Il Cavaliere - «Ridderen» - kalles han med en viss rett, for han ter seg delvis som en middelaldersk fyrste. Han kan uttale seg messiansk, som om han har et oppdrag fra Gud. Tankemessig er han kanskje en levning fra 50-tallet. Politisk er han en korsfarer mot den avdøde kommunismen. Sosialt er han en oppkomling som nå kan kalles den fremste blant milliardærene. Politiske analytikere har vanskelig for å plassere ham andre steder enn i en klasse for seg.Alle er enige om at Silvio Berlusconi er aldeles enestående. Også Silvio Berlusconi:- Det er ingen på verdens scene som kan kappes med meg, sa han like godt i siste valgkamp.BERLUSCONI KOMMER allesteds og ingensteds fra, akkurat som hans formue. Han er født 29. september 1936 i en familie fra den lavere middelklassen i Milano. Hans avdøde far, Luigi, jobbet i banken Rasini, som på 70- og 80-tallet var knyttet til hvitvasking av penger. Silvio gikk på klosterskole. Skolearbeidet gjorde han så godt og raskt at han hjalp andre - mot betaling.Dette forteller han om i boka «En italiensk historie», som han delte ut foran valget i 1994. De 128 sidene på glanset papir kom i ny utgave og ble sendt til 12 millioner velgere før valget i 2001. Der forteller han hvordan han kom opp og fram i livet, men også i messianske ordelag om sin skjebne. Han har hevdet å være «salvet av Herren».Mens han studerte juss, tjente Silvio penger som smørtenor på kryssere for rikinger på ferie i Middelhavet. Der lærte han visstnok også kunsten å bedåre kvinner.- NØKKELEN TIL BERLUSCONI er at han er en fyr fra 50-tallet. 60-tallet gikk over hodet på ham. Tony Blair og til og med George Bush er hippier sammenliknet med ham. Hans store drøm er Frank Sinatra i filmen «Pal Joey»: elskeren, båtene, sangene, det hvite silkeskjerfet, hatten vippet bakover, vitsene. Han er veldig karismatisk, men den typen person kan være farlig for demokratiet, sier Oliviero Toscani, tidligere kreativ leder hos Benetton, som først møtte Berlusconi på 60-tallet.Silvio møtte sin første kone, Carla dall\'Ogli, på et busstopp. De fikk to barn, men så sviktet den katolske oppdragelsen fra klosterskolen. Han traff skuespilleren Miriam Bartoli i Teatro Manzoni. Han bedåret henne ikke med blomster, men ved å kjøpe hele teatret. De fikk et barn i hemmelighet i 1984, et år før han skilte seg fra Carla. På si drev Miriam på i pornobransjen, og italienerne finner ennå statsministerens kone avbildet på sider på Internett som ikke anbefales av Vatikanet.Miriam skiftet navn til Veronica Lario, la yrkeslivet bak seg og flyttet inn hos Silvio i Villa Arcore utenfor Milano. Der har han fått henne malt på lerret, i en forskjønnet og ufrivillig parodisk renessansestil.Arcore, med sine rom på rom med aristokratiske møbler, kjøpte Berlusconi av Visconti-familien. Han fikk med seg familiens våpenskjold på kjøpet, en buktende slange, som nå er firmamerket til Fininvest. I parken ved slottet har han et gravkapell i marmor, hvor faren ligger, og hvor hele familien med tid og stunder skal samles. Når miljøvernere angriper ham, pleier han å trekke fram sitt stell av denne parken som bevis for at han er miljøverner.PÅ 60- og 70-TALLET spekulerte han i billige tomter, og i sumplandet nær flyplassen Linate bygde han etter forbilder fra USA opp sovebyen Milano 2, med 3500 til 4000 boliger for den voksende øvre middelklassen. Det må utvilsomt ha krevd en masse penger, men det er fremdeles en gåte hvor unge Berlusconi fikk pengene fra. Noen har spekulert om at