Stein rolig

Øystein Røger (39) gikk i bakken da han hadde spilt seks hovedroller på rad. Deretter begynte han å danse - med Kåre Conradi.

- JEG SÅ DERE SKREV at Kåre hadde trukket tenåringsjentene til Torshovteatret. Men jeg har ikke sett noe til dem. De er hjertelig velkomne, bare de skynder seg, for nå er det snart utsolgt igjen! Øystein Røger har hatt et rart år. Etter fire måneders sykemelding var han i mai tilbake på scenen, der han og Kåre Conradi har spilt suksessforestillingen «Stones in his pockets». To skuespillere, atten roller, ingen kostymeskift. Lett å frakte med seg, kan spilles overalt. I sommer trakk de 350 tilskuere i et gammelt sirkustelt utenfor Tønsberg. Forestillingen er i ferd med å bli lille Torshovteatrets største suksess. Billettsalget åpner snart for våren 2003. Etter femti forestillinger fikk Øystein og Kåre hver sin hvite slåbrok med navn på ryggen {ndash} slik de to irske skuespillerne har, som spilte i originaloppsetningen i Dublin.Repertoaret på Torshovteatret tok seg betraktelig opp da Øystein Røger fikk Internett hjemme. Ensemblet ønsket seg en tydeligere profil, og Røger lette blant frigrupper og etablerte teatre i mange land. Slik fant han «Stones in his pockets» før det kom til Londons West End, og snappet rettighetene.{ndash}Det er jo egentlig dramaturgenes jobb, men jeg synes det er så utrolig morsomt å lete. Kravene til allsidighet hos skuespilleren er økt. Å jobbe på Torshov er å utvikle seg, presse seg videre, prøve på det du ikke kan. {ndash}Du virker veldig idealistisk. Etter teaterskolen startet du frigruppe {ndash} og hadde en årsinntekt på 12000 kroner?{ndash}Ja, jeg måtte ta opp banklån for å leve. Vi var populære hos ungdommen, men ble slaktet av kritikerne. Det er morsomt å tenke tilbake på. Men det var ikke så gøy da .DET ER EN SOMMERDAG av den typen du bare vil holde fast i: Lekende barn, malende katter, kaffe og jordbær i en bakgård i Vika. Der bor Øystein Røger med sin lærerkone og to småjenter. De har f-e-r-i-e. Det er en ny følelse for Røger, som gjerne kan betegnes som arbeidsnarkoman.{ndash}Jeg har alltid likt å jobbe mye, helst kolossalt mye. Fikk en smell, fordi jeg overvurderte meg selv: Jeg var i gang med den sjette hovedrollen på rad. Rollene sitter fysisk i kroppen på meg, hvis jeg ikke klarer å få slappet av, blir spenningene deres igjen i kroppen. Jeg brukte opp overskuddet, ble tynnere og tynnere. Som småbarnsfar er du jo ofte sliten likevel, så jeg merket ikke forskjell. Han falt sammen under en forestilling.{ndash}Det kjentes som å få et spark i magen. Først ble jeg redd, jeg skjønte ikke hva som foregikk. Det kom en lege i pausen, som nektet meg å gå på igjen. Så ble jeg sykemeldt i fire måneder, mot min vilje. I fire måneder gjorde han minst mulig: Sluttet å røyke, bevilget seg selv ny bil som påskjønnelse, oppfrisket fransken.{ndash}Etter jeg fikk barn, er jeg blitt mye mindre sosial. Det er der det smerter minst å kutte. Å gå ut etter forestilling er utrolig kjedelig. Det har jeg gjort nok.