Støy på landet

Har du noen gang lurt på hvorfor det er så lite sex i Andeby?

I ÅR ER DET BARE fire ender på gården - de andre ble spist opp på slutten av forrige sommer, et gilde som både jeg, mine venner og reven fikk ta del i - og ettersom flokken er mindre, gir jeg dem mer frihet. De får gå rundt på tunet og plukke borti saker og ting som de liker. En ekstra varm dag oppdager de den halvveis gjengrodde dreneringsgrøfta i utkanten av Framfeda, og da blir jeg glad. Hvis de liker det de finner, kan det hende at de rydder opp i den sumpaktige vegetasjonen som står i fare for å tilbakestille Framfeda til myr. Hadde ikke endene vært så livredde for meg, ville jeg forsøkt å vise min takknemmelighet, men hver gang de ser meg, roper de engstelig at morderen fra i fjor er tilbake. «Slemme mann! Slemme mann!» snadrer de i kor. Og jeg kan ikke akkurat anklage dem for å overreagere: Jeg har tross alt spist åtte av deres nærmeste venner og slektninger.

Det er ikke bare endene som ser på meg som et temmelig skummel fyr. Når jeg drar på besøk til et grisefjøs på Lista, blir jeg også upopulær temmelig raskt. Jeg trenger ikke å stikke en gris for å få den til å høres ut som en stukken gris. Jeg trenger bare å løfte den, så setter den i gang med det verste bråket du kan tenke deg, en gjennomtrengende skriking som får spedbarn med kolikk til å høres ut som Barry White.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JEG HAR TATT TUREN til den forblåste flatenden av kommunen for å hente meg to månedsgamle grisunger. Etter planen skal de to grisene bruke sommeren på å rydde Framfeda for myrgras. Og når sommeren nesten er over, skal de få lov til å være med på den store sommerfesten. Hvis du skjønner hva jeg mener. Ja, endene har mer rett enn de aner. Jeg er virkelig sånn.

Men gjett om jeg får klager på min oppførsel! Med en gang jeg har løftet den vesle grisungen Bacon opp fra bingen, er det ikke bare hun som skriker. Alle søsknene og fetterne og tremenningene hennes skriker, noen av tantene stemmer i de også, litt dypere, men like raspende misfornøyde. Det digre grisefjøset er fylt av et atonalt grisekor av aller verste sorten - heftig og fortvilet. Den andre grisungen jeg har valgt meg, Egg, er ikke det minste bedre, men bonden, som vet bedre, holder en fast hånd rundt trynet, og klagingen stilner hen. Når jeg gjør det samme, blir det orden på Bacon også.

I gamle dager var det vanlig å transportere smågriser i striesekker, som gir en blanding av mørke, begrenset handlingsrom og gode pustemuligheter under hjemtransporten. Det er derfra uttrykket «å kjøpe katta i sekken» kommer: Mens Hellas var under muslimsk styre, måtte man gjøre grisehandlene om kvelden, og da kunne lett en søt liten grisunge bli byttet med ei gammal katte.

GRISER LIKER IKKE å bli flyttet på, det er klart. Likevel tar det ikke mer enn et halvt minutt fra de har blitt plassert i lasterommet på landroveren til de begynner å spise på den gamle avisa som ligger der. Under kjøreturen hjem står de musestille, noen ganger kavende med klovene for å holde balansen på det glatte golvet. Men med en gang jeg stopper, begynner de å slåss, de biter og knuffer og sklir rundt på avføringen de så raust har distribuert på landrovergulvet. Uten mor og andre søsken må de finne rangorden på gamlemåten, og det får være greit nok. Men med en striesekk kunne jeg ha vært spart en meget ubehagelig vaskejobb etterpå.

Egg og Bacon finner seg fort til rette på Framfeda. De ser ut til å sette pris både på den friske vegetasjonen, på det fine grisehuset vi har bygd til dem, og på den lune humoren i den nydelige dekorasjonen en av gjestene har malt på den ene veggen - et lite kunstnerisk frampeik, kan man kalle det.

DET ER IDYLL på gården. Vi spiser egg og bacon til frokost - de heldige får andeegg - mens geita Lars og hønene hans kretser rundt bordet, endene koser seg på tunet og grisene griser med restene av gårsdagens middag.

Jeg tar farvel med helgegjestene, hvorpå jeg gir meg til å gjøre noen av de mange tingene som har vært forsømt på gården. Når det lir mot kveld, oppdager jeg plutselig at grisene ikke lenger er på Framfeda, og heller ikke inne i huset sitt. Griser er smarte, har jeg alltid blitt fortalt, men ingen har sagt at de også er sleipe. Mens jeg har vært opptatt av andre ting har de gravd et hull under gjerdet og stukket av. Kanskje de ikke så humoren i bildet likevel. Smarte, men humørløse. En ikke uvanlig blanding.

Men enhver som liker komikk ville i hvert fall likt å overvære Den Store Grisejakten. Etter å ha forsterket gjerdet etter alle kunstens regler, lokaliserer jeg grisene helt i utkanten av Framfeda, opp mot det gamle steingjerdet. Jakten videre inneholder en flott forfølgelsesscene, der jeg kaster meg modig og kraftfullt ned i en av dreneringsgrøftene. Jeg klarer å få tak i den ene av grisene, men ikke den andre, og i det dramatiske klimakset ville en tilskuer kunne observere meg med en hylende Egg under armen, mens jeg jager Bacon mot innhegningen.

