Det skal ikke være mulig å høre lyden av ei klokke på et ungdomsrom. De spinkle tikkene fra en sekundviser som beveger seg rundt og rundt som om ingenting har hendt. De skulle vært overdøvet av alle de andre lydene.  

Adele som synger på stereoanlegget. Eyvind Hellstrøm som slenger ut kokkekommandoer på tv. Andrines trillende latter. Og skrittene hennes, som man kunne høre i stua i etasjen under når hun beveget seg rundt her inne, mellom skrivebordet, tv-kroken, klesskapet og bokhyllene. Hvis det var kveld og hun hadde lagt seg i senga si under det hvitmalte skråtaket, surret det kanskje fra ei lydbok. Murakamis «Kafka på stranden». «Pitbullterje». Til og med «Knerten» likte hun å høre på.