Øystein Røger snakker lavt. Blir det særlig lavere, må jeg krabbe over bordet for å høre ham. I karakterboka fra skolen sto det alltid: Øystein er stille og snill og beskjeden. {ndash}Jeg var veldig sjenert og lukket. Teater har alltid vært et fristed for meg. Men jeg kan bli veldig redd på scenen. Plutselig føle at publikum skjønner at jeg lurer dem.Røger er den skuespilleren som har spilt i flest stykker av Jon Fosse. Lukkete, ordknappe menn. {ndash}Jeg føler meg veldig i slekt med hans mennesker. Tidligere spilte jeg veldig mye høy og mørk og mystisk. Men ikke i det siste, for nå er jo min venn Kåre kommet.ET TREKANTDRAMA: Billedhoggeren Arnold Rubek er på sommerferie ved havet med sin kone Maja. Rubek trekkes mot sin tidligere modell og inspirasjonskilde, Irene. Hun anklager ham imidlertid for å ha misbrukt henne i kunstens tjeneste, og Rubeks forsøk på en gjenforening ender i katastrofe. Det er Ibsens siste stykke og Øysteins neste rolle. Premiere 3. september.{ndash}Egentlig er Rubek en eldre billedhogger. Vi valgt å gjøre ham yngre og grusommere: Han har brukt folk kynisk, lever med noen han ikke elsker, jeg synes det nesten er verre når du er ung! Jo Strømgren har regi. Det betyr mye bevegelse. Heldigvis har Øystein fått bred erfaring de siste åra: Riverdance, tango, mime. Bare suffløren på Torshov er litt i villrede. Under en prøve hvisket hun: Hva skal jeg si hvis de glemmer seg? Høyre fot fram ?{ndash}Strømgren er ganske hemmelighetsfull. Ofte er det vanskelig å skjønne hva han mener, for eksempel når han sier at en replikk skal være førtifem prosent abstrakt. Jeg vet ikke hva dette blir, og jeg er ganske redd. Men jeg synes bevegelse blir stadig viktigere i teatret, fordi vi kommuniserer mer visuelt nå enn før.ØYSTEIN ER EN TROFAST sjel. Han har vært sammen med kona si i 21 år, siden de traff hverandre på gymnaset på Lillehammer. Da han kom inn på Teaterhøgskolen, og de andre feiret med champagne, lå Øystein hjemme og gråt. Anne bodde i Bergen. Skolen lå i Oslo. {ndash}Jeg savnet henne forferdelig. På skolen fikk vi aldri fri. Til slutt gikk jeg til tannlegen og ba ham trekke en visdomstann, så jeg kunne bli sykemeldt. Det var ikke noe galt med tennene mine, men tannlegen hadde sansen for historien. Jeg var den første som ba ham trekke en tann av kjærlighet. {ndash}Hvordan gikk det?{ndash}Jeg lå i ei seng i Bergen og spise Paralgin Forte, men vi var i hvert fall sammen.Samholdet dem imellom kom godt med da paret ventet tvillinger, og mistet begge før fødselen.{ndash}Nittitallet var et tøft tiår. I tillegg ble foreldrene mine utsatt for en alvorlig bilulykke. Far ble invalid. Det lærte meg noe om hvor mye en ulykke preger en hel familie. Heldigvis opplevde jeg også å bli far til to flotte jenter. Kontrasten ble stor da jeg fløy mellom småbarna og Sunnaas {ndash} for å prøve å motivere faren min til å leve videre. RØGER ER IKKE redd for å være naken på scenen. Men det burde han ha vært, da Den Nationale Scene gjestespilte på teaterfestivalen i Kairo med stykket «Hiroshima, min elskede». Røger og Rhine Skaanes hadde nakenscener, men ble i siste liten presset til å spille i undertøy. {ndash}Det viste seg at vi ble brukt i en politisk maktkamp. Etter premieren ble vi truet av fundamentalistiske krefter. De øvrige forestillingene ble avlyst. Ingen kunne garantere sikkerheten vår. Hotellrommene våre ble gjennomsøkt, og det ringte sinte menn og snakket arabisk i telefonen midt på natta i lang tid hjemme i Bergen. Men det var egentlig ganske naivt av oss å reise med den forestillingen til et muslimsk land, sier Øystein Røger.{ndash}For det kunne gått verre. Det var en annen gruppe som hadde en forestilling som heller ikke falt i smak. De ble steinet. hege.duckert@dagbladet.no