Sterke saker

Med tørst skal varme fordrives.

Det ene øyeblikket er det skyfri himmel. Så er hele verden tett av regn. Vi er på hotellet og planlegger dagens matlaging, og plutselig er det umulig å se House of Wonders fra terrassen, selv om palasset bare er et par hundre meter unna. Fra vårt utsiktspunkt kan vi se våre nærmeste naboer skynde seg ut på takene for å redde klesvasken, men det er for seint. Før nabokona har fått samlet sammen alt har det sluttet å regne, og hun gir seg til å henge opp det våte tøyet igjen.

Nå ligger verden nyvasket. Lufta er annerledes. Det er mye å elske i den gamle steinbyen på Zanzibar - stemningen, husene, menneskene, krydderne, maten. Men det er nesten alltid støvete. Hvis du er ute etter noe pent å si, kan du hevde at det er en del av sjarmen, det også, det gir selv temmelig nye hus en viss patina. Og det er ikke skitten trafikksmog som i Los Angeles eller Kairo, bare loftsstøv som minner om at byen er gammel, og som kan tyde på at malere og gatefeiere ikke har hatt mange hele arbeidsdager siden revolusjonen i 1963. Men nå har støvet slått seg sammen med regnet, og det skyller i små bekker gjennom gater og smug, og for en stakket stund er lufta rein, fuktig og klar.

Alle slike små endringer gjør noe med Zanzibar, som om øya bruker enhver anledning til å vise seg selv fra en ny side. Under ramadan blir øyas gladhet til en mørk, sulten dysterhet. Når det er zoroastrisk nyttår er hele byen på beina, selv om det er under et dusin zoroastere igjen på Zanzibar, og islam ikke vanligvis er så vennlig innstilt til rettroende som feirer andre enn Allah og hans menn.

Nå, med regnet, er stemningen på gata løssluppen. Kvinner, menn og barn nyter de nyvaskede gatene på ulikt vis. Barn leker i de små bekkene. Mennene har med aviser som de legger utover de våte avsatsene der de sitter og skravler. Kaffeselgerne koker opp en ny dose kruttsterk, krydret kaffe. Selv bohoraene, som er kjent som noen av de aller strengeste zanzibarerne - det er de som er ledet av «den skjulte imamen», så man er aldri helt sikker på når man blir observert - blir påvirket av stemningen. Damene, som går med merkelige kjoler og kyser i kjøkkengardinstoff, heiser opp skjørtene til anklene når de skal krysse bekken som renner midt i gata, noe som er så langt man kommer i frivolitet.

Men så tørker regnet opp, og verden vender tilbake til sitt sedvanlige selv. Det er som om sola skinner hardere, mer nådeløst nå når den har kvittet seg med det tynne sløret av skyer som er med på å dempe heten. Isen smelter i glasset før innholdet er drukket opp og etterlater deg mer brennende tørst. Det gjør ingenting om det ikke er installert toaletter ennå, for alt man heller i seg blir svettet ut før det rekker å bevege seg gjennom kroppen.

Hotellet skulle vært ferdig for lenge siden, men byggeprosessen trekker ut. Containere med byggematerialer forsvinner på havet, tillatelser blir trukket tilbake, rørleggere reiser på ferie. Det siste tilbakeslaget kommer fra sjiaene på andre siden av gårdsplassen, som protesterer mot mulig innsyn. Særlig liker de ikke tanken på at deres kvinner kan se nesten nakne folk bade i svømmebassenget.

