Store Grete

Grete Faremo (51) ble ofret av tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Det er både hun og Bill Gates glad for.

- PÅ ET TIDSPUNKT i jusstudiene lurte jeg på om jeg heller skulle bli musiker med jus på si\'. Det var nok den nøkterne setesdølen i meg som mente at det var greit å ha en utdanning i bånn. Men kanskje jeg var for lite dristig?

Grete Faremo (51) har vært beinhard minister, og hun har ligget på norsktoppen i duett med Trond Granlund. Siden 2004 har hun vært en av milliardærikonet Bill Gates nærmeste medarbeidere i Europa, og blant Norges best betalte kvinnelige ledere med drøyt tre millioner i årslønn.

Klokka er så vidt passert ti på Lysaker i Oslo. Microsofts Vest-Europa-direktør for samfunnskontakt og jus ser uthvilt og avslappet ut. Hun virker attpåtil harmonisk og fornøyd. Hvem skulle tro at det finnes mennesker utenfor møterommet «Chicago» som mener at vi er vitne til en tragedie? At hun kaster bort tida som næringslivsleder? Hvorfor satset hun ikke heller på musikken? Eller viet sitt liv til politikken?

Mange i musikkbransjen mener at Grete Faremo heller burde glitret på en scene og gledet omverdenen med franske viser enn å sitte her med millionlønn og ei diger strassbesatt beltespenne formet som en G på magen. For ikke å snakke om de politiske journalistene som mener at tidligere bistandsminister, justisminister og olje- og energiminister Grete Faremo er et politisk dyr som har forvillet seg inn i feil jungel, og som for sin egen og andres skyld snarest burde finne veien hjem til en sentral politisk posisjon. De skulle vært til stede da hun imponerte toppledelsen i Microsoft med et modernisert stev i Brussel - eller var det i Paris? - i sommer.

Det spørs om direktørvenninna til Jens har flyttet «hjemmefra» for godt.

FØRST SMILER HUN avvæpnende. Sier at hun i fjor høst var ganske fjern fra prosessen med Jens Stoltenbergs regjeringsdannelse, selv om hun var klar over at navnet hennes kom opp.

-  Å bli nevnt i en slik sammenheng er jo bare positivt. Noe jeg bare kunne ta som en anerkjennelse.

På avslepen byglandsfjorddialekt forteller hun om en jobbtur til Paris i fjor høst som ble ganske annerledes enn planlagt. Hun forteller om en konferanse og om en båttur på Seinen. En båttur som var ufattelig støyende, med diskomusikk og turister som bablet i vei på alle språk. Grete Faremo hadde telefonen på lydløs.

-  Men jeg skjønte at det måtte være noe, for selv om jeg ikke hørte en lyd, så kunne jeg jo se at telefonen nærmest sto i brann.

Det avvæpnende smilet er borte. På et tidspunkt etter solnedgangen i den franske hovedstaden, førte et Oslo-nummer til så mye vibrasjon at Grete Faremo trodde det var ektemannen Magne som ringte. Det var det ikke.

-  Det var en journalist. Bortsett fra at han kunne bekrefte at jeg nå var på regjeringslista, kunne jeg knapt høre hva han sa gjennom alt bråket.

Et døgn seinere reiste Microsoft-direktøren hjem med pressens bekreftelse på at hun var i regjering, uten å ha hørt noe fra noen i Norges politiske toppsjikt.

Rart? Ja, kanskje. Grete Faremo syntes det var ubehagelig. Parallelt med «bekreftelsene», begynte protestene mot å gi direktørvenner posisjoner i regjeringen å dukke opp.

-  Å bli en konfliktperson ni år etter at jeg gikk ut av politikken, det syntes jeg var vanskelig.

Så vanskelig at den tidligere justisministeren til slutt valgte å bryte en av sine egne lover:

-  Til tross for at jeg aldri kommenterer spekulasjoner, valgte jeg å avkrefte at jeg var i regjering. Jeg tror det var første gangen jeg gjorde noe sånt.

-  Ble du skuffet da det viste seg at du ikke fikk en ministerpost?

-  Nei, mitt hode fungerer sånn at jeg heller synes det var hyggelig å være aktuell ti år etter at jeg gikk ut av politikken.

