Streiker for å gå av når de blir 50

Unge franskmenns drømmejobb er å bli offentlig funksjonær.

«DEN FRANSKE KRISEN» er ikke et nytt begrep. Veksten i Frankrike har vært nærmest null siden 1983, og eksportutviklingen er svak. Frankrike har stagnert både økonomisk og sosialt, med lav vekst, høy arbeidsledighet, høy gjeld, sosiale konflikter og en stor offentlig sektor. President Sarkozy har varslet reformer i månedsvis. Fagforeningene på sin side vil ikke miste privilegiene de har.

Nå er konflikten her.

I dag streiker fem millioner lærere, leger og postansatte. De vil ha høyere lønn og kjemper mot offentlige nedskjæringer. I tillegg streiker transportarbeiderne på andre uka mot endringer i pensjonssystemet, med store køer og forsinkelser som resultat.

DE KJEMPER FOR Å BEHOLDE gamle privilegier som gir offentlig ansatte, for eksempel elektrikere og togførere, teateransatte, noen lærere, parlamentsansatte, fiskere og gruvearbeidere, rett til å pensjonere seg helt ned i 50-årsalderen.

- Hvor kom 50-årsgrensa fra?

- Den kom for å sikre rekrutteringen til yrket. Da de åpnet jernbanen på 1850-tallet hadde de store problemer med å få folk. Folketallet gikk ned, levestandarden var høy og arbeidsoppgavene i jernbanen var tøffe. De ville ha jernbaneansatte som fikk dette som livskarriere, nærmest som embetsmenn. Da jernbanen ble nasjonalisert beholdt de privilegiene, sier BI-amanuensis Dag Tangen til Dagbladet.no.

DE SAMME PRIVILEGIENE ble gjeldende for andre grupper, som offiserer og dommere. Systemet koster i dag den franske staten rundt 50 milliarder kroner i året, og Sarkozy sa under valgkampen i vår at staten ikke har råd til å opprettholde dem. Han jobber også for å fjerne 35-timers arbeidsuka, kutte i støtten til arbeidsledige som sier nei til to jobbtilbud og andre reformer.

En reduksjon i pensjonen er vanskelig å godta for de ansatte i offentlig sektor. De har lav lønn og har opplevd lite lønnsvekst de siste årene, og pensjonen er derfor nærmest urørlig for dem.

Streiker for å gå av når de blir 50

-  Lønna er dårlig, det må med i betraktningen. For jernbaneansatte ligger lønna på rundt 200 000 kroner. Pensjonen blir rundt halvparten. Man kan ikke leve på det som da blir rundt 8000 kroner i måneden i pensjon. Derfor er det veldig få som går av ved fylte 50 år, fordi de ikke har full opptjening. De som går av fortsetter ofte å jobbe med noe annet, sier Tangen.

I resten av befolkningen har de offentlig ansatte svak støtte. 2/3 sa i forrige uke at de var motstandere av streiken.

BARE NI PROSENT av franskmennene er med i fagforeningene. Likevel har de stor mobiliseringskraft. I jernbanen er tallet noe høyere, med opp i 20 prosent organiserte, men de åtte forskjellige fagorganisasjonene for jernbaneansatte er av forskjellig størrelse og går ofte i ulik retning.

- De har et helt annet system, de aksepterer i mye større grad gratispassasjerer i fagforeningssystemet. Fagforeningene har full autonomi. Det kan være slik at de i sør stemmer for å være med på streiken, mens de som jobber i nord ikke gjør det. Det store skuespillet dreier seg om hvilket tog som går likevel. Denne gangen er de sinte på systemet med billigbilletter på hurtigtogene, så ingen av disse togene har gått. Litt under halvparten av de vanlige togene har gått. Her er de ikke så hissige til å streike, det vil ramme mange i landet og bli upopulært. Når det gjelder togene rundt og i Paris, så er de nådeløse, sier Tangen.

70 PROSENT AV franske studenter ønsker seg jobb i byråkratiet i landet, som har vokst fra fire til fem millioner ansatte de siste 20 årene. Embetsverket tildeler seg store fordeler, prestisje, lønn, tidlig pensjon, og i noen tilfeller også privatsjåfør.

- Å jobbe i byråkratiet i Frankrike er ganske behagelig. De har stor makt og innflytelse. Det finnes mange identifiserbare, mektige figurer nedover i pyramiden. Byråkratiet har vokst mye, det er enormt, med mange nivåer, sier Tangen.

LIKT FOR ALLE, hevder Sarkozy er målet, som krever 40 års tjeneste for alle før de får pensjon. 53-år er i dag gjennomsnittpensjonsalder for en fransk bussjåfør, mens vanlig pensjonsalder i Frankrike er 60 - 63 år, avhengig av bransje.

1,6 million mennesker er berørt av reformene presidenten vil innføre, som medfører fjerning av det som kalles «les régimes spéciaux», spesialordningene for de offentlig ansatte. Utsiktene for en del av de ansatte er 20 til 25 prosent reduksjon i pensjonen.

