Stille før sommeren

Den greske øya Antiparos har 1100 innbyggere. Nå gjør de seg klare til å ta imot 50 000 turister.

DET ER LØRDAG ettermiddag og ikke en turist i sikte. Et vindkast puster liv i en gresk vimpel som henger døsig over hovedgata på Antiparos. En grånet mann i svarte dressbukser har gata for seg sjøl. Møysommelig plasserer han venstre foten foran den høyre, stopper opp og gjentar bevegelsen. Det er i slutten av april og lyden av ingenting som skjer. Her er så stille at du kan høre stokken til den gamle treffe bakken. - OM NOEN UKER, sier kelneren på «Makis» og bretter ut en hvit papirduk over en blårutete i plast. - Da livner det til. Oh, yes! Kelneren er ute av trening med borddekkingen. De siste turistene pakket sammen oktober i fjor. Fem tomme tavernaer er nå åpent i landsbyen. I sommersesongen er det femti.ANTIPAROS I APRIL er ikke til å kjenne igjen om du har vært her om sommeren. Øya er som en evig siesta uten frittgående nordmenn, en bilfri kardemommeby farget i blått og hvitt. En mann med fiskerlue står med en malerkost i den ene hånda, den andre i bukselomma. Jorgos er pensjonert fisker, det sies at han en gang bodde i Amerika. Som resten av øya er også Jorgos en del av turistbransjen, og har fire rom til leie. - Mest nordmenn. Veldig hyggelige folk, sier han.- Hvordan oppfører de seg?- Bra. Men de drikker mye øl. Alltid en øl. Øl, øl og mer øl. Men de er snille. De første kommer allerede i slutten av mai. Vi er snart klare nå.- Lykke til!- Jo, takk. Vi kan trenge det i år, sier Jorgos og dypper penselen i alt det blå.Folket på Antiparos er urolige for årets sesong. Det er nedgang i forhåndsbestillinger. De tror det skyldes terrorfaren, euroen som har ført til prisstigning og OL i Athen. En treg sommer betyr en tung vinter. Pengene må tjenes fra juni til september.ANTIPAROS HAR INGEN flyplass, her arrangeres ingen charterturer. Turistene kommer sjøveien fra naboøya Paros. Det er alltid rom til leie. Etter oberstregimets fall i 1974 lå plutselig de greske øyene der som en blåmalt fristelse, frigjort fra diktatur og uberørt av kommers. Hippiene kom først til øya, på 80-tallet kom «Lonely Planet» og unge ryggsekkturister. Fra 1990 og utover kom resten. Antiparos er blitt en norsk favoritt, og hver sommer drar over 250 000 nordmenn til Hellas.«Ei av standardoppfatningane om charterturistar er at dei reiser utanlands og berre snakkar med nordmenn. Rart då å møte halve Norge på ei lita gresk øy utan charterturisme (...). Eg forstod fort at dersom du ved eit uhell kjem borti nokon på kaia på Antiparos i juli, så er det omtrent åtti prosent sjanse for at vedkommande er norsk,» skriver Are Kalvø i boka «Syden». Mai, september og oktober er gode tips om du vil unngå naboen på Antiparos.VI LEIER ROM hos Kostas. Bonden, fiskeren og kokken har færre bestillinger enn tidligere. Blir sommeren dårlig, har trebarnsfaren tenkt å reise til sjøs i høst. - Nå venter vi bare. Jeg vet alltid når det er skoleferie i Norge. Da fylles øya med nordmenn, sier Kostas, som har drevet sin egen taverna siden 1988. Utenfor sitter også to som venter. Jannis driver utendørs kino om sommeren, Nikos selger aviser. I sesongen jobber Jannis og Nikos hele dagen, hele uka. Vinteren tilbringer de i Athen. De som blir igjen på øya, livnærer seg av fiske og jordbruk. - Hvor mange rom er til leie på Antiparos?- Omtrent 6000 sengeplasser. 3000 rom med lisens, resten uten, sier Kostas, som også sitter i kommunestyret. Det finnes ingen offisielle tall, men Kostas anslår at rekorden er 60000 turister i sesongen. De to siste åra var det rundt 50000. Det blir ca. 50 gjester per innbygger hver sommer.UTENFOR SESONGEN HOLDER Kostas tavernaen stengt, men åpner hver lørdag kveld for øyas fastboende. - God kveld! Velkommen! Sitt ned! Kostas roper ut sine hilsener til bygdefolket fra det åpne kjøkkenet. Før klokka ni er lokalet fylt av greske familier. Besteforeldre, barn og barnebarn. Det er ti fulle bord, men høres ut som femti. Snart er det gjestene her som åpner sine egne tavernaer og serverer turister.Kostas byr på artisjokker fra egen hage, svinekote-letter fra egne griser, olivenolje fra egne olivener, og vin han har tråkka sjøl. Stemningen stiger da den blide verten spanderer en runde med egen hjemmebrent, og skåler med familiebordet til ordføreren. Grekerne nøyer seg med et halvt glass, selv om det er gratis. - Turistene fra Norge sitter lenger oppe. Og de drikker mer, sier Kostas. Uten å spørre skjenker han mer i glassene våre. Vi er da nordmenn. Når klokka tikker mot tolv, tømmes lokalet. Det er lørdag midnatt og Antiparos stenges for natta.SØNDAG FORMIDDAG STÅR fire eldre fiskere og støtter seg til en fiskebåt på land. Kanskje snakker de om gamle dager. Den gangen øya levde av jordbruk og fiske. Lenge før barnebarna kunne si skål på norsk, og naboen gjorde hagen sin om til uterestaurant fra mai til september.- Men hva tenker de egentlig om turismen?