Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Stilling ledig: Universets erobrer

Menneskeheten skal bygge base på månen, reise til Mars - og videre. Men først må noen få drømmejobben som ny toppsjef for NASA.

FÅ ANDRE ORGANISASJONER  har vekket så mange guttedrømmer som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Siden mandag 21. juli 1969 klokken 03.56 norsk tid - da Neil A. Armstrong fra Apollo 11 satte menneskehetens første fot på fast grunn et annet sted enn jordkloden - har organisasjonen gjort drømmer og science fiction om til virkelighet og science facts.

  Det er nå 32 år og 11 dager siden sist et menneske kunne stå på månen og betrakte jordkloden i fugleperspektiv. Det var mannskapet på Apollo 17 som fikk være med på den sjette og til nå siste bemannede månelandingen.

DRØMMEJOBBEN som sjef for NASA er ledig. Forrige uke sa direktør Sean O\'Keefe opp jobben han overtok for nøyaktig tre år siden i går - 21. desember 2001.

  - NASA er den eneste organisasjonen i verden hvor de ansatte får lov til å drømme stort, og deretter jobbe med å omgjøre den drømmen til virkelighet. Hvem ville vel ikke verdsette muligheten til å være en del av dette historiske pionerarbeidet? kommenterer O\'Keefe i forbindelse med sin avgang.

  Han blir trolig sittende fram til februar. Innen da må president George W. Bush finne en verdig arvtaker. En arvtaker som ikke får noen enkel oppgave. Han skal nemlig lede menneskeheten helt til planeten Mars - og forbi.

TRAGEDIER OG TRIUMFER har preget NASA under O\'Keefes tre år lange ledelse. Det startet med tragedie da NASAS stolthet Columbia - den aller første romfergen - brant opp da den kom inn i atmosfæren etter endt romoppdrag 1. februar 2003. Alle sju om bord omkom.

  Det var den andre fatale ulykka med en romferge på 20 år. Den første skjedde 28. januar 1986 - da romfergen Challenger eksploderte like etter oppskytningen. Selv om to ulykker og 14 døde astronauter kan virke som en beskjeden pris for menneskehetens siste og største oppdagelsesferd - utforskningen av universet - kunne Columbia-ulykken veltet drømmen om en reise til Mars i vår tid.

FORTVILELSEN etter tragedien kastet store, stygge, og truende skygger over erobringsdrømmen. Mange - spesielt i USA - satte spørsmålstegn ved organisasjonens virksomhet. I en verden preget av terrorkrig og sosiale utfordringer mente mange at NASA hadde utspillt sin rolle.

  Romkappløpet var vunnet. Ingen kunne frata USAs ledende rolle også utenfor jordas atmosfære. Hvorfor da bruke milliarder av skattedollar på å utforske noe så fjernt når det fantes mer enn nok utfordringer på jorda.

  Ulykka førte til en rekke krav som har gitt romfergene flyforbud i lang tid. Blant annet må astronautene ha muligheten til å reparere skader på romskipet sitt under oppdrag. Mannskapet på Columbia var dødsdømt allerede 16 dager før ulykka, da det ene varmeskjoldet ble skadet under oppskytning. Og flyforbudet som fortsatt gjelder ga en foreløpig dødsdom over en annen triumf - romteleskopet Hubble.

  Uten fergene i drift er nødvendig vedlikehold blitt skrinlagt. Dermed vil teleskopet, som har gitt oss noen av universets mest fantastiske bilder og avsløringer, dø ut når som helst.

MEN SÅ KOM EN ENGEL . Rettere sagt to engler. De fjernstyrte robotbilene Spirit og Opportunity som landet på planeten Mars i januar i år. I snart et år har de to servert bilder og fantastiske oppdagelser i fra den røde planeten alle gutter - og dermed alle guttedrømmer - stammer fra (ifølge et ubekreftet sagn. Kvinner er som kjent fra Venus - red. anm.).