- Frankrike har lånt forferdelig mye penger. De har stor statsgjeld og manipulerer EU-dataene. De har store offentlige utgifter, 11 prosent av BNP går med på helsetjenester, det er 2 prosent mer enn Norge, sier Tangen.

Han mener mye av problemet finnes i skattesystemet.

- De rike i Frankrike betaler jo ikke skatt. I Frankrike er skatten i praksis merverdiavgiften på 17 prosent. De fleste franskmenn betaler ingen inntektsskatt nasjonalt. Systemet gjør at det er lett å unnlate å betale skatt, det gjør at de sosiale spenningene øker, for de fattige sier at rikingene slipper å betale.

- Hvordan går det med Frankrike om Sarkozy ikke får til det han vil nå?

- Frankrike bør ta en total revurdering av den offentlige økonomien. De har laget velferdssystemer for å holde folk i ro som er vanskelige å fjerne, og nå har man en høyreregjering som har vanskelig for å skattlegge de rike mer. Dialogen foregår kun med retoriske maskingevær. Det er vanskelig å samarbeide, sier Tangen.

DET ER BLITT FORSØKT FØR. President Jacques Chirac forsøkte å gjøre noe med de samme særrettighetene for statsansatte i 1995. Det endte det med tre ukers lammende streik, den største sosiale konflikten i Frankrike på 25 år.

Sarkozy regnes likevel for å ha noe bedre muligheter for å lykkes. I 1995 ble pensjonsreformen koblet sammen med andre sparetiltak som rammet store arbeidstakergrupper. Denne gangen har regjeringen i stor grad klart i å fremstille konflikten som en kamp mot at en liten gruppe skal fortsette å ha særprivilegier.

I motsetning til i 1995 er det nå ifølge meningsmålingsbyråene sterk støtte for reformer i befolkningen. Ifølge en meningsmåling i avisa Libération støtter 91 prosent av velgerne til høyre regjeringen mot de streikende. Blant de som stemmer til venstre sier 57 prosent at de støtter de streikende, ifølge Klassekampen.

STREIKEN ER OVER I BEGYNNELSEN AV DESEMBER mener Tangen. Han tror ikke at Sarkozy får til alt han vil.

- Denne streiken tror jeg blir stor. Mitt tips er at Sarkozy kommer til å gjøre et mystisk tilbaketog pakket inn i masse retorikk, jeg tror ikke han står løpet ut. Han har ikke råd til å ha hele Frankrike i streik måneden før jul, det er en politisk kjempebelastning.

35-timersuka kan imidlertid ryke. Det var Lionel Jospins regjering som reduserte arbeidsuken til 35 timer, en reform som Frankrike ikke har klart å komme seg vekk fra og som fortsatt koster samfunnet dyrt.

- Den kan Sarkozy redde seg på, den er ikke så fryktelig populær heller, og allerede uthullet. Det var fagforeningene som kjørte denne saken gjennom. Det var en topptung beslutning, ikke noe folkekrav. Om jeg hadde vært Sarkozy hadde jeg sagt som så: nå lar vi alt dette med pensjonsregimer ligge og slutter fred, så øker vi arbeidstiden tilbake til 37,5, men han klarer ikke begge deler. Jeg tror nok Sarkozy gir mest denne gangen, men han er en mann som aldri glemmer, så han kommer tilbake.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

KJEMPER FOR PENSJONSRETTENE:</B> Helt siden slutten av 1800-tallet har offentlig ansatte i Frankrike hatt spesialprivilegier. Nå kjemper de for å beholde pensjonsrettigheter og ansatte i offentlig sektor.
MARSEILLE:</B> Franske studenter demonstrerer mot Sarkozys plan om å reformere økonomien. Også Universitetene skal bli mer markedstilpasset.
TETT TRAFIKK I HOVEDSTADEN:</B> Folk tyr til bilen i mangel på kollektivtilbud. Det fører til rush i hovedstaden.
LYON:</B> Tusenvis av mennesker demonstrerte også i denne byen i dag.
KAOS I TRANSPORTSEKTOREN:</B> Gare de l\'Est i Paris overfyllt av mennesker som håper et eller annet tog skal gå. Ikke alle typer tog står, men Paris er hardt rammet.
SARKOZYS STORE PRØVE:</B> Det siste tiåret har skiftende regjeringer bøyd av for protester mot reformer av pensjon, skole, tryd og drivstoffavgifter. President Sarkozy har frustrerte pendlere på sin side, som på søndag demonstrerte mot "fagforeningenes diktatur".
JERNBANELEDER: Bernard Thibault leder Confédération générale du travail. Han sammenligner høstens streiker med streikene i 1995. Han sier streikene kan vare lenge, og at misnøyen er like sterk nå som da.
NICE:</B> Jernbaneansatte i streik i dag. Lærere, postansatte, flyplassansatte, studenter trafikkansatte og andre offentlige ansatte streiker i hele Frankrike for økt lønn og flere offentlige ansatte.
NANTES: Myndighetene har tidligere sagt at de først vil inn i forhandlinger når streikene var over, men arbeidsminister Xavier Bertrand har snudd. Han sier nå at det er aktuelt med samtaler i morgen om "tilbake-til-arbeid-dynamikken" er til stede.