mafiaen, som utvidet nordover, hadde behov for hvitvasking av store beløp. Andre har satt søkelyset på svarte penger fra Sveits.Etterforskningsdommere har vært på sporet av penger i Sveits i flere runder. En etterforskningsleder i finanspolitiet fikk jobb som advokat for Berlusconi og ble seinere innvalgt i parlamentet for hans parti. Da Berlusconi ble statsminister, fikk han først gjennom en lov som sier at bevis i utlandet må innhentes etter særlige regler for å være gyldige, og dermed falt sveitsiske bevis til jorda. Deretter kom en lov om foreldelse, som også har vært Berlusconi til stor hjelp.Milano 2 kunne heller ikke ha lyktes uten politisk hjelp. Sovebyen lå under innflygingsruta til Linate, men gledelig nok ble flyene omdirigert til å plage andre nabolag.Etter Milano 2 bygde han Milano 3 enda flottere på den andre kanten av byen.I Milano 2 begynte Berlusconi med kabelfjernsyn, men riksdekkende privat fjernsyn var ennå forbudt. Da kjøpte han opp lokale fjernsynskanaler over hele landet. Han kjøpte såpeserier og billige filmer i USA, la inn reklame og fraktet videokassettene fra den ene stasjonen til den andre.Tidlig på 80-tallet satt han egentlig med tre ulovlige riksdekkende fjernsynskanaler. Hans gode venn Bettino Craxi, leder for Sosialistpartiet og statsminister fra 1983 til 1987, gudfar til hans barn og forlover i bryllupet med Veronica, kom til hjelp. Han tvang gjennom en lov som tillater én eier å eie nøyaktig tre riksdekkende fjernsynskanaler med reklame. Dermed kunne hele Italia glede seg over den nye sjangeren «husmorstripping», med vaskemaskiner og kjøleskap i premier.BERLUSCONI ER GOD for 14,5 milliarder euro, ifølge Forbes, om lag 120 milliarder kroner. Verdiene er samlet i morselskapet Fininvest, det med Viscontienes slange. Dette er igjen eid av 22 morselskaper med navn Holding Italia 1 til 22, hvor Berlusconi personlig eier 8 til 18, samt 19 og 20. Resten har ukjente eiere. Under Fininvest ligger Mediaset, som eier tre fjernsynskanaler med 43 prosent av seerne og 60 prosent av fjernsynsreklamen i Italia. Her ligger også Publitalia, som henter inn reklamen, samt fotballklubben Milan. Ellers eier Fininvest alt fra supermarkeder til forlag, fra flyselskap til forsikringsselskap. Alle som følger pengesporene etter Berlusconi, går seg vill. En storbank som bestyrte flere stiftelser som formelt satt med hans aksjer, fant grunn til å undersøke bøkene sine. Det viste seg at aksjer og penger flyttet seg etter muntlige ordrer, uten papirer. Selskapet Palina, som formelt var eid av en slagrammet 75-åring, hadde sendt 115 millioner kroner til morselskapene, derfra til Fininvest, videre til et datterselskap og så tilbake til Palina. Alt skjedde på samme dag i samme bank.Han gikk fra lavere middelklasse til milliardærklassen mens Italia var underlagt CAF, en forkortelse som i etterpåklokskap lyder som en forbryterbande. Den står for etternavnene til Bettino Craxi, Giulio Andreotti og Arnaldo Forlani, den herskende troikaen etter krigen. Berlusconi sto Craxi svært nær, men han deltok ikke i politisk virksomhet.Etter bombeeksplosjonen i Bologna i 1980 ble den hemmelige losjen Propaganda 2 avslørt. Under Licio Gelli hadde P2 planlagt statskupp i Italia. I en plan for «gjenfødelse av Italia» inngikk det å få styring med massemedia. De drev bankvirksomhet med mye penger. Samrøre med etterretningstjenestene ble avslørt. Berlusconi hadde medlemsnummer 1816 i P2, men slapp unna straffeforfølgelse.I Tinghuset i Milano satte