Streken er tilbake

Dagbladet.no har laget et nytt hjem til den hissige italieneren.

1969. MERK DEG ÅRET. Amerikanerne lander på månen, norgesvennen Willy Brandt tar over Vest-Tyskland og Beatles spiller sin siste konsert.

Forandring er på trappene.

I den gamle kelterbyen Milano trevler papiret seg under pekefingeren til Osvaldo Cavandoli. På det ellers hvite arket løper en lang og sammenhengende strek som ennå ikke har sluttet.

Og det behøver den ikke å gjøre på mange år ennå. I dag lanserer nemlig Dagbladet.no Strekens nye hjem i Norge. Utover sommeren og høsten gir vi deg en ny episode med den hissige sjarmøren hver eneste dag klokken 15:00.

DEN TIDLIGERE Alfa Romeo-designeren Cavandoli, kalt Cava av venner, har fiklet med en tegneserieidé i store deler av sitt voksne liv. I 1969 får han endelig sitt gjennombrudd, og serien La linea, eller Streken, blir født. Resten er, som det heter seg altfor ofte, historie.

Det er imidlertid en historie svært få kjenner til. Så her er den:

1975 ER ET MINDRE HISTORISK potent år enn 1969, men la gå: Norge har nettopp fått en ny innfartsåre i Haugesund lufthavn og biskop Per Lønning går av i protest mot den nye abortloven. Folk kommer og går, med andre ord.

Nedover på kontinentet har imidlertid en hissig strekfigur gått og gått i seks år allerede. Først som vandrende reklameplakat for italienske hvitevarer av merket Lagostina, men raskt som selvstendig tegneseriefigur med egen serie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Streken er tilbake

Smått om senn sivet karakteren ut over verdenskartet.

Og kjært barn har mange navn, spesielt om det må oversettes. I Sverige dukker han opp som Linus på linjen, i Israel heter han Mister Line, mens tyrkerne allerede kjenner ham som Mr. Curious.

I Norge gjør monopolkanalen NRK det enkelt og kaller ham Streken.

SKUESPILLER JON SKOLMEN arbeidet i NRK på den tiden. Han husker det godt.

- Jeg falt fullstendig for Streken da han kom på midten av syttitallet, og jeg tror vel jeg nå i ettertid kan tillate meg å kalle serien genial. Det var noe med det eksplosive temperamentet og de stadige humørsvingningene som både var og er gjenkjennelig og underholdende.

- Dessuten imponerte tegneren meg stadig med å finne på nye situasjoner og utfordringer i hver episode, husker skuespilleren.

SKOLMEN VAR IKKE den eneste som lot seg imponere. I gangene på Marienlyst gikk også Geir Børresen rundt og nynnet på den etter hvert klassiske kjenningsmelodien.

Børresen skriver gjerne under på at serien var genial. Han husker likevel serien med skrekkblandet fryd.

- Jeg har en nokså framskreden høydeskrekk, og i flere av episodene må jo Streken tåle nokså alvorlige fall. Jeg husker spesielt en episode hvor han faller ned fra et skremmende høyt stillas. Det til side er mine minner fra tv-serien veldig gode. Det var en kreativ serie i et glimrende format som passet inn overalt, forteller kunstneren.

EVENTYRET TOK AV for alvor i 1972. Da ble La Linea vist i over 40 land over hele verden. I begynnelsen dukket serien opp som kortfilm mellom kinoreklamen, men etter hvert ble serien også et fast innslag hos flere europeiske tv-kanaler.

Grunnet noe vovet innhold i visse episoder - som nakne tegneseriedamer og kvinnebryst som vokste opp av bakken -, ble serien ikke primært brukt som barneunderholdning, men som et tilbud «for hele familien».

Til sammen ble det kringkastet hele 150 episoder med den prisbelønte streken fra 1969 til 1991. Seerne har vært mange og trofaste.

- JA, JEG HAR VÆRT en trofast seer siden begynnelsen, forteller NRK-veteran Herman Gran. Han arbeidet i barne-tv da serien kom til Norge, og selv om serien ikke hørte barne-tv til, var den god underholdning også for de små.