Faremos skuespillermann, Magne Lindholm, hevder at han etter tjue års ekteskap fortsatt har til gode å ta kona i selv den minste hvite løgn. Så redelig er hun. Trolig er det helt sant at hun ikke ble skuffet, men hele sannheten er det tydeligvis ikke:

-  ...men var det noe som provoserte meg i diskusjonen rundt regjeringsdannelsen, så var det den underforståtte kritikken mot utdanning og karrieremuligheter som utdanning har skapt for folk fra helt alminnelige kår.

-  Hva mener du?

-  Når det var snakk om «direktørvennen». Jeg opplever mulighetene jeg har hatt som en direkte følge av utdanning. Jeg er barn av en mann som ble tildelt friplass fordi foreldrene hans ikke hadde råd til å sende ham på skolen. Han fikk friplass fordi han var så flink. Seinere valgte han militæret fordi det var den eneste videreutdanninga som var gratis, med de konsekvensene at han som 18-åring måtte forsvare Odderøya og seinere gikk inn i motstandsbevegelsen. Det endte med at han fikk betale med krigsfangenskap og aldri kom til skikkelig utdanning. For mine foreldres generasjon var det forbundet med stolthet å sende ungene inn i utdanning. Jeg synes man skal være fryktelig forsiktig med å underkjenne betydningen vårt kunnskapssamfunn har hatt, ikke minst for arbeiderklassen. Særlig når man tilhører arbeiderbevegelsen.

Faremo benytter pausen til å sjekke displayet på mobiltelefonen. Så kommer smilet.

-  Men som gammel håndballspiller syntes jeg det var utrolig ergerlig der og da hvis det er sant at det var en konflikt bak gardinene som førte til en for meg negativ avgjørelse.

-  Hvilken ministerpost kunne du tenkt deg?

-  Ha-ha! Det er nettopp sånne spørsmål jeg aldri svarer på.

TI ÅR ETTER at hun forlot politikken, har Grete Faremo god bruk for politikerbakgrunnen sin. For tida leder hun ei gruppe nedsatt av justisminister Knut Storberget. På nyåret skal de avlevere en rapport med forslag til hva som kan gjøres innenfor dagens lovverk for å trygge barns ferdsel på Internett.

-  Har du jobbet med kriminalitetsbekjempelse og sett hva manglende oppmerksomhet fra voksne kan gjøre, så er det vanskelig å si nei til en slik oppgave. Ingen tar med seg ungen sin i ei svart løype i slalåmbakken, sier «nå får du klare deg som best du kan» og dytter dem utfor. Men når det gjelder barns inntreden på nettet, er det nettopp det voksenverdenen har gjort. Har du et skikkelig bredbånd og en sterk pc, så har jeg hørt noen si at du er utstyrt med noe som kan være like kraftfullt som et AG3-våpen. Og du gir jo gjerne ikke et AG3-våpen til en ungdom uten at det er mye trening bak det?

Grete Faremo bruker mye tid på å få oppmerksomhet og påvirke, såkalt lobbyarbeid, i jobben som direktør for jus- og samfunnskontakt i Microsofts europeiske avdeling.

-  Dessuten er Microsoft et selskap med ganske flat struktur, og for en gammel politiker gjør det jo ikke noe å være nær beslutningstakerne.

I LØPET AV første halvdel av nittitallet bekledde Grete Faremo hele tre ministerposter: Bistands-, justis- og til slutt olje- og energi. Mange husker henne som «jernkvinnen» både i den første og den andre posten. Hun var beinhard i innvandringssaker og hovedperson i en omstridt omorganisering av politiet, blant annet. Fra hennes sju uker som olje- og energiminister i Jagland-regjeringen i 1996, er det vel få som husker noe annet enn hennes siste arbeidsdager. Som tidligere justisminister var hun øverste ansvarlig for skandalen rundt Berge Furre i den stortingsoppnevnte Lund-kommisjonen, som skulle granske virksomheten til Norges hemmelige tjenester. Historien som renner ut av Dagbladets ti år gamle, grågule arkivkonvolutter er bitter og full av beskyldninger.

-  Hvordan ser du på alt som skjedde i ettertid?

-  Jeg er glad for at saken - da det politiske støvet hadde lagt seg sommeren 1997 - ble sortert ut slik at påstandene som ble framsatt om meg og min mulige medvirkning, ikke var riktige. Jeg har aldri utfordret de politiske konsekvensene. Det er en statsministers privilegium å ta de beslutningene han vil om sitt ministerium. Hvordan statsministeren taklet de ledelsesmessige utfordringene i saken, har jeg derimot vært svært opptatt av. Jeg lærte fryktelig mye av den krisa i mitt politiske liv.

