Stormett hos Mettlig

Martha Mettlig byr på alt, inkludert bildene på veggen og sofaputene.

SILKEPUTENE er slett ikke dumme. Robinson setter seg godt til rette i full visshet om at både puter og bilder står på salgslista hos Martha Mettlig. Det vesle etablissementet har eksistert side om side med ærverdige Vestkantbadet i Oslo i noen år.

- Overraskende lite intimt, men likevel et innbydende lokale, er Fredags førsteinntrykk.

- Mer egnet for treff med venner og kolleger enn for en romantisk kjærlighetsmiddag, samtykker Robinson.

DET SUMMER jevnt med prat rundt bordene den kvelden matvennene besøker Martha Mettlig, og betjeningen er flink til å fordele oppmerksomheten. Atmosfæren er vennlig og totalt blottet for stress, men det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan bli ganske så hektisk i lokalene et steinkast unna Lapsetorget, bedre kjent som Solli Plass.

- Vestkantens lapser, eller dandyer, ville nok satt pris på et sted der kunstneriske innslag som operasang har vært blant fristelsene på menyen, påpeker Fredag.

Robinson foretrekker noe mindre dramatisk som matfølge, men lar seg sjarmere av lokalets innbydende disk. Her ligger råvarene framme, og den som ønsker, kan handle med seg godsakene hjem.

MATPARET går over til å konsentrere seg om det aller vesentligste, nemlig maten. Martha Mettlig har ingen omfattende meny, men her er godbiter nok til å friste sultne ganer.

- Chèvre (89,-) er aldri en dårlig løsning, kommenterer Fredag og bestemmer seg for å starte med den hvite geitosten i lun variant, som hos Martha serveres i selskap med karamellisert løk. En smakskombinasjon som skal vise seg å være usedvanlig spennende.

- Dette var smakfullt og nytt, det er bra gjort med en forrett som finnes på de aller fleste restauranter der mat fra sørlige Europa står på menyen, skryter Fredag.

ROBINSON velger en forrett som består av kombinasjonen scampi og kamskjell, servert på en safrangul og lekker liten porsjon med risotto (98,-).

Den viser seg å være smaksrik og passe fuktig. Det siste sett i lys av at italienerne serverer risottoen med atskillig mer væske enn vi er vant til fra norske.

- Dette var ypperlig, en perfekt liten kombinasjon av hav og land. Risottoen er smaksrik, kamskjellet saftig, scampien er litt tørr og tam, men det tilgis. Denne retten hadde jeg glatt spist som hovedrett også, smattet Robinson.

De to velger seg hvert sitt glass Montesquieu fra Bordeaux (60,-) til forretten. Den hvite franske er hos Mettlig sortert under «fyldig og rund», og står seg bra til chèvren. Robinson hadde tålt en kraftigere variant til risottoen.

Ovnsbakt torsk frister Robinson til hovedrett, mens Fredag er i småretthumør og velger seg en vintallerken.
- Lun og god torsk, som er på sitt beste på denne tida, mener Robinson.
Fredag var også tilfreds med sine tapas med deilig and som høydepunkt.
De to matvennene satset spansk når det kom til neste vinvalg. En Navarra-vin med det norskættede navnet Birkedal (250,-) ble et nytt rødt bekjentskap. En litt kort spanjol, men absolutt et godt valg - spesielt med tanke på flaskeprisen.

FREDAG hadde spart plass til dessert. På et tidlig tidspunkt fikk nemlig søtmonsen øye på en favoritt på dessertkartet, sitronterte (75,-).

- Terten er himmelsk, strålte Fredag, passe søt og passe sitron. Robinson kunne ikke annet enn å bifalle.

De to matkameratene avsluttetmåltidet med hver sin espresso. Det var kaffe av skikkelig kvalitet. En bittersterk avrunding på et måltid begge var svært tilfredse med.

<B>HYGGE FOR VENNER:</B> Martha Mettlig er et lite spisested med raus stemning. Her kan gjester risikere å få et kunstnerisk innslag med på matveien.