ei gruppe etterforskningsdommere med Antonio Di Pietro i spissen i gang en politisk revolusjon under kodenavnet Mani Pulite eller «Reine hender» i 1992, som avslørte og felte hele den politiske eliten i Italia. Det banet endelig veien til makta for det tidligere eurokommunistiske partiet PCI, nå under navnet Demokratisk venstreparti (PDS).ALLE TRODDE MAKTSKIFTET skulle komme, men da hadde de glemt Berlusconi og Fininvest. Berlusconi dannet partiet Forza Italia eller Heia Italia, ut fra heiaropet til fotballklubben Milan. Men mer enn et politisk parti var dette Fininvests politiske avdeling. Publitalia bygde opp partiet og førte valgkampen. De fant målgruppa blant små og mellomstore næringsdrivende, den italienske «familien» og husmødrene. De kjælte for deres verdier og skremte med stat og skatter. Forsikringsagentene fra Mediolanum og Programma Italia jaktet på passende personer til å representere Heia Italia. Fjernsynskanalene formidlet budskapet.- Jeg tror på et nytt, italiensk mirakel, forkynte Il Cavaliere . Berlusconi brukte 100 dager og 50 millioner kroner på å bli statsminister ved valget i 1994. Men hva var det han ville? Til sin stadig nære venn Giuliano Ferrara, redaktør i avisa Il Foglio, forklarte han:- Vi må gjøre noe, ellers vil de ødelegge alt vi har bygd opp.BERLUSCONI gikk til kamp for å forsvare det forgjeldede Fininvest, han sto foran tallrike oppgjør i retten, og utsiktene til en seier for venstresida satte hans private fjernsynsmonopol i fare.- Jeg hadde aldri tenkt å bli politiker, men av kjærlighet til Italia følte jeg at jeg måtte redde landet fra venstresida, sa Berlusconi offentlig.Berlusconi gikk til korstog mot kommunismen, som allerede var død. Han fikk med seg Lega Nord, med Umberto Bossi i spissen, som nærmest ville løsrive det rike Nord-Italia fra «latsabbene» i sør og sløseriet og korrupsjonen i Roma. Han fikk også med seg Nasjonalalliansen, det tidligere nyfascistiske partiet MSI, under Gianfranco Fini, som var sterkt i sør, og som sto for en solidarisk velferdsstat på sitt vis. Disse to rake motsetningene, Bossi og Fini, møttes på et sted som for dem begge var helt fremmed, nemlig i nyrike Berlusconis forgylte kontorer, omgitt av en hærskare sekretærer i moteklær fra Milano. Berlusconi døpte alliansen Frihetspolen.Men Berlusconis mirakel varte bare i sju måneder før alliansen sprakk.- Berlukaiser. En diktator og en skurk, var Bossis stormfulle avskjedsord.Å FØLGE HAM SOM JOURNALIST i valgkampen i 1994 kjentes noe uvirkelig for oss som forsøkte. På hans folkemøter måtte vi stå langt unna. Fotografene slapp ikke til, men fikk utdelt «glansbilder» av hans hoff-fotografer. Berlusconi opptrådte helst i fjernsyn og på lukkede møter der tilhørerne var innbudt. Han var solbrunt sminket og frisert på håret, tennene lyste, den dobbeltspente dressen satt perfekt, og bak talerstolen sto en kasse for å løfte opp den kortvokste mannen, sa de som slapp til. Kameralinsene hadde et mykt filter for å glatte ut rynker i ansiktet hans. Representanter for Heia Italia med dårlig ånde, eller enda verre, med hvitløkstank, fikk tilsendt munnspray og et brev med formaninger fra Sjefen. Dette var fjernsynsteater. HAN TAPTE VALGET, men venstresida viste seg for splittet og ute av stand til å styre Italia. Berlusconi fortsatte sitt korstog, mens han forsøkte å holde stand mot rettsvesenet. Foran valget i mai 2001 klarte han igjen å samle Bossi og Fini, denne gang i Frihetenes Hus. Og de vant en klar seier. Flere