  Den fjernstyrte Mars-ekspedisjonen ga nytt håp - og da mannen med den suverene makta, president George W. Bush, la fram sin visjon om en framtidig base på månen og astronauter på Mars, kunne romfartsorganisasjonen puste lettet ut. Drømmen lever videre. O\'Keefe hadde sørget for å tenne presidentens drøm om å strekke menneskehetens hånd stadig lengre inn i det ukjente.

INNEN 2030 SKAL levende astronauter ha satt sin fot på den røde planeten. Da skal allerede mennesker ha hatt permanent tilhold på månen i 15 år. Og sist men ikke minst kan det se ut som om Hubble-teleskopet kan få sin redning ved hjelp av nok en fjernstyrt robot-ekspedisjon. Nyheten om at O\'Keefe ville ofre Hubble skapte solstorm i astronomimiljøene verden over. Enkelte spør seg om NASA-sjefens avgang skyldes nettopp den stormen.

  Men det blir avvist på det sterkeste. Og de som påstår at en robotekspedisjon er dømt til å mislykkes får så hatten passer av den avtroppende sjefen.

  - Argumentet med at dette (en robotisert reparatørekspedisjon i rommet red. anm) ikke kan gå fordi det aldri er blitt gjort før, beskriver nesten alt NASA har gjort de siste 45 årene - ting som aldri er gjort før. Så det er neppe et oppsiktsvekkende poeng, sa han da spørsmålet ble stilt under en pressekonferanse fredag.

MEN FØRST må en ny sjef påta seg jobben å lede USA og resten av verden ut mot stjernene. Han overtar tre romferger med flyforbud, en enorm stab med den fremste ekspertise, og en hel verdens forventninger og drømmer om at de en gang skal få oppleve noe like stort som den dagen russerne sendte opp Sputnik, eller den dagen i 1969, da Neil A. Armstrong tok et gigantskritt for menneskeheten der oppe på månens overflate.

  Det er kanskje verdens mest spennende stilling som står ledig. Med kanskje verdens største utfordring. Å erobre et helt univers kan overvelde selv den mest hardføre jordboer. Dessverre er det en stilling ingen av oss kan søke på. Det er en stilling du blir utnevnt til. Og mannen som utnevner er den samme som har lovet oss Mars innen 2030 - George W. Bush.

• Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til:

GLEDE: Men i januar i år ble dysterheten snudd til glede da robotforskerne Spirit og Opportunity landet på planeten Mars - og sendte krystallklare sensasjonsbilder tilbake til moder jord.
KJAPP: Tidligere i vinter hadde NASA stor suksess under fartstestingen av den såkalte <a href=http://www.dagbladet.no/kunnskap/2004/03/28/394528.html>Scramjet</a>.
ROBOT: Dette er prototypen på en robonaut som skal kunne utføre vedlikehold på teleskopet.
DRØMMER: President George W. Bush holder liv i guttedrømmene med å love bemannet base på månen innen 2015, og mennesker på Mars innen 2030.
TRAGEDIE: Hans tid som sjef har vært preget av tragedie og triumfer. Bildet viser restene av romfergen Columbia som styrter til jorden. Ulykken klarte nesten å velte visjonene om en reise til Mars i vår tid.
DREPT: De sju astronautene om bord hadde ingen sjanse, selv om romfergen ble skadet 16 dager tidligere.
SLUTTER: Forrige uke ble det klart at NASA-sjef Sean O\'Keefe slutter i jobben etter bare tre år.
MINDRE TRØBBEL: Romteleskopet Hubble var dødsdømt etter Columbia-ulykka. Nå ser det derimot ut til at teleskopet, som i 14 år har gitt fantastiske bilder fra verdensrommet, kan reddes.
UTEN FOLK: Med vedlikeholdsroboter mener NASA det vil være mulig å holde liv i Hubble uten å risikere livet til levende astronauter.
STOR JOBB: Det finnes neppe andre jobber med et så stort ansvarsområde som resten av universet. Nå er stillingen som NASA-sjef ledig.
TRIUMFEN: NASAs kanskje største øyeblikk var da hele verden satt klistret til TV-skjermene 20. juli 1969. Neil A. Armstrong ble den første til å sette foten på månen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media