Store forventninger

Morfinen ble erstattet med saltvann. Smerten forsvant. Da morfinhemmende stoff ble tilsatt sluttet placeboeffekten å virke.

SMERTE. Du tryner på slalåm og brekker armen. Au! Så skjer det. Kroppens eget morfin, opiodene, skilles ut. Smerteoverføringen hemmes. Det gjør mindre vondt. Helt av seg selv.

Dette er ikke noe mysterium.

Forsker og psykologiprofessor Magne Arve Flaten ved Universitetet i Tromsø har forsket på placeboeffekten, i over 10 år. Den har mye med kroppens egne smertestillere å gjøre, og det er mysteriet vi snakker om.

- Hvorfor gjør det mindre vondt når vi tror vi får smertestillende medisin, men ikke får det, spør Flaten. Det er snakk om forventninger, store forventninger.

For placeboeffekten, alle medisinprodusenters mareritt, er en uhyre effektiv behandling uten bruk av virksomme elementer. Brekker du armen og tror du får morfin virker effekten, selv om det egentlig bare er saltvann du får.

SAMMEN MED KOLLEGA Arnstein Finset har Flaten vært klinisk slem det siste året.

- Pasienter ble usatt for ulik smerte. Varmesmerte er vanligst. Man påfører smerte som ikke gir vevskader, forklarer Arnstein Finset om forskningen på  placeboeffekten.

Han har utsatt frivillige for smerte ved å spenne en blodtrykksmansjett hardt rundt de frivillige forsøksarmene for å tømme dem for blod.

- Ganske smertefullt, slår han fast. 

Forsøkspersonene ble fortalt at de fikk Paracet. Men de to forskerne snakket ikke sant. Halvparten fikk bare narremedisin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Narremedisinen sammen med godsnakk fra sykepleierne viste seg å være svært effektivt mot smertene.

Ifølge Flaten virker kroppens eget morfin like bra som en middels sterk dose morfin, 8 milligram.

FORSTATT ER MYE UBESVART. Hypotetisk kan placeboeffekten ha noe med at man slapper av når man tror man får et smertestillende middel, noe som fører til at kroppens morfin skilles ut.

Forskerne er ikke enige. Placeboeffekten er kraftfulle saker, både i folks kropp og i de medisinske debattene. Er den fantastiske effekten noe som skjer fordi vi tror på behandlingen eller er det virkelig noe fysisk i kroppen som hjelper oss?

Det har vært et av de omdiskuterte spørsmålene som den kjente italienske placeboforskeren Fabrizio Benedetti gjorde et gjennombrudd på i fjor.

I flere timer om dagen i flere uker utsatte han sine forsøkspersoner for smerte. Hos halvparten av de frivillige ble smerten kontrollert med morfin til eksperimentet nærmet seg slutten. Da ble morfinen erstattet med saltvann, uten at de involverte fikk høre et knyst om det. Og saltvannet fjernet smerten, akkurat som hos Benedettis norske kolleger.

PLACEBOEN SLUTTET Å VIRKE. Det var ved Universitetet i Torino i Italia det spennende saltvannseksperimentet ble utført.

Den italienske forskeren avsluttet med sin egen, geniale vri. Han tilsatte til slutt stoffet naloxon i saltvannsoppløsningen til halvparten av smertepasientene. De fikk ikke vite om dette. Naloxon er et stoff som stopper effekten av morfin, blant annet i bruk ved overdoser. Og det utrolige skjedde. Saltvannets smertestillende effekt forsvant.

Gruppen som hadde fått naloxon gikk tilbake til det gamle smertenivået. Den andre halvparten av gruppa som var på saltvann fortsatte å rapportere om mindre smerte.

Dette er et gjennombrudd fordi det viser at det virkelig skjer noe fysisk i kroppen ved placeboeffekten. Benedettis resultater tyder på at det kan være noe biokjemisk som fører til den, tankene våre har en effekt på kjemien i kroppen.

TO PLACEBOSKOLER. Finset synes ikke alt ved placebo er like mystisk.

- Det er ikke rart! Om jeg gir deg en dårlig nyhet, om et dødsfall, for eksempel, da skjer det noe i kroppen, en stressreaksjon, sier Finset, som nærmer seg sakens kjerne. Det finnes nemlig to placeboskoler, enkelt sagt.

