Stetson infiltrerte Ku Klux Klan

Han avslørte det hemmelige språket i KKK og du kan gjøre det samme med eiendomsmeglere.

DET VAR PÅ 1940-TALLET han trakk i den hvite kjortelen. Den nå 88-år gamle forfatteren, folkloristen og menneskerettighets-forkjemperen Stetson Kennedy infiltrerte Ku Klux Klan. Han var 27 år og fersk journalist.

Den rasistiske organisasjonen var kjent for sine hemmelige seremonier og korsbrenning. De gikk av og til så langt at de lynsjet og drepte sine hatobjekter, primært svarte, jøder, katolikker, kommunister og hvite som støttet klanens fiender.

Medlemslista var hemmelig. Men det var ingen hemmelighet at organisasjonen hadde stor utbredelse i alle samfunnslag. Kennedy skrev senere om sine opplevelser i KKK i flere bøker. I boka «I Rode With the Ku Klux Klan» beskriver han møtet med en kappekledd mann som dirigerte trafikken med imponerende erfaring da de kom til et kryss.

«Jeg så ned på føttenes hans. Jeg så buksene på en politiuniform under klansuniformen».

Kennedy advarte om at det fantes mange klansmenn blant myndighetene. Til og med sørstatssenatorer var medlemmer, har det kommet fram i ettertid. I 1920 skal KKK hatt mellom 4 og 5 millioner medlemmer, rundt 15 prosent av alle amerikanske menn over 18 år. Etter krigen sank medlemstallet raskt, men fikk en oppsving igjen med borgerrettsbevegelsen på 50-tallet.

5. OKTOBER HAR HAN BURSDAG. Stetson Kennedy er redd han ikke rekker å skrive ferdig sin egen selvbiografi, foreløpig med arbeidstittelen «Dissident at Large». Helsa er dårlig. Likevel jobber han simultant med fem ulike manus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva har så Stetson med eiendomsmeglere å gjøre? I den fortsatt ikke norgesaktuelle boka «Freakonomics», er Stetson sentral i kapittelet «How Is the Ku Klux Klan Like a Group of Real-Estate Agents?» Her brukes økonomisk teori for å ta knekken på en rekke myter.

Det er økonomen Steven D. Levitt som har skrevet boka sammen med journalist Stephen J. Dubner. Den utgis på norsk av Gyldendal først neste år. Enn så lenge finnes den på engelsk i bokhandelen.

DET SOM SKJEDDDE MED KKK da Stetson gikk til angrep er nemlig et interessant eksempel på hvilken posisjon man ha om man har mer informasjon enn de fleste. Dette gjelder ifølge forfatterne eksempelvis både eiendoms-meglere og klansmenn.

Stetsons genistrek var at han lot den hemmelige informasjonen han fikk som infiltratør bli kjent for alle.  Den lukkede organisasjon var svært myteomspunnet, de var fryktet, og som forfatterne viser var det bare frykt igjen på 40-tallet. De drev ikke med lynsjinger i særlig utstrekning lenger. Det var ikke nødvendig, siden folk allerede var redd dem. Å bli innlemmet i dette hemmelige brorskapet var nok for mange trekkplasteret når de lot seg verve.

Det var latterlige banale forhold Stetson fortalte om. Han beskrev oppførselen i gruppa som overraskende triviell. De var alt fra truende til bare bajasaktig. Klansmennene kunne i det ene øyeblikket spy ut hatpropaganda, men så gikk rett over i gutteaktig tullball, festing og drikking av hjemmebrent.

Og det viste seg at det hemmelige språket hovedsaklig besto av at ordene startet med K og L:

«Kloran» var navnet på deres hellige bok, «klonvocation» var «samling» og «kligrapp» var «sekretær». Og de holdt «klonversations in the local klavern». For å gjenkjenne en annen klansmann spurte de etter «Mr. Ayak» (Are you a Klansman?) Svaret «Ja, jeg kjenner en Mr. Akai», som betydde «A Klansman I am».