Imamen i moskeen på andre siden av gata, derimot, har vært en eneste solskinnshistorie, og ikke bare fordi han er mer liberal. Så lenge man ikke serverer alkohol, svin eller andre ting som er haram i kafeen i første etasje ut mot gata, er alt greit. Der skal det bare være en rekke ulike fruktjuicer og noe ikke altfor tungvint mat, uansett. At resten av huset, fra annen etasje til restauranten på taket, er en eneste stor syndens pøl, med senger og badekar som lokker til fortapelse i kjødets gleder, og en bar med byens beste utsikt og mest rutinerte og rundhåndede bartender, er ikke noe problem. Det har han gjort det klart at han ikke bryr seg om. Med katolsk pragmatisme hevdet Don Quijotes væpner Sancho Panza at en synd som ingen hadde sett allerede var halvt tilgitt. På Zanzibar er den ikke engang som synd å regne, og når sola har gått ned og kveldsbønnen er over, er det ikke bare hedninger som drikker seg inn i natta oppe på taket.

Avokadojuice

VIESTAD PÅ ZANZIBAR: Magasinets matskribent skriver fra tropene de neste ukene. Foto: HENNING LILLEGÅRD
VIESTAD PÅ ZANZIBAR: Magasinets matskribent skriver fra tropene de neste ukene. Foto: HENNING LILLEGÅRD Vis mer

For mange år siden eksperimenterte jeg med å lage en avokadomousse og den ble mer interessant enn god. Derfor var det veldig overraskende at avokadojuicen på Zanzibar er så god og frisk, med en slik distinkt avokadosmak, som viser denne merkelige frukten fra en helt ny side. Det gjelder å ha en temmelig moden avokado, men helst ikke en som har begynt å bli bløt. Du må uansett fjerne alle brune flekker. Hvor mye vann og isbiter du tilsetter avgjør hvor frisk og lett den blir, men samtidig er det om å gjøre å ikke fjerne det unike med avokadoen - nettopp at den er fyldig.

1 moden avokado

1 dl vann

4-8 isbiter

saften fra 1 lime

1-3 ts sukkerDel avokadoen og øs ut fruktkjøttet med en skje. Ha avokado, vann, isbiter, limejuice og sukker i en blender og kjør til du har en jevn blanding. Smak eventuelt til med mer sukker, gjør den eventuelt tynnere med mer vann, eller kjøligere med mer isbiter.

Krydret mangolassi

Lassi er en opprinnelig indisk yoghurtdrikk. Denne krydrede varianten er god som tørstedrikk, men også som følge til krydret mat. Hvis du finner en fin kanelstang kan det være bra som sugerør. Legg det i vann først, så utvider det seg litt og blir (forhåpentligvis) tett på siden.

1 mango, skåret i biter

3 dl yoghurt naturell

1 dl honning

1/2 ts nymalt kanel

1/2 ts nymalt kardemomme

eventuelt 1/4 ts nymalt allehånde

isbiterHa mango, yoghurt, honning og krydder i en blender og kjør til du har en jevn blanding. Ha i isbiter og kjør til isbitene er knust. Jeg har ganske mye is oppi, men dette avgjør du selv. Har du mindre enn 2 dl isbiter bør du vurdere å ha i litt vann, melk eller mer yoghurt.

Dala-Dala Express

Dette er en drink oppkalt etter de trafikkfarlige lokalbussene som går på Zanzibar, en slags variant av den klassiske thaidrinken Tuk Tuk Paradise.

Den friske kombinasjonen av gin eller rom, tonic og ananas gir masse tropeglede, selv om du skulle befinne deg i nord (eller kanskje særlig da), mens den lille filmen av mørk rom på toppen både ser kult ut og gir dybde til smaken. (På samme måte som konjakk gjør i Tuk Tuk Paradise.) Som navnet antyder kan dette lett være en rask vei til beruselse, så dette er en drink man med fordel kan nøye seg med én av.

På Zanzibar er det naturlig å bruke det lokale brennevinet Konyagi, som ifølge den internasjonale hjemmesiden konyagi.net er «mer enn bare en drikk - en livsstil» og «ulik noe annet du har smakt». Brennevinet er, ifølge den mer fargerike, lokale hjemmesiden konyagi.co.tz basert på det hjemmelagde, ofte temmelig farlige «gongo»-brennevinet. Etter hvert har teknikken til Tanzania Breweries utviklet seg, og nå er smaken ikke ulik blank rom. Men fortsatt koster det ikke mer enn 40 kroner literen.

