Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Stille før stormen

I ferieparadiset til plateaktuelle Unni Wilhelmsen (32) henger det ei skutt kråke i morelltreet. Det er ikke bare gøy på landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- DET ER IKKE DER vi bor! roper Unni Wilhelmsen. Hun kommer med lange skritt oppover stien, mot det store, hvite huset. Der Magasinet har banket på døra, kikket inn i hagen og til og med glant litt gjennom vinduene. {ndash}Det er godseierens hus. Vi bor i fiskenaustet, vi vanlige arbeidsfolk, flirer hun og forsvinner nedover stien igjen med fotsid kjole, ildrødt hår og raske, små sandaler. De to siste somrene har byjenta Unni Wilhelmsen feriert i Lillesand, sammen med samboer Terje L. Borg. I et rødt naust helt nede ved vannkanten bor de. Bølgene skvulper nesten opp i senga, på de to bryggene ligger et utvalg båter, og rundt seg har feriegjestene en tumleplass på ti-tolv mål. Hytteeieren (ungdomskompis av Terje og populært kalt godseieren) er på laksefiske. Fangsten skal på grillen i kveld, melder Unni med en rynke på nesa. {ndash}Voksenmat! {ndash}Ingen får meg til å spise rød fisk, altså. Men den nye hvitløksmajonesen er ganske god. Har du smakt den? Jeg lever gjerne på majones og loff ei uke, jeg.Unni Wilhelmsen trenger heldigvis ikke mye energi i disse dager. Hun skal gjøre minst mulig. Unni har funnet sin faste plass ytterst på brygga. Her leser hun bøker og soler seg. Om to uker er det slutt på stillheten, da slipper hun sin femte plate «Hurricane\'s Eye». {ndash}Dette er den beste tida. Rett før et plateslipp. Alle forventningene som henger i lufta. {ndash}Er du nervøs?{ndash}Ikke i det hele tatt. Jeg veit at plata er bra. UTENFOR NAUSTET STÅR samboer Terje og ser trøtt ut. Han har salt, bustete hår og spytter tannkrem i sjøen. I ett år har han og Unni bodd sammen i Holmenkollen. I en leilighet som er åtte ganger så stor som hennes gamle krypinn på Grünerløkka. Han nikker så vidt idet han går bortover brygga.{ndash}Det er ikke dere han ikke liker. Han er skeptisk til pressen generelt, forklarer Unni.Etter en stund kommer han bort likevel. {ndash}Jeg får vel hilse på dere, da, sier Terje og går litt motvillig mot oss. {ndash}Dere så jo ikke så skumle ut, mener jeg.I tillegg til å lage plate, har Unni Wilhelmsen startet sitt eget plateselskap siden sist. St Cecilia heter det og er oppkalt etter musikkens katolske skytsengel. Unni understreker at hun verken er religiøs eller blasfemisk. Hun syntes bare navnet klinger så fint. Også ville hun ikke gjøre samme tabbe som forrige gang. Da endte hun opp med et apenavn på et av AS-ene sine. {ndash}Jeg kalte det bare for Bubble, jeg. Tenkte ikke så mye over det. Jeg hadde ikke peiling på at apen til Michael Jackson het akkurat det samme. Gjett om jeg har fått høre det etterpå {lsquo}a!En edderkopp kryper bortover brygga. Unni løfter opp beina slik at den kan komme seg videre. Hun er ikke spesielt glad i dyrelivet her. I går satt det to flått på leggen, på låret har hun flere enorme, udefinerbare stikk. Og i morelltreet henger det ei død kråke etter beina. {ndash}Godseieren liker ikke at kråkene spiser opp morellene hans. Så gutta jaktet litt. Nå henger det ei kråke der til skrekk og advarsel. Litt sånn: Dette kan skje med deg og resten av familien din også. Det blir litt vel Blair Witch-aktig for meg. Jeg klarer ikke å ta livet av et eneste kryp, uansett hvor ekkelt det er, sier hun. {ndash}Du får med deg arbeidsfordelingen her? roper Terje. Han er i gang med å mure fast steinhellene på plattingen. {ndash}Siden vi er her så ofte, prøver vi å gjøre litt nytte for oss. Det skal liksom se litt bedre ut her hver gang vi drar, sier Unni og ser bort på Terje. {ndash}Det finnes ikke noe bedre enn å se på andre som jobber, ikke sant? sier hun ertelystent.UNNI WILHELMSEN har ikke for vane å se på at arbeidet blir gjort. Hun liker best å gjøre det selv. Nå som hun har startet eget plateselskap blir det kanskje en del våkenetter med hodet fullt av praktiske bekymringer? Ja, sier Unni.