All informasjonen Stetson fikk ble gitt til myndighetene. Men viktigere var det nok at han i tillegg sendte hemmelighetene til KKK til skaperne av radioprogrammet «Adventures of Superman».

DA DET HEMMELIGE SPRÅKET ble kjent for lytterne av radioprogrammet gikk lufta ut av klansballongen.

Det populære programmet som hadde rundt 4.5 millioner lyttere i 1947, brakte historier om Supermann, helten som hadde banket en rekke skurker tidligere. Manusskriverne var på jakt etter nye skurker Supermann kunne ta, og med Stetsons lekkasjer fra innsida av klanen var det neste offeret valgt.

I fire episoder kjempet Supermann mot KKK, og han vant hver gang. Han kjente nemlig til de hemmelige kodene. Og radiolytterne fikk høre fra Kloranen, den hemmelige bibelen deres, de hemmelige passordene, språket og kodene av Supermann. Og det var latterlig barnslig. Så morsomt var det at barna begynte å leke leken Supermann mot Klanen. Også de kunne alle de hemmelige ordene. Det var ydmykende for knallharde klansmenn å komme hjem og se ungene i bakgården leke det samme som de drev med i dypeste alvor i KKK.

På neste møte i Ku Klux Klan ble det oppstandelse. De var latterliggjort. Den hemmelige klanen var ikke hemmelig lenger. Klanen forsøkte å stoppe radioprogrammet ved å gå på sponsorene. Det nyttet ikke. De måtte skifte ut hemmelighetene sine. Men jammen visste ikke Supermann de nye kodene også i neste radioprogram. Stanley hadde ringt dem inn.

KENNEDYS MÅL var å avmystifisere Ku Klux Klan. Han viste fram trivialitetene. Og det hjalp ikke akkurat for rekrutteringen og populariteten til den rasistiske organisasjonen.

Det er dette forfatterne av «Freakonomics» er opptatt av når de drar inn eiendomsmeglerne. Forfatternes poeng er at medlemmene i slike grupper, eiendomsmeglerne er bare et eksempel, har informasjon som kun folk på innsiden har.

Vi andre kjenner ikke til denne informasjonen, og det gir parten med overlegen viten en fordel overfor den andre parten, altså en «informasjons-assymetri», som økonomene kan finne på å kalle det.

Men straks den eksklusive informasjonen spres forsvinner fordelen de privilegerte hadde. Det er nettopp det som skjedde med Ku Klux Klan. Eiendomsmeglerne på sin side har fått seg en utfordrer i internett, som gjør det lettere vanlige folk å finne informasjon og sammenligne priser.

EIENDOMSMEGLERNE anses som eksperter på hvordan du skal få solgt leiligheten din til best mulig pris. Dette er folk vi leier inn fordi de kan mer enn oss når vi skal selge huset vårt. Men det betyr ikke at det faktisk er kvalitet på den informasjonen de har. Og det betyr ikke at de får best mulig pris på leiligheten din, ifølge forfatterne.

Om man ser på statistikken gjør nemlig ikke eiendomsmeglerne noen toppjobb for de som skal selge. De jobber på provisjon, men for dem er det ikke mye å hente på å ha et hus liggende ute for salg lenge for å få tak i den rette kjøperen. Provisjonen er såpass liten i forhold til den totale summen man får for salget. Mens 100 000 kroner ekstra betyr mye for den som skal selge huset sitt, er det ikke all verden for eiendomsmegleren. De selger for billig for tidlig.

Eiendomsmegleren vil helst selge huset ditt til 3 millioner kroner om det betyr at han kan avslutte handelen raskt. Han vil ikke vente på 3,1 i salgssum. Alle blir likevel ofte fornøyde: Eksperten kan si til eieren at det er fallende marked, at man må slå til. For megleren er det mye arbeid å la huset ligge ute i flere uker til.

SIGNALORDENE i annonsene meglerne velger har betydning for sluttprisen, og her velger megleren ikke ordene som gir best pris. 