ENDENE PÅ SIN side er bare dumme. Hvor dumme? Vel, så dumme at det mer enn én gang skjer at de setter fast de lange halsene sine i sauegjerdet. Inn gjennom en maske for å hente noe mat på andre siden, og ut en annen. «Hjææælp! Hjææælp! Hva er det som skjer? Dette må være slemme mannen sin skyld!» De er til og med så dumme at de ikke helt fikser dette med forplantning. Andemor legger fra seg eggene sine på de merkeligste steder, midt på gårdsplassen, ved siden av verpekassa, eller under bakhjulet på traktoren, og viser overhodet ingen tegn til å ville ruge. Ikke det at det hadde spilt noen rolle - eggene er neppe befruktet. Fra min formiddagskaffe i solveggen kan jeg nemlig se andriken klyve opp på andemor i et modig forplantningsforsøk. Snart etter ramler han ned på bakken igjen med uforrettet sak. Han var ikke en gang i nærheten. Han bruser litt med fjærene og napper til dama. Det er hennes skyld, naturligvis. Litt seinere er det på\'n igjen. Denne gangen får han to av de andre endene til å holde henne fast og støtte ham opp så han ikke ramler av.

HAR DU NOEN GANG lurt på hvorfor det er så lite sex i Andeby, så har du svaret her: Det ser helt forferdelig ut, som et perverst forsøk på å lage komedie ut av hva som må kalles en slags gruppevoldtekt. Jeg skulle ønske at jeg slapp å overvære akkurat denne delen av det, selv om boka jeg leser om andehold beskriver det som en helt normal del av endenes omgangsform. Det verste er at han ikke engang med hjelp får det til. Han er sååå nær, det må sies, men nå er jo ikke instrumentet hans store greiene. Han rutsjer av, og alle fire går tilbake til å gjøre noe de virkelig kan: Dyppe hodene sine i en bøtte med vann.

Andeegg og bacon med råstekte poteter og stekte tomater

Andeegg har mer smak og er større enn vanlige egg. Når jeg lager råstekte poteter, blander jeg inn litt soltørka tomater (eller eventuelt litt bacon) i stedet for å salte dem. Dette er et skikkelig morgenmåltid med masse store smaker. Mer komplisert enn dette kan det ikke bli og fortsatt være troverdig frokostmat.

Hvis du har to stekepanner, stek egg og tomater i en egen panne, allerhelst i andefett. Hvis ikke, begynn med bacon.

Nok til 2

200 gram tørrsaltet bacon

2 middels poteter

1 ts finhakket rosmarin

1 ss soltørkede tomater finhakket

2 andeegg eller 4 hønseegg

2 tomater

1 laubærblad

smør eller andefett

Stek bacon i en panne med slippbelegg (non-stick) ved middels varme inntil det er sprøtt. Løft ut baconet. Riv potetene på de grove hakkene på rivjernet. Bland potet, rosmarin og soltørkede poteter, form til to kaker og stek ved middels høy varme i baconfettet. Ikke rør potetkakene på fem minutter, da faller de lett fra hverandre. Snu dem forsiktig.

Imens, varm smør eller andefett i en panne, skjær toppen av tomatene, legg et halvt laurbærblad over snittflaten, stek egg og tomater.

Svinekoteletter med salvie og sitron

Kombinasjonen av svin, salvie og sitron er klassisk, og av god grunn.

Hvis du vil ha en saus, kan du bare koke ut panna med litt hvitvin. Rør rundt med en stekespade for å løsne brunede kjøttrester, hell på litt fløte, sennep og kanskje litt kapers, så har du en god saus. Eller server med grilla poteter.

Nok til 4

4 svinekoteletter

16 salvieblader

1 sitron, delt i 4

smør

salt og pepper

eventuelt knuste sennepsfrø

eventuelt 1/4 ts nellikspiker

Krydre svinekoteletter med salt, pepper og eventuelt knuste sennepsfrø og nellik. Legg to salvieblad på hver side av kotelettene. Stek kotelettene og sitronbåtene ved middels høy varme, omtrent 3 minutter på hver side. Skru ned tempen til middels, klem over litt sitronsaft fra de nå halvstekte sitronbåtene og stek videre i 3-4 minutter. Sitronbåtene gir fra seg god smak.

Grilla poteter med dill, rosmarin og smør

Det er lurt å koke potetene før du griller dem, så dette er en perfekt oppskrift for restepoteter.

Nok til 8

8 kokte poteter

romtemperert smør

finhakket dill

2 fedd dill, knust

eventuelt 1 ts knust fennikel

Grill potetene i utkanten av grillen eller i en svært varm ovn til de er litt brente i skinnet - de får en fin sødme. Har du kulegrill, sett på lokket.

Bland smør og urter og eventuelt fennikel.

Skjær et snitt i potetene og press dem åpne. Ha i en liten klump smør i hver potet og server.

Også denne sommeren vil Magasinets faste matskribent Andreas viestad hver uke skrive fra sitt faste sommersted på Sørlandet.