Stressa barndom

Spiseforstyrrelser, angst og depresjoner. Også småbarn rammes av stress i hverdagen.

Vekkerklokka ringer grytidlig. En kjapp frokost, og en sving innom badet. Søvnige foreldre skysser trøtte og grinete barn av gårde til barnehage eller skole. Mange småbarnsforeldre kjenner seg igjen i situasjonen, som er blitt starten på den moderne hverdagen. Resten av dagen fortsetter gjerne i samme tempo, og det stilles høye krav til både store og små. Voksne rammes ofte av stress og utbrenthet, og nå viser det seg at heller ikke barn skånes. - Å få barn krever god tid. Samfunnet bør legge til rette for at barnefamilier får mye tid med barna sine. Det ville vært en kjempeinvestering, sier spesialpsykolog Turid Løwenborg på poliklinikken på Sogn Senter for barne- og ungdomspsykiatri til Magasinet på Nett. For litt over et år siden skrev Dagbladet om fem år gamle Lisa fra Sverige, som ble sykmeldt i to uker fordi hun var stresset. Hun hadde vondt i magen og sov dårlig. Legen mente hun ble overbelastet i barnehagen, og ba derfor foreldrene om å holde henne hjemme i to uker. Ifølge Aftonbladet er Lisa langt fra alene. I Sverige øker antallet barn som rammes av stress, og barnedepresjoner er ifølge avisa mer vanlig enn voksendepresjoner i dag. Også i Norge rammes flere barn av depresjoner.- Barn som påvirkes av stress og tidsmangel kan miste troen på framtida, og bli trøtte, triste og deprimerte, forklarer Løwenborg. - Det er flere faktorer som spiller inn, men vi ser en økende tendens til angst og depresjoner hos barn. Psykisk stress kan være medvirkende, sier barnepsykiater Kristin Aasen til Magasinet på Nett. - Det er sjelden vi ser depresjoner hos barn under skolealder, da er det gjerne snakk om forbigående depressive reaksjoner på for eksempel sykdom eller at foreldre flytter fra hverandre. Den svenske forskeren Peter Währborg ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg mener at barn helt ned i tiårsalderen også kan rammes av aldersdiabetes og åreforkalkning som følge av stress. - Så vidt meg bekjent er ingen av de to diagnosene kjent i forbindelse med barn og stress i Norge. Men i barnepsykologien kjenner man til at stadig flere barn får stressrelaterte sykdommer. Vi ser en økt utvikling av spiseforstyrrelser, slapphet, trøtthet, hodepine, søvnløshet, atferdsendringer og mageproblemer hos barn. Stadig flere utredes uten å finne medisinske årsaker til problemene, sier Aasen. På spørsmål om barn blir utbrente sier barnepsykiateren med over tjue års erfaring at en gruppe barn utvikler kronisk trøtthetssyndrom. - Det er vanskelig å si om dette er utbrenthet, men syptomene er veldig like. Aasen peker på familiers totalsituasjon som en av flere årsaker til at barn stresser. Barn må stå opp tidlig om morgenen, og foreldrene har lange arbeidstider. I barnehage og skole møter barna høye krav, på samme måte som voksne møter høye krav på arbeidsplassen. Om kvelden venter fritidsaktiviteter, og koordinering og kjøring til og fra kan være en stressfaktor for både voksne og barn.Kristin Aasen mener familier med stressede barn må tenke over om de har for aktive hverdager. Da må man å roe ned, og kanskje finne på familievennlige ting i helgene - som å gå en tur sammen. Psykolog Turid Løwenborg peker også på at mange barn og voksne strever med en hektisk hverdag. En del foreldre har strenge krav til selvrealisering, noe som kan medføre mindre tid til familien. Hun mener det er klokt å legge forholdene til rette for at foreldre får bedre tid ved å tilby lenger permisjoner, mulighet for fleksitid, samt reduserte krav fra arbeidslivet. I perioder med spesielle utfordringer, som for eksempel skilsmisse eller sykdom, peker Løwenborg på behovet for å sette inn offentlige ressurser for å støtte familier. Psykolog og direktør ved Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri (RBUP), Renate Grønnvold Bugge, legger i tillegg vekt på at barna må få tid til å leke. Når barn får en hektisk hverdag er det fordi barnet blir pålagt et hektisk tempo av voksne. Det innebærer forflytning, avbrutt lek og at barnet må skynde seg. Over tid kan barnet reagere med stressymptomer som hodepine, vondt i magen og spiseproblemer. - Da bør man sette seg ned og skaffe noe rom rundt barnet. Man kan tegne eller på andre måter forklare hvorfor voksne har det travelt, og gi barnet en følelse av mestring i stedet for at det blir dratt hjelpeløst med i hverdagen, sier Bugge til Magasinet på Nett. - Det kan hjelpe å tegne klokka, og visualisere hvorfor voksne skynder på barna. Dersom det er mulig bør foreldre lage en struktur for at barna får en halvtime lek om morgenen. Også skolen pekes ut som en mulig kilde til stress. Store grupper eller klasser, høyt støynivå, strenge krav, få voksne, frykt for å bli mobbet, utbrente lærere og stadig nye vikarer er med å stresse barna. Barn kan også bli stresset av for mange forandringer i hverdagen. Eksempler på slike forandringer er å flytte, begynne på ny skole, at bestevennen flytter, at foreldre blir arbeidsledige eller at et familimedlem dør. Men også positive forandringer kan angivelig forårsake stress. Den svenske spesialpedagogen Ylva Ellneby viser til at fødelsdagsselskap, å få et husdyr eller at separerte foreldre flytter tilbake til hverandre, kan medvirke til å stresse barn. - Vårt stress smitter av på barna. Ofte er vi så opptatt av karriere og jobben at vi overlater barnet til seg selv når de behøver oss som veiledere, sier Ellneby til Aftonbladet. Hun peker på høye forventninger til skolearbeid eller idrettsprestasjoner, og at foreldres skiller lag. - Vi voksne glemmer lett at små hendelser kan virke stressende for barna. Og akkurat som med voksne er det sjelden bare én faktor alene som utløser stress. Ikke alle fagfolk er enige i at stress er et problem for barn. Professor Holger Ursin ved Universitetet i Bergen er blant fagfolkene i Norge som har forsket mest på stress og dets innvirkning på mennesker. Ursin har tidligere uttalt til Dagbladet at vi bruker ordet «stress» stadig oftere. Til tross for at vi klager over uro, rastløshet, tretthet og søvnproblemer, mener stressforskeren at det ikke nødvendigvis er flere som blir syke av stress. - Folk bruker ordet stadig oftere. Kravene våre til livskvalitet øker, toleransegrensen vår er lavere. Det er unormalt å være trøtt og lei seg, og så kaller man det stress. Ursin mener at ingen stimulusgrense er for høy for de små. Han har ikke forsket spesifikt på barn, men mener det er tøv å bruke ordet stress om barn. - Det er like sunt at ungene er stresset som at de ikke er det. Varskuropene fra de andre fagfolkene er betydelig overdrevne, sa Ursin til Dagbladet. solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Kamp mot klokka:</HLF> Mange foreldre og barn lever et hektisk hverdagsliv, og mange voksne sliter med dårlig samvittighet for at de tilbringer for mye tid på jobb. - Det offentlige burde tilrettelegge bedre for småbansfamiliene, mener psykolog Turid Løwerborg.