Det viser seg tvert om at de ofte velger å bruke flammende adjektiver som for eksempel «flott nabolag» når de skal lokke til seg folk på visning. Men ifølge forfatterne går da huset for lavere pris enn om man bruker beskrivende ord. Utropstegn er også på nei-lista, sammen med ord som romslig og fantastisk, som egentlig betyr at huset ikke har spesialiteter som det er verdt å beskrive.

Om man derimot bruker beskrivende ord, at huset er i «granitt» eller «lønn» viser det seg at dette fungerer best for å få en god pris. Granittelskerne kommer på visningen. Men de er kanskje ikke så mange.

Likevel velger megleren «feil». Når de skriver om det flotte nabolaget i annonsen, kommer det flere folk på visning, og sjansen for at man kvitter seg med huset til en grei penge raskt er større. Å skrive at et hus er velholdt er en annen måte å si til kjøperne at de kan legge inn et lavt bud, ifølge forfatterne.

AVSLØRINGEN KOMMER når eiendomsmeglerne skal selge sitt eget hus. Forfatteren har sett på eiendomsmeglernes egne annonser, og det er de beskrivende ordene som dominerer: «Nytt», «granitt», «lønn» og «innflyttingsklart».

De tomme adjektivene utgår, pluss utropstegnene. Og på visningen bruker eiendomsmegleren sin overlegne informasjon: Han forteller at et nabohus nylig er solgt under mange hundre tusen over takst, og at det foregår en budkrig akkurat nå på et av de andre husene.

Og eiendomsmeglerne har mer tålmodighet når det gjelder eget hus: De lar huset ligge ute lenger for salg enn når de selger andres hus, gjennomsnittlig 10 dager ekstra. Gjennomsnittlig får de tre prosent mer for huset sitt. Før internett kom var forskjellen mye større.

Det er denne statistikken forfatterne har funnet fram til. Men de understreker at de ikke vil henge ut eiendomsmeglerne alene, dette gjelder kriminologene også. Statsviterne. Forsikringsagentene. All slags eksperter. Uflaksen til eiendomsmeglerne var bare at de er lette å finne igjen i statistikkene.

HVA TROR DU forresten er farligst for et barn: En pistol eller et svømmebasseng? Svømmebasseng er svaret, ifølge forfatterne.

Og hvorfor bor crack-langere hjemme hos sine mødre? Svaret ifølge Freakonomics er at pengene bare er store på toppen. Dopkongene øverst i hierarkiet er de som sitter igjen med pengene, mens de vanlige langerne rett og slett ikke tjener nok. Levitt fant rett og slett ut at de crak-langerne han fikk bruke notatbøkene til i Chicago tjente 3.30 dollar i timen, det er under mistelønn i USA.

Visste du at barn over ett år er like trygge i bil bare med setebelte?

Du finner ut hvorfor i «Freakonomics: A Rogue Economist Explores the Hidden Side of Everything.»

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

FANTASTISK NABOLAG!</B> Tomme ord for pengene. Men eiendomsmeglerne kan å bruke dem.
INFORMASJONSJEGER:</B> Stetson Kennedy infiltrerte også andre rasistiske organisasjoner, her i drakten til Columbian brownshirts.
HEMMELIGE TEGN:</B> Stetson avdekket de hemmelige tegnene klansmennene brukte. Denne viser «the way of the klavern». Medlemmene brukte et kodespråk der forstavelsen «kl» var hemmeligheten. «Tavern» ble «klavern», mens den hellige boka si kalte de pussig nok «Kloranen.»
AVSLØRTE KKK:</B> Stetson Kennedy (til høyre) med noen av Ku Klux Klan-klærne han brukte da han inflitrerte bevegelsen.
KREATIVT FORUM:</B> Eiendomsmeglerne sprer om seg med adjektiver i boligannonsene. Ikke alle er like virkningsfulle, men de brukes likevel.
<B>AVDEKKER EKSPERTENES HEMMELIGE SPRÅK:</B> Steven Levitt står bak boka «Freakonomics». Han er økonomiprofessor ved Universitetet i Chicago, og skriver blant annet at klansmenn og eiendomsmeglere har noe til felles.
AV MED KAPPA:</B> Stetson viser ansiktet sitt før en rettssak.