Sterk i troen

Det har vært en travel høst for Kari Vogt (62). For når journalister vil vite mer om muslimske fundamentalister, ringer vi katolikken Vogt.

Universitetet i Oslo, tidlig en morgen i iskalde desember. Unge eksamensbleike studenter haster rundt med bekymringer, og der kommer førsteamanuensis Kari Vogt, alvorstung, blid og mild og låser opp det lille kontoret. Norges fremste ekspert på islam har allerede lynskrevet ei bok etter 11. september. - Det har vært mange seine kvelder og tidlige morgener, sier hun om arbeidet med boka, som forsøker å forklare terroraksjonen mot USA. SLÅR DU OPP i Store Norske leksikon finner du et par sider med Vogter. Kari Vogt er i familie med dem alle. - Siden du spør; Den norske grenen av Vogt begynte med sorenskriver Niels Vogt, som var født i 1755. Sammen med prestedatteren Abigail Monrad fikk han 14 barn, hvorav en liten håndfull vokste opp, sier Kari Vogt. Fra sorenskriver Vogt er det kommet generasjon etter generasjon med prester, statsråder, redaktører, professorer, ambassadører og forfattere. I sjette generasjon kom Kari Vogt. Faren var lege, og familien flyttet rundt omkring før de slo seg ned i Oslo. Da var Kari 14 år, og hadde allerede hatt interesse for gresk og norrøn mytologi et par års tid. - Jeg hadde lett adgang til alle bøker hjemmefra. Bilder og kunstbøker. Og syntes mytologi var morsomt og interessant. Hvis jeg ser tilbake, var det vel det som var utgangspunkt for min interesse for religionshistorie. På Universitetet i Oslo begynte hun å interessere seg for koptisk. - Det var et meget eksklusivt studium. Jeg var den eneste som tok eksamen den gang. - Og koptisk er? - Ja, det er jo et utdødd språk. En videreutvikling av gammelegyptisk som i dag brukes som liturgisk språk i den koptisk-ortodokse kirke i Egypt. - Jeg så på Internett at du har oversatt ei bok fra koptisk? - Ja, det stemmer, det. «Ord fra ørkenen». Og så har jeg nokså nylig utgitt ei bok om den koptiske kirke. Den ligger i den brune esken der oppe, sier hun og peker på ei hylle. - Jeg er opptatt av kristne minoriteter i den muslimske verden. Den boka er historien til den koptiske kirken. Jeg utga den sammen med en amerikansk kollega. Dessverre er det ingen journalister som spør meg om kopterne. AT KARI VOGT IKKE har støvet ned på et kontor på Blindern med kopterne, skyldes den arabiske erobringen av Egypt i år 600 etter Kristus. For med den kom islam. - Etter en flere år lang forhistorie med det koptiske, gnostiske og tidligkristne, kom jeg altså til islam. Og da var jeg straks fanget inn i det. - Det var en lykke med den invasjonen? - Jo, islam er kanskje mer aktuelt enn kopterne. Hun har skrevet flere innsiktsfulle bøker om islam. En av dem er «Islam på norsk». Den som tror at muslimene her til lands er en enhetlig gruppe som marsjerer i takt for Allah, må lese boka. De krangler mer enn de gjør i Fremskrittspartiet, og er splittet i et utall små menigheter. - I Oslo utfolder den muslimske verden seg i miniatyr. Med alle trosretninger, grupperinger, språk og nasjonaliteter. - Mange frykter at muslimene etter hvert vil ta over landet? - Hvordan skal de klare det? De utgjør en liten minoritet. - Foreløpig, ja. - Om det skal bli flere muslimer er knyttet til to ting: innvandring og fødselshyppighet. Undersøkelser fra Europa viser at fødselstallene etter hvert stabiliserer seg. Så da må vi se på innvandringen. - Ser du noen skumle scenarier for muslimsk overtakelse? - Det er ikke særlig realistisk å frykte at muslimer skal overta styre og stell i Norge. Det er i så fall et meget fjernt scenario. - Men kulturkonflikter kan vi oppleve? - Og der må vi hele tida passe på. Dersom unge mennesker i et samfunn føler seg ekskludert og føler at de ikke får samme sjanse i livet som resten av befolkningen, ja, da får vi sosialt problem. Og det får vi enten de ekskluderte er brune eller hvite. VI FÅR ALLE ASSOSIASJONER når vi hører ordet muslim. For eksempel slør og kvinneundertrykking. - Opp gjennom historien har flere herskerhus i den muslimske verden beordret slørene av. I 1930-åra gikk politiet i Teheran med lange stokker med krok og rev slørene av kvinner. Så kommer et nytt regime som pisker dem som ikke går med slør. Problemet med slør er at noen bestemmer om de skal av eller på. At det ikke blir opp til enhver å ta egne avgjørelser. - En annen assosiasjon er «ekstrem fundamentalisme»? - Ja. Når vi hører om nynazister i Sverige, så vet vi at den lille gruppen ikke er representativ for alle svensker. Slike motforestillinger trer ikke alltid i kraft når vi hører om fundamentalister i folkegrupper vi ikke kjenner så godt. Kari Vogt bli karakterisert som underfundig og hemmelighetsfull, som kunnskapstørst og ikke minst tolerant. Og som en varm tilhenger av islamsk kultur. I hvert fall deler av den. - Jeg sier ikke at alle i Vesten skal interessere seg for persisk poesi eller arabisk filosofi, men mange i Vesten er ikke engang interessert i å forstå sin egen kulturelle arv. - Nordmenn er bare opptatt av TV? - Og så sitter vi igjen med en vag opplevelse av å bli invadert av det «fremmedkulturelle». Har vi ikke noe meningsfullt å stille opp mot det noen velger å kalle fremmedkulturell påvirkning, enten det er amerikansk popkultur eller arabisk litteratur, så fortjener vi ikke noe bedre enn å bli utradert av historiens kart. - Den sterkestes rett gjelder? - Ja, også her. Dette handler ikke om militær styrke, men om indre styrke. - AV ALLE VERDENS RELIGIONER: Hvorfor valgte du å bli katolikk? - Eh, sier Kari Vogt. Hun nøler, gjentar «eh» en del ganger. - I min familie var de kulturradikalere og motdagister som ikke døpte sine barn. Jeg har altså aldri forlatt Den norske kirke til fordel for den katolske. Men jeg lærte den katolske kirke tidlig å kjenne, så det ble det naturlige valget. Det var en fascinasjon for den katolske liturgien. Og så er det er det største kristne fellesskapet. - Du har valgt en pave i Roma. Muslimene har valgt å snu seg fem ganger mot Mekka. Vi har buddhister og Jehovas vitner. Og alle er like overbevist om at de er på rett vei. Som religionsviter: Slår det deg noen ganger at det kanskje ikke er du som er på rett vei? - Jo da, skal jeg svare grundig på det, blir det langt resonnement. La meg si det slik: I katolsk teologi kan også andre religioner ha del i sannheten. - Marx sa at religion er «menneskets sutteklut» og «opium for folket»? - Ja, det kan religionen også være. Jeg ser samtidig religionene som forvaltere av menneskehetens felles verdier. Og det å gå inn i sin egen religiøse tradisjon har en verdi i seg selv. Det skal mye til for å skifte religion. Det er som å skifte språk. Du beholder nesten alltid din opprinnelige aksent. - Gjør det noe? - Nei. Slik endres religionene.