-  På hvilken måte?

-  Jeg ble mye mer opptatt av god medarbeiderhåndtering og engasjerte meg i lederutvikling og etter hvert også den kvinnepolitiske dimensjonen i ledelse. De erfaringene var med på å gjøre meg til en tydelig talsperson i ulike tiltak for å styrke kvinners posisjon i næringslivet.

-  Sier du at du ikke hadde blitt den lederen du er i dag hvis Jagland hadde taklet denne saken på en annen måte?

-  Ja. Jeg tror mange forstår munnhellet om at du vokser i motgang.

-  Hvor lang tid tok det før du kunne se det sånn?

-  Jeg vet ikke - et par- tre år, kanskje. For vår lille familie var det nok godt at jeg trådte ut av rampelyset. Datteren vår, Oda, var to år da jeg ble statsråd og åtte da jeg sluttet. Både på bakgrunn av egen erfaring og hva jeg har hørt fra kolleger, så er kanskje tenåra de vanskeligste å takle veldig sterk oppmerksomhet rundt foreldrene. Som åtteåring var det begrenset hva hun fikk med seg. Men hvis den harde håndteringa hadde vedvart, tror jeg det kunne blitt vanskelig.

Selv om hun kan prate lenger enn de fleste om innvandringsproblematikk og utlendingslovens fortreffelighet, finnes det visst ikke spor av savn etter politikken i Grete Faremo nå.

-  Jeg tror ikke jeg har legning for savn. Jeg konsentrerer meg om dagen i dag og om det som skal skje framover. Jeg har jobbet ganske mange forskjellige steder i mitt liv og synes alltid det er forferdelig å forlate en arbeidsplass og kolleger. Samtidig er jeg totalt troløs. Når jeg begynner et nytt sted er det som jeg har vært der hele livet.

-  Men jeg er et privilegert menneske, jeg er aldri blitt satt på ordentlige prøver rundt hva savn er for noe.

Direktøren griper etter glasset med mineralvann og tar en slurk. Når hun får svelget unna, er stemmen tykk.

-  Bortsett fra å miste faren min.

FAREMO KOMMER OFTE tilbake til foreldrene, Tora og den nå avdøde Ap-politikeren, Osmund Faremo og deres betydning for at hun er blitt den hun er. Osmund Faremos historie som motstandsmann og hans opphold i konsentrasjonsleir fascinerte henne allerede som småjente. Interessen for jus, folkerett og politikk kan utvilsomt spores til oppveksten i Byglandsfjorden i Setesdal.

-  Vi diskuterte tidlig politikk. Ikke partipolitikk, men politikkens vesen, forteller hun.

Likevel er det ifølge Grete Faremo helt tilfeldig at hun 29 år gammel ble landets yngste byråsjef, at hun deretter hoppet fra bistandsarbeid i Norad til ledelsen av Norges mest utskjelte jappeprosjekt, byggingen av Aker Brygge, og at hun bare 35 år gammel ble bistandsminister. At noen ønsket henne hit til dette glasshuset på Lysaker utenfor Oslo, trodde hun lenge berodde på en misforståelse.

-  Mitt forhold til datateknologi begrenset seg til mailboksen, forklarer hun.

Etter tre små måneder var begrensningene blitt til utfordringer i Grete Faremos hode. Slike er vanskelige å motstå.

-  Jeg har vært en utrolig dårlig karriereplanlegger, jeg har bare grepet mulighetene som har kommet. Men jeg klager ikke, jeg har fått lov til å bruke meg sjøl og er godt fornøyd. Jeg har på en måte sklidd inn i de viktige tingene i livet. Jeg hadde aldri noen første skoledag, og jeg hadde heller aldri noen første dag hjemmefra. Da jeg flyttet til Oslo, var det for å bo på hybel sammen med faren min, som pendlet.

-  Hva mener du med at du aldri har hatt noen første skoledag?

Direktøren smiler bredt og krysser beina.

-  Jeg har en bror som er to år eldre enn meg. Da jeg var fem og han sju, kunne jeg både lese og skrive, men bare han fikk begynne på skolen. Det ble til at jeg hang i skolegården hele dagen, og at vi gjorde leksene hans sammen ved spisebordet om ettermiddagen. Så, på et tidspunkt - jeg kan vel ha vært seks år, og det er forferdelig å si det - var det en gutt som ble langtidssyk. Da hadde jeg ikke større hjernekapasitet enn at jeg ble glad; det ble jo en ledig pult! Så jeg begynte sånn litt uformelt først, og seinere fulgte jeg bare med på lasset videre oppover i klassene.