{ndash}Da coveret skulle trykkes, hadde jeg tabba meg skikkelig ut. Rekkefølgen på låtene var helt feil. Dumme meg! En stund trodde jeg Norwegian Wood og DumDum Boys-konserten måtte gå fløyten. Jeg måtte jo ta støyten selv, hadde ingen andre å skylde på. Hvor lang tid tar det å sette inn 8000 nye baksideark i CD-covere? tenkte jeg. Hvis jeg klarer seks i minuttet, måtte jeg jobbe 22 timer i strekk, uten pause, kom jeg fram til. Heldigvis ordnet det seg før jeg kom så langt. Unni sier at hun er kontrollfrik. Så ombestemmer hun seg. Hun liker ikke at det bare er jenter som blir kalt kontrollfriker. Hun mener gutter kan være like bestemte og kontrollerende. Men når jenter er det, blir de med en gang kalt friker. Nei, hun er ikke kontrollfrik likevel. Men hun liker å ha kontroll. Det går hun med på. {ndash}Jo kortere vei det er fra meg til de folka som vil kjøpe musikken min, jo bedre. Jeg liker å gjøre ting sjæl. Vi artister får uansett glorien hvis ting går bra og dritten når ting går dårlig. Nå gjør jeg meg fortjent til det. Jeg kan ikke skylde på noen hvis plata flopper, og det er ingen andre enn jeg som taper på det. Unni snakker, Terje murer. Han er nesten halvveis nå. {ndash}Nå har jeg snart tjent en halv flaske, roper han. Godseieren betaler, en halv flaske brennevin når halve muren er hel. En hel flaske når jobben er gjort.SOLA STEKER på brygga. Det er tid for dagens andre bad. Unni har allerede gjort unna morgenbadet. {ndash}Det er best å bade her, forklarer hun. {ndash}Her er det ikke så mye sånn tang og blåskjell. Eller brennmaneter! sier Unni og gyser. Kjapt ned og kjapt opp er badetaktikken. Ikke noe vits i å ligge og duppe. Her skal det avkjøles. {ndash}Det er helt tilfeldig at den nyeste plata mi er blitt så lys og lett, sier hun trygt oppe på brygga igjen. {ndash}Den er helt annerledes enn de forrige platene mine som er mye mørkere, de solgte ikke så bra heller. Men det visste jeg på forhånd. At jeg ville få svi for det, at den ville sette meg noen skritt tilbake. Mange mente at jeg skøyt meg selv i foten ved å lage så annerledes musikk. Men det var plater jeg bare måtte gjøre. Jeg bryr meg ikke om at færre folk så verdien i dem. {ndash}Men var det ikke dumt at platesalget gikk så drastisk ned? {ndash}Jooo... Men jeg vil heller lage de platene jeg vil og leve av konsertene. Den plata som kommer ut nå, er ikke et resultat av salgs-desperasjon, altså. Helt sant. Da Unni kom ut med sitt første album i 1996, gikk hun rundt i gatene på Grünerløkka om natta og ble lykkelig hvis noen spilte musikken hennes på nachspiel. Eller på bussen. Eller på kafé. Sånn er det ikke nå lenger. {ndash}Man blir jo litt mer herda etter hvert. Alt er ikke like stort lenger. Jeg har slått meg til ro med at jeg driver sesongarbeid. En stund får jeg masse oppmerksomhet, da gjelder det å nyte den tida og klore seg fast. Men så blir det stille igjen. Og da er det ganske deilig det også, sier Unni.{ndash}Husk alt det vi ble enige om at du ikke skulle si, nå da! roper Terje fra en hagestol. Han har tatt seg en arbeidspause. Halvflaska er allerede sikret.{ndash}Hæ? Hva var det igjen {lsquo}a? Tuller du nå? sier Unni nysgjerrig. Så blir hun nesten litt engstelig, spretter opp og går bort til samboeren. De hvisker og ler sammen der borte. {ndash}Han bare tulla! sier hun og ser lettet ut. {ndash}Men du, Unni. Verdikommisjonen... sier jeg. {ndash}Jeg venta på det! sier Unni Wilhelmsen, trekker pusten og forteller at hun er dritt lei latterliggjøringen, at kommisjonen aldri fikk en fair sjanse, og at flere i Akersgata burde skamme seg sånn som de skrev før medlemmene engang hadde åpnet kjeften. {ndash}Det kom faktisk mye godt ut av den Verdikommisjonen!{ndash}Ja, du møtte jo samboeren din der, for eksempel. {ndash}Hvordan visste du det?{ndash}Du sa det i avisa en gang. {ndash}Å?

<HLF>Badeengel:</HLF> - Det er nå den beste tida er. Like før et plateslipp, sier Unni. Om ei uke er sommerkosen over, da kommer den femte plata, «Hurricane\'s Eye».
<HLF>Arbeidsfordeling:</HLF> Samboeren Terje L. Borg (46) murer. Bassisten golfer. Og han som eier hytta (populært kalt godseieren), er på fisketur. Unni liker best å gjøre ingenting på ferie.
<HLF>Hårfin:</HLF> Nei, Unni har ingen planer om å bytte hårfarge. Hun har prøvd svart (ferdig med det nå), blond (liker ikke å ha samme farge på håret og i ansiktet om vinteren). Dessuten liker hun rødt. - Det er en fin farge. Også er den meg.