- Serien var spesiell og traff hele familien. Det var jo noe donaldsk over karakteren. Han hadde et svært skjørt temperament, og fikk jo aldri løst problemene sine. Dessuten var det nesten noe poetisk over ham der han spaserte på en enkel livslinje, lykkelig uvitende om at det venter utfordringer og farer, mimrer Gran som tror Strekens popularitet henger nøye sammen med dens enkelhet.

Det er Jon Skolmen enig i.

- «Less is more» heter det i England, og beskrivelsen passer godt på Streken. Historiene er korte og enkle, men meget godt fortalt, oppsummerer Jon Skolmen.

LA LINEA EGNER seg svært godt til korte historier, og det skjønte fort både skaperen og de mange selskapene figuren endte opp med å reklamere for. Figuren ble som nevnt skapt i en symbiose mellom kunst og hvitevarer, ikke ulikt det norske bandet Hurra Torpedo, og Streken har flere ganger vært å finne som reklamefigur.

Den siste historien Cava skrev før han døde i fjor var en reklamefilm for den islandske banken Kaupthing.

Men også kunstnere har tatt i bruk den lett gjenkjennelige figuren.

Den britiske musikeren Jamiroquais antikrigslåt "Don\'t give hate a chance" er en tydelig hyllest til Streken-universet. Figuren har også blitt resirkulert av nordmennene i Raske menn, og den svenske humorgruppen Galenskaparna.


STREKEN HADDE ALDRI
blitt en internasjonal suksess hadde det ikke vært for ansiktet bak t-banestemmen i Milano, skuespilleren og stemmemakeren Carlo Bonomi.

Italieneren er nemlig ansvarlig for det kaudervelske tungemålet som verken lot seg forstå eller oversette. I likhet med pinguansk, en annen av Bonimis lingvistiske nyskapninger, fikk Strekens latinske tullespråk fort universell appell.

Publikum forsto hva som ble sagt uten å skjønne et kløyvd ord, og selv om lydene en sjelden gang skulle innby til forvirring, bidro Strekens utvetydige geberder til å fortelle en tydelig historie.

Og her kunne vi fort satt strek. Men Streken lever videre.

«STREKENS VENNER» teller snart 4000 medlemmer, og som fangrupper flest er de å finne på nettsamfunnet Facebook. Fangruppen deler minner fra tv-serien og diskuterer hvorvidt andre tv-serier kan måle seg («nei, det kan de ikke»). Et av de ivrigste medlemmene er Frida Merielle Tverrå fra Kongsvinger.

-  Streken er barndomsminner på sitt beste, forklarer hun.

Frida kjenner seg igjen i strekfigurens temperament og klønete oppførsel. Faktisk såpass godt at hun i likhet med barne-tvs Margrethe Røed har tatovert figuren på kroppen.

- TATOVERINGA FIKK jeg for to år siden i Arvika i Sverige. Den hyggelige svensken Kåre skjønte først ikke hva jeg mente da jeg sa jeg ville tatovere Streken, men da jeg viste ham bildet falt alt på plass.

Den observante leser har allerede notert seg dette, men i Sverige heter altså serien Linus på linjen.

- Da han først skjønte det var snakk om Linus, var han i hundre, forteller Frida, og avslører at hun planlegger en ny tatovering på leggen.

Av hva? Streken, naturligvis.

<B>KJENT POSITUR: Streken startet som en reklamefigur for italienske hvitevarer. Han ble introdusert til publikum med følgende beskrivelse: «En skarp liten mann med en uttrykksfull nese».
STREKEN OG SKAPEREN: Tegneren Osvaldo Cavandoli skapte sin berømte strek i 1969. Siden den gang har Streken spasert seg inn i hjerter over hele verden.
BLODFAN: Frida Marielle Tverrå mener selv at hun deler Strekens temperament. Derfor tatoverte hun den hissige tegneseriefiguren i nakken. Det var imidlertid ikke nok, og hun planlegger nå en ny Streken-tatovering på leggen.
STREKEN-FAN: Skuespiller Jon Skolmen husker godt da Streken kom til NRK og Norge i 1975. Han har vært svoren fan siden den gang.