I Norge er det fortsatt vanskelig å få tak i autentisk tanzaniansk brennevin, men det fungerer vel så godt å bruke Havana Club Añejo Blanco (kr 279, varenummer: 7097, hovedsortiment), som er en lett og temmelig nøytral blank kubansk rom, eller nesten hvilken som helst gin, for eksempel min favoritt Tanqueray London Dry Gin (70 cl kr 309,90, varenummer: 12014, hovedsortiment) som i tillegg til å ha den fineste flaska, også har en litt rikere smak enn andre gintyper, med et innslag av kvann, ikke bare einebær.

For den mørke rommen på toppen er Bacardi Premium Black Rum (kr 284,90, varenummer: 2970, fullsortiment) fra Jamaica et godt og ikke så verst priset alternativ. Et hakk mer spesiell og spennende er El Dorado Spiced Rum (kr 275,- varenummer: 43954, bestillingsutvalg), fra Guyana, som er tilsatt krydder og følgelig gir en skikkelig krydderøyfølelse.

Det er best om alle ingrediensene unntatt den mørke rommen er kalde.

Nok til 1

2-4 cl gin eller blank rom

2/3-1 dl ananasjuice

2/3 dl tonic water

knust is

1-2 cl mørk romBland gin, juice og litt knust is i et longdrinkglass (det vil si et stilig melkeglass). Hell over tonic water, men ikke bland, for det er fint når den er gul nederst og lysere øverst. Hell den mørke rommen på toppen. Det kan være lurt å helle den over en skje, slik at den blir liggende på toppen som et litt mørkere lokk.

Zanzito

Dette var standarddrinken på det forrige hotellet til Emerson og skal være det på det nye hotellet, når det en gang åpner. Det er en frisk drink med mynte, så den minner litt om mojito.

Det er ikke veldig viktig hva slags vodka du bruker, men Russky Standart Original (kr 299,90, varenummer: 55226, bestillingsutvalg) er en av mine favoritter. Du kan også bruke blank rom, eller en kombinasjon av gin og vodka.

Nok til 1

2 ss limesaft

1-3 ts rennende honning

eller brunt sukker

knust is

2-4 ss konyagi eller vodka

bitter lemonHa mynte, limesaft, honning eller sukker og støt sammen med en trepinne. Ha i knust is og støt litt til. Ha i vodka og bitter lemon og eventuelt mer is.

Frossen mangodaiquiri

En skikkelig kald tropisk cocktail. Det avgjørende er naturligvis hva slags mango du får tak i. Den bør være skikkelig moden og søt. Hvis alt du finner er harde mangoer, og du likevel ikke vil gi opp, kan du bruke en blanding av denne og mango på boks - som gjerne er altfor søt.

Det er best om alle ingrediensene er kalde, særlig mangoen. Hvis du har cocktailglassene i fryseren er det også fint.

Nok til 2

2 dl fruktkjøtt av mango

6-8 dl brun rom

eventuelt 1-3 ts sukker

saften av 1/2-1 lime

isbiterKjør mango, rom, sukker og limesaft i en blender med en håndfull isbiter. Kjør til du har en jevn blanding. Smak til med sukker og limesaft. Ha i flere isbiter til blandingen begynner å bli tyktflytende, som slush. Konsistensen avgjør du selv.

avi@dagbladet.no

MANGOLASSI: Tørsteslukker etter en lang dag under den zanzibariske sol, er en krydret mangolassi akkurat det du trenger.
EN FROSSEN MANGODAIQURI:</B> Cocktails first....questions later.
AVOCADO:</B> Kan brukes til å lage avocadojuice, som blir best med modne avokadoer.