- Very good. Good, good, er alt de sier. Øyas eldste er glade for at barn og barnebarn er sikret inntekter fra turismen. Det var verre før da en storm kunne ødelegge avlingen og hele næringsgrunnlaget. Turisme er bra, så lenge de unge ikke tar etter turistenes drikke- og klesvaner.- EN, TO, TRE og snu! Fra øyas eneste skolebygning høres danselærer Jorgos befalinger akkompagnert av gresk folkemusikk. I en ring står elleve jenter og ni gutter fra fjorten til atten år. En gang i måneden tar danselæreren båten fra fastlandet for å lære Antiparos gresk folkedans. Fotball og folkedans, det er tilbudet til de unge utenfor sesongen. Ikke et diskotek er åpent nå.Kommunestyret på øya betaler for danseundervisningen, og låner ut greske folkedrakter. Helt gratis, mot at de danser for turistene i sommersesongen. Nå ønsker danselærer Jorgos og resten av gruppa besøk av norske dansere.- Vi ønsker å invitere en norsk folkedansgruppe til Antiparos i september. De skal få gratis kost og losji. Og så ønsker vi å komme på besøk til Norge. Kan dere hjelpe oss med det?«TRY DIVING TODAY», står det på en stor plakat i hovedgata. Men døra er stengt, dykkermaska i vinduet støvete. På den åpne plassen, der fire barer har uteserveringen i sesongen, høres bare suset fra et stort eukalyptustre. Om sommeren høres hundrevis av nordmenn som feirer ferien og billig ouzo på denne plassen. Gul skrift på en svart tavle vitner om fjorårets moro med isbiter: «Today Special: Why not try a Summer Smile?» I baren som er åpen, sitter fire gamle menn, spiller kort og drikker hjemmebrent ouzo til en fjerdedel av sommerens priser. Men hvor er de unge mennene? Hvor er de unge sjarmørene, forførerne som bare går og venter? Øver de seg på bystranda? Nei. Stranda er tom. Bare to knekte solsenger og tre tomme colabokser ligger i strandkanten. Pedalbåtene til ti euro i timen er låst inne. Vi treffer Lemonia, øyas unge frisør. Vet hun om noen? - Snakk med Ben og Jorgos, sier Lemonia. Ben og Jorgos - to navn som går igjen i jakten på de lokale strandløvene. Jorgos er i byggebransjen, og gleder seg alltid til turistsesongen. Det kunne han gjerne snakke om. Vi møter ham om kvelden, de fire gamle spiller fortsatt kort. Det ser ut som noe har skjedd - og det har det. Jorgos fikk plutselig besøk av en blondine som har vært her på ferie. - Det passer litt dårlig nå, sier Jorgos. Han må gå. Utenfor finner vi Ben. - Hva gleder du deg mest til i turistsesongen?Ben smiler, han skjønner spørsmålet, han har noe han må fortelle:- He-he. Jeg er ikke lenger med i spillet. Jeg har fått meg dame.- JAAA! JAAA! Det er presten Stelios som brøler. Inne på øyas tippebar viser en liten tv-skjerm hatoppgjøret i gresk fotball. Olympiakos mot Panathinaikos. Fotball skaper bråk, begeistring og banning uansett hvor du er i verden. Fansen til Panathinaikos har benket seg på fem ganger to meter. Midt i laget jubler øyas unge prest. - Jaaa! roper han og spretter opp så det flagrer i kjortelen når Panathinaikos skårer på straffe. Det smeller i kinaputter rundt føttene våre.Presten Stelios trua med å forlate øya da han ble beskyldt for å ringe med kirkeklokkene for å feire at Hellas fikk ny statsminister etter valget i mars. Det var da barn og unge samlet seg på den åpne plassen i landsbyen i protest. De gråt åpenlyst for presten. Stelios ble værende. Kampen ender 2- 2.BORTENFOR DEN ÅPNE festplassen, før du kommer til det lille legekontoret, er ordførerens kontor. Barbara Faropou Manetta er pyntet som en førstedame. Til høsten har hun sittet to år i ordførerstolen, en stol jekket så høyt at beina ikke når helt ned til gulvet. Hun finner fram turistbrosjyrer, kart og kalendere. Hun er klar nå, klar for øyas viktigste måneder.- Vi håper på en bra sesong. Hvis ikke, får vi problemer til vinteren.- Kan turismen vokse seg for stor for Antiparos?- Ikke for øyeblikket. Vi har strenge regler for skilting, og nye bygg. Ingen får bygge hus over 7,5 meter. Arkeologisk institutt har også stor makt, og må godkjenne alle utbyggingsplaner. - Hva synes du om at titusener, til dels støyende skandinaver, inntar øye hver sommer?- Det går fint. Men mange av dem som bor midt i landsbyen, flytter til andre delen av øya i sesongen. De har vanskelig for å sove når det er bråk til fire om morgenen. - Nordmenn er i flertall på Antiparos?- Ja, nordmenn er glad i Antiparos, sier ordføreren. Telefonen ringer, hun tar opp røret og smiler: - Og etter det jeg hører, er folket på Antiparos glad i nordmenn. kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

BYSTRANDA:</B> Om ikke du har badet her er det store sjanser for at du har en nabo eller slektning som har gjort det. Dette er Antiparos\' best besøkte strand.
FOTBALLGALSKAP:</B> -<wbr> Straffe! Det ropes på straffe og fansen til Panathinaikos blir hørt. Kanskje hjelper det at presten Steilos (med skjegg og briller) er med i fanskaren som er samlet på øyas kombinerte tippebule og bar.
NORDMENNS GRESKE FAVORITT:</B> Nordmenn liker seg på Antiparos. Og ryktet sier at Antiparos liker nordmenn.
SNART KOMMER NORDMENNENE:</B> Disse guttene fikser sykkelen sin imens.