Sulten fristerinne

Nigella Lawson (42) ble tv-kokk og superkjendis i England mens ektemannen døde av kreft. Nå vil hun forføre nordmenn.

- BLODIG ROASTBIFF, insisterer Nigella Lawson og setter de sjokoladebrune øynene sine i en forfjamset kelner. {ndash}Jeg vil ha en skikkelig blodig roastbiff. Skåret i skiver, sausen servert separat, ingen poteter, ingen Yorkshire-pudding. Og et bein, sier hun før kelneren iler.{ndash}Et bein?{ndash}Ja, jeg spør alltid etter bein. Det er der smaken sitter. De kjenner meg på denne restauranten. Av og til får jeg en hel tallerken med bein, akkurat som ei bikkje. DET ER LUNSJTID på London-restauranten The Rib Room i Carlton Tower Hotel, et sted hvor dørvakta har høy flosshatt og hvite hansker. Rundt bordene er stemningen dannet. Stjålne blikk røper likevel at dressmennene og draktfruene får med seg nær-kjendis-opplevelsen. Nigella Lawson er et fenomen i England og på vei til å bli det i USA. I Norge gikk hun heller ubemerket hen på konkurskanalen Metropol, men de som får inn svensk TV4, kan se henne der. I bokhandelen har hun fire bestselgende bøker på engelsk og en oversatt til norsk, «Nigellas fristelser». {ndash}Jeg kunne snakke norsk da jeg var liten, opplyser hun. {ndash}Jeg hadde en skjønn norsk barnepike, Sissel fra Kolbotn, som tok meg med til Norge om sommeren. Dessuten er kona til en av mine forretningspartnere halvt norsk. Hun ga meg to norske oppskrifter til bakeboka. Kanelboller og fjellbrød, fortsetter hun og lyder som rene norgesvennen.{ndash}Hva synes du om norsk mat?{ndash}Fiskeboller er kjempegodt. Og geitost. Søt som karamell.{ndash}Husker du noen norsk ennå?{ndash}Bare én ting: «takk for maten».NORSKEN ER GEBROKKEN. Resten av samtalen fører Nigella Lawson på beste overklasseengelsk. Hun er oppkalt etter sin konservative far, politikeren Nigel Lawson, en av Margaret Thatchers menn. I barndomshjemmet hadde de kokk, men husets kvinner befant seg ofte i kjøkkenet.{ndash}Som eldste datter skulle jeg lære å lage mat. Og jeg har alltid vært interessert i det. Selv om jeg merkelig nok ikke spiste mye som barn. Jeg husker endeløse maktkamper hvor jeg ble tvunget til å sitte ved bordet. Men jeg likte å lage mat sammen med bestemor. I studietida var det jeg som laget mat på internatet. Digre kjeler med løksuppe, stekte pølser, bakte poteter. M-m-m!Utbruddet skyldes ikke studentmenyen. Det er roastbiffen som kommer. {ndash}Jeg er en stor tilhenger av rødt kjøtt. Hvis jeg ikke spiser nok kjøtt, blir jeg trøtt og slapp, sier hun og løfter usjenert opp kjøttbeinet sitt.OPPTURER OG NEDTURER har vært brå i Nigella Lawsons liv. Hun har mistet sin mor, sin søster og sin ektemann på grunn av kreft. Ektemannen John Diamond døde av strupekreft i fjor vår. Han skrev åpent om sykdommen i sin spalte i The Times og stilte opp i en nærgående tv-dokumentar. På slutten måtte han operere bort tunga og kunne bare innta flytende føde. Samtidig spilte husets frue inn sine matprogrammer på familiens kjøkken. Venner, slektninger og parets to barn figurerer som statister i programmene, i en intim hjemme-hos-atmosfære. {ndash}Jeg ville være mest mulig hjemme mens John var syk. Derfor valgte jeg å lage programmene hjemmefra. Nå prøver jeg å ta tilbake privatlivet mitt. Jeg har flyttet og gjør ikke hjemme-hos-intervjuer lenger. Jeg må ha et rom som er bare mitt.Hennes nye kjærlighet er reklamemogulen Charles Saatchi, John Diamonds Scrabble-partner. {ndash}Jeg har det bra, jeg er forelsket, smiler hun. Hverdagslivet er kaotisk med hennes to barn, Bruno på seks og Cosima på åtte, pluss Saatchis datter på sju. {ndash}Takk og lov går ungene godt sammen. Men det er litt av et støynivå hjemme.Etter ektemannens død tok hun to uker fri før hun var tilbake på jobb. {ndash}Sørging på heltid har jeg ingen tro på. Det er bedre å holde seg i aktivitet. Med to barn kan jeg heller ikke legge meg ned, sier hun enkelt.{ndash}Mange mener jeg høres kynisk ut. Selvfølgelig har jeg også dager hvor jeg leverer ungene på skolen og drar rett hjem til senga igjen. I USA, hvor de tror at alle bøker {ndash} også kokebøker {ndash} er selvhjelpsbøker, spør de meg alltid om jeg har lært noe av min lidelse. Men det jeg har lært, er at verden er full av grusomhet som rammer tilfeldig.{ndash}Har du lagt om livsstilen etter å ha mistet tre av dine nærmeste av kreft?{ndash}Nei, legen sier at jeg enten har genet, eller så har jeg det ikke. Det er ikke noe jeg kan gjøre. Men jeg sjekker meg hver sjette måned. MATMESSIG HAR NIGELLA LAWSON et slagord. Mest mulig nytelse for minst mulig strev. Hun blander salat med hendene, slikker på fingrene og raider kjøleskapet om nettene. {ndash}Hvorfor velger folk deg når det finnes så mange tv-kokker og kokebøker?{ndash}Fordi jeg ikke er kjøkkensjef. Jeg har ingen kokkeutdannelse, jeg er en journalist som jobber med mat. Maten min er lett å få til hjemme. Jeg hater kunstferdig anrettet mat på individuelle tallerkener. Min oppfatning av mat er at det skal være for mye av den, og den skal serveres på store fat midt på bordet. Jeg er ikke interessert i å lage restaurantmat. Panikken er ille nok når jeg har invitert folk på en vanlig middag.Nigella Lawson er blitt et sexsymbol og kåret til en av Englands vakreste kvinner. På tv-skjermen er det ikke et forkle i sikte. Hun mener at kvinner liker henne fordi hun ikke er syltynn. Hun har klassisk timeglassfigur med litt kjøtt på beina.{ndash}Jeg har denne, ler hun, løfter rumpeballen og klapser seg på skinka. Under en tv-innspilling la hun på seg seks kilo. Hun går konstant opp og ned i vekt.{ndash}Mat er mitt rusmiddel. Jeg spiser når jeg er glad, når jeg stresset, når jeg er trist. Etter at John døde, stappet jeg meg med en bagel i den ene hånda og en sjokolade i den andre. Når det skal av igjen, unngår jeg karbohydrater i noen uker. Kaker til frokost klinger godt i feministører, men enkelte fikk budskapet i vrangstrupen da Nigella Lawson ga ut bakeboka «How to be a Domestic Goddess». Hvordan bli en hjemmets gudinne.{ndash}Jeg fatter ikke at noen kunne ta den tittelen alvorlig. Jeg mener ikke at kvinner skal tilbake til kjøkkenet. Men jeg tror mange {ndash} både kvinner og menn {ndash} ikke ønsker å være en fremmed i sitt eget kjøkken. Det er jo derfor vi kjøper kokebøker og ser på matprogrammer. Vi drømmer om den dagen vi skal få tid til å lage mat. bente.froytlog@dagbladet.no