-  Jøss, er det mulig?

-  Ja, det meste går hvis du vil. Dette førte jo til at jeg måtte ta opptaksprøven til gymnaset allerede som 13-åring. Rektor var litt i stuss om det var riktig, men det gikk jo bra. Jeg har nok vært ganske fremmelig i enkelte deler av livet.

Omtrent på samme tid insisterte hun på å få bli vokalist i bandet Sharks, noe foreldrene til lille Grete gikk med på mot at hun garanterte at sangkarrieren ikke gikk ut over skolearbeidet eller førte henne inn i fortapelsen på annen måte. Da ville det være slutt på spillejobbene for hennes del.

-  Helt genialt, sier hun.

-  Det kravet førte til at skoleresultatene bedret seg betraktelig, og at jeg ble avholdskvinne før jeg var 15.

SKUESPILLER OG OPERASANGER Magne Lindholm husker ikke om hun var avholds, jenta i AUF-koret som hjalp ham med teksten under en jobb i Operaen for tjue år siden.

-  Svein Tindberg, Brit Langlie og jeg skulle synge. Noen AUF-ere skulle kore. Som vanlig kom jeg ut av teksten, men det gjorde jo ikke hun. Hun hvisket meg ordene i øret. Etterpå gjorde jeg det lureste jeg har gjort i hele mitt liv, jeg inviterte henne på en kopp te på den bruneste bula i nærheten, «Den runde tønne» på Youngstorget.

-  På en kopp te?

-  Ja, jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg bare skjønte at det var lurest. En genistrek, om jeg må få si det selv.

De har bodd sammen siden, forteller han, og den største forskjellen mellom å være gift med politikeren Grete Faremo og næringslivslederen ved samme navn er rett og slett pengene. «Folk bemerker stadig at jeg har ny båt,» flirer han.

Grete Faremo befinner seg på norsktoppen når det gjelder kvinnelige lederlønninger, men hun har ingen sluttavtale med gyllen fallskjerm eller gullkantede opsjoner.

-  Hva mener du om opsjonsavtalene som er blitt diskutert i høst?

-  Alle vet jo at jeg som medlem av Hydro-styret stemte for opsjonsavtaler. Men generelt er jeg skeptisk. Når vi diskuterer lederlønninger, så snakker vi om to ting: nivå og virkemidler. Det siste innbefatter lønn, bonus og opsjoner. Når det gjelder nivå, har vi den siste tida hørt om beløp som er altfor høye etter norske forhold.

Grete Faremo vil ikke nevne verken navn eller beløp, og når hun blir bedt om å utdype, gjentar hun bare det om sin egen skepsis.

-  Hva tenker du selv om å tjene mer enn tre ganger så mye som statsministeren?

-  Ja, nordmenns lønnsdannelse er jo preget av at vi har hatt mindre forskjell mellom topp og bunn, men politikk har aldri vært lønnsdrivende.

-  Men er det riktig?

-  Jeg tar til etterretning at det har vært sånn i mange år, og jeg tror at det kommer til å bli sånn.

Mer penger mellom hendene har selvfølgelig endret Grete Faremos livsstil - materielt sett.

-  Det blir litt sånn «mange bekker små ...». Men jeg synes ikke at tankesettet mitt er endret, jeg håper ikke det.

Hun innrømmer likevel at det som forelder i pengesterke omgivelser kan være vanskeligere å formidle sosialdemokratiske verdier.

-  Jeg føler at det er noe som trenger løpende oppmerksomhet, for å si det sånn. Datteren vår er 18 og har ei storesøster på 25. Hun er nærmest oppvokst som enebarn, og er nok sørgelig bortskjemt. Uff, det gjelder å skjemme bort med stil!

GRETE FAREMO ER GLAD for at hundreårsjubileet til Jern og metall i 1986 skjenket henne en skuespillermann med utradisjonelle arbeidstider, og er dypt takknemlig for at datteren i barnehagetida aldri lot seg smitte av noe som kunne ført jobbfravær for hennes ministermor. Mens Grete Faremos mor i mange år visstnok hadde tittelen «husmor» oppført etter navnet sitt i telefonkatalogen, har Grete Faremo selv lagt vekt på helt andre egenskaper. Hushjelp og praktikant har hun klart seg uten:

-  Hjemme hos oss deler vi jobben likt: Jeg planlegger, Magne og Oda utfører.