analytikere forklarer dette med medias makt, som venstresida ikke forsto like godt som Berlusconi. Bare en av åtte italienere leser aviser, og disse stemmer nok til venstre, mens resten ser fjernsyn. Berlusconi har sine tre kanaler. De tre statlige kanalene i RAI styrker verken kunnskapen om politikk eller kultur, men kjemper i stedet med Berlusconi om seerne med «folkelig» underholdning. Italienere flest vet lite om politikk, men stemmer for sterke menn som kan «rydde opp», mener de.Noen advarer til og med mot at Berlusconi er i ferd med å bygge opp et slags fascistisk regime bygd på ensretting av media, press mot rettsvesenet og misbruk av parlamentarisk makt til personlige formål, som å lage lover som redder ham fra å bli domfelt. Som statsminister er han også øverste ansvarlige for de tre statlige fjernsynskanalene i RAI, som han har skremt såpass at de ikke vågde å sende opptaket av hans flause i Europa-parlamentet.- Politisk sagt er dette ikke riktig. Vi hadde fascisme etter 1925, da Mussolini fikk gjennom lover som endret Italia til et diktatur. Vi har ikke et sånt regime nå, men man kan likevel forsøke å dominere landet gjennom media - noe Mussolini ikke hadde. Dette er et regime av et uvanlig slag, mener journalisten Leo Sisti i ukemagasinet L\'Espresso. Til den slags sier Berlusconis venn, redaktør Ferrara:- Enten blir det Piazza Loreto, eller en lykkelig slutt.Mussolini endte sine dager hengt opp ned på Piazza Loreto i Milano.IL CAVALIERE gjorde i alle fall et stormende inntog som president i EU, bare timer etter at han hadde fått gjennom en lov som ga ham immunitet mot straffeforfølgelse så lenge han er statsminister. Av hans tallrike malplasserte uttalelser, som tidligere statsminister Maximo D\'Alemata har kalt «planetariske taleflauser», overgår ingen forslaget overfor Martin Schulz om å spille fangevokter. Framsatt av statsministeren fra Benito Mussolinis land til en parlamentariker fra Adolf Hitlers land, i EU - institusjonen som skal hindre krig og diktatur, samt fremme demokrati og samarbeid - hensatte Berlusconi Europa-parlamentet til et absurd fjernsynsteater. Det kunne minne om en nyinnspilling av Monty Pythons klassiker «Hotell i særklasse» - med Berlusconi i rollen som verten med de malplasserte replikkene. BERLUSCONI KALTE dette «ironi», men han var så rasende at han bare motvillig og under press ba om unnskyldning, for så å nekte at han hadde unnskyldt seg. Den samme mannen uttalte i valgkampen i 1994:- Jeg hater ingen og ingenting. Jeg er ikke i stand til å hate. Det er så klart at kona mi sier at jeg ikke vet hvordan det gjøres.Med den slags egenskaper lyktes det Jesus Kristus å grunnlegge en verdensreligion. Men Jesus anbefalte også å vende det andre kinnet til når noen har slått deg på det ene. Til gjengjeld ble han aldri så rik som Silvio Berlusconi.

image: Statsminister i særklasse
<HLF>Ironi:</HLF> Silvio Berlusconi som EU-president i EU-parlamentet langer ut mot den tyske sosialdemokraten Schulz.
<HLF>Tiltalt:</HLF> Statsminister Silvio Berlusconi for retten i Milano 17. juni, tiltalt for å ha bestukket en dommer. For første gang i Italias historie møtte en sittende regjeringssjef i retten som tiltalt. To uker etterpå fikk Berlusconi vedtatt en lov i parlamentet som gir ham immunitet så lenge han sitter på taburetten.
<HLF>Paven:</HLF> Silvio Berlusconi søker velsignelse hos pave Johannes Paul 2 i Vatikanet, dagen før pavens 83. fødselsdag, 17. mai 2003.
<HLF>Berlusconis kone:</HLF> Veronica.