- Noen mener at opiodene utløses av informasjon hjernen får. Den skaper en forventning i hjernen om smertelindring, sier Finset.

Sammen med sin kollega forsøker han å besvare hvorfor kroppen skiller ut disse opiodene når man tror man får smertestillende medisin.

- Andre mener smertelindringen ikke kommer av innholdet i budskapet, men at det dreier seg mer om det emosjonelle, en angstreduksjon, fortsetter han. I prosjektet jobber de med å undersøke hvilke av disse to effektene som virket sterkest.

KOLLEGA BENDETTI har fortsatt med sine studier av sammenhengen mellom kropp og tankenes kraft. I magasinet Nature Neuroscience (pressemelding her) skriver han om sitt forsøk med pasienter med Parkinson.

I flere dager ga Benedetti og kollegene pasientene injeksjoner med medisiner som minsket muskelstivhet og skjelvinger. Deretter fortsatte de med saltvannssprøyter uten medisiner. Pasientene fikk ikke vite noe.

Før placebo-medisinen ble gitt ble en metalltråd operert inn i hjernen for å måle elektriske signaler fra den delen av hjernen som hos Parkinson-pasienter er hyperaktiv.

Den falske medisinen førte til at disse hjernecellene ble mindre aktive og musklene i armene mer avslappet, slik at pasientene klarte å bevege seg lettere. Altså hadde en forandring i hjernen ført til forbedring hos dem.

Så lenge pasienten tror at behandlingen er effektiv virker den. Behandlingen virker når den fører til at en del av hjernen som er overaktiv på grunn av sykdommen går tilbake til et mer normalt aktivitetsnivå.

Benedetti har likevel fortsatt et forklaringsproblem. Det er mye arbeid som gjenstår. I forskningen hans har han i enkelte tilfeller funnet ut at placeboeffekten er formidlet av opiodene.

I andre tilfeller har han påvist placeboeffekt uten at det er opiodene som står bak smertelindringen. I det siste tilfellet er det fortsatt usikkert hva som skjer. En hypotese er at andre naturlige smertestillere står bak. Eller er det kanskje bare slik at positiv informasjon gir placebo?

BIVIRKNINGER. Placeboeffekten virker sterkere over tid. I forsøk ser man at etter 45 minutter rapporterer forsøkspersoner mindre smerte, selv om de ikke hadde fått noe smertestillende middel.

Poenget var selvsagt at de trodde de hadde fått smertestillende og at smertestillende ofte virker bedre etter en stund.

- Placebo er egentlig et misvisende begrep. Det dreier seg om en forventningseffekt. Har du ingen forventning virker ikke placeboeffekten, sier Flaten.

Placeboeffekten virker aller best når pasienten tidligere har hatt en god effekt av legemiddelet vedkommende tror man skal få på nytt. Store forventninger til legemiddelet fører til sterk placeboeffekt.

For placebomedisin er nesten komplett. I flere ulike forsøk er det vist at pasientene til og med får bivirkning av placebo, altså saltvann eller sukkerpiller.

- I en del studier ble det rapportert at forsøkspersonene ble kvalme og fikk hodepine, avslutter Flaten.

At placebo kan brukes i helsevesenet er det ingen tvil om. Antakelig kan man få hjelp mot bivirkningene av placebomedisin med placebomedisin.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail:

<B>PÅFØRTE SMERTE:</B> I forsøket i Tromsø ble de frivillige satt på en cuff som vanligvis brukes under blodtrykksmåling. Denne ble strammet ekstra hardt og det gjorde vondt.
<B>FIKK SALTVANN:</B> I forsøket i Turin i Italia fikk forsøkspersonene saltvann i en kanyle. De trodde det var morfin. Den smertestillende effekten uteble ikke, men det gjorde den da de fikk et stoff som hindrer morfinens effekt.
<B>HAR NOE Å SI:</B> For smertene du opplever har det også noe å si hva helsepersonell sier til deg. Om de gir positive, beroligende beskjeder utløses placeboeffekten, du får mindre smerte.
MER ELLER MINDRE: Smerte oppleves individuelt. Det som er sikkert er at smerten kan bli mindre når du får smertestillende medisin, når du tror du får det og når du beroliges av helsepersonell.
<B>NARREMEDISIN:</B> I forsøket i Tromsø ble de frivillige fortalt at de fikk paracet alle mann. Det var det bare halvparten som fikk, men den smertestillende effekten kom likevel.