Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Sultestreiken som ga fred

IRA-lederen Bobby Sands sultet seg til døde for 25 år siden.

5. MAI 1981, Maze-fengselet utenfor Belfast: 27 år gamle Bobby Sands ligger på ei vannseng, fordi knoklene hans er blitt så skjøre av ni ukers sultestreik at han ikke tåler å ligge i ei vanlig seng. Han har ligget i koma de siste 48 timene, og foreldrene og søsknene sitter ved hans side da han blir erklært død av legene ved fengselet.

Over 100 000 mennesker følger Sands til graven noen dager seinere.

HAN VAR DET FØRSTE IRA-MEDLEMMET som døde av den kollektive sultestreiken i fengselet. Det var han som hadde gitt ordre om at fangene skulle starte sultestreiken etter hverandre. Målet var å holde på medieoppmerksomheten over en lengre tidsperiode mens fangene døde en etter en. Ytterligere ni IRA-aktivister døde i løpet av sommeren.

Samme dag som Sands døde, brøt det ut opptøyer i flere land i sympati med IRA-aktivistene. I Oslo kastet aktivister en ballong fylt med tomatsaus mot dronning Elizabeth, som var på statsbesøk, og i Milano marsjerte 5000 studenter mens de ropte «Frihet for Ulster!» og brente det britiske flagget. I Nord-Irland døde over 60 sivile, soldater og politifolk i opptøyer som en direkte følge av sultestreiken.

ROBERT GERARD SANDS ble født i Abbots Cross og vokste opp i Rathcoole i Newtonabbey. Familien måtte flere ganger flytte på grunn av trakassering fra lojalister (tilhengere av britisk styre i Nord-Irland, red.anm.).

Etter skolen begynte han som vognmakerlærling, men ble tvunget til å slutte etter trusler fra lojalister. Ironisk nok er familienavnet protestantisk, siden Sands\' farfar var protestant.

I 1972, året da urolighetene i Nord-Irland («The Troubles») krevde flere menneskeliv enn noe annet år, blant annet under Den blodige søndagen, meldte Sands seg inn i IRA. Seinere på året ble han internert og satt i en fangeleir uten dom til 1976. Da han kom ut, flyttet han til familien i Belfast og gjenopptok engasjementet i IRA. Etter å ha vært på frifot i bare et år ble han arrestert på ny da politiet stoppet bilen han satt i, og fant en pistol.

Under rettssaken året etter ble han anklaget for å stå bak en bombeaksjon, men denne og flere andre alvorlige anklager ble frafalt på grunn av mangel på bevis. Han ble dømt til 14 års fengsel for ulovlig våpenbesittelse.

Sands ble overført til Maze-fengselet, blant irske republikanere kalt Long Kesh, som hadde en rekke spesialbygde bygninger, kalt H-blokker, som hovedsakelig hadde paramilitære som fanger, og hver seksjon rommet fanger fra samme organisasjon.

I fengselet begynte Sands å skrive både artikler og dikt som ble publisert i den irske republikanske avisa An Phlobacht, og seint i 1980 ble han valgt til øverste leder for IRA-fangene i Long Kesh. Samtidig fordypet han seg i den katolske troen.

I 1976 AVSKAFFET den britiske regjeringen ordningen med å gi såkalt spesialkategoristatus til de paramilitære fangene i Nord-Irland. Spesialstatusen innebar at de innsatte var politiske fanger som fikk behandling som var svært lik behandlingen krigsfanger får; de trengte blant annet ikke å gå i fangeuniform og slapp å gjøre straffearbeid. Avskaffelsen var en alvorlig trussel mot autoriteten de paramilitære lederne hadde bygd opp innenfor fengselsmurene.

Da Sands kom til Long Kesh, hadde de republikanske fangene allerede organisert en rekke protestaksjoner for å få tilbake spesialstatusen. Den første var «teppeaksjonen» i 1976, da fangene som nektet å gå med uniform, bare fikk utdelt tepper å ha på seg i stedet. Under «den skitne aksjonen» i 1978 smurte fangene avføring på veggene i fengselet.

Høsten 1980 arrangerte de en sultestreik, seinere kalt Den første sultestreiken. Den ble imidlertid avsluttet da den britiske regjeringen ga signaler om å etterkomme fangenes krav om å få gå med sine egne klær. Etter noen uker viste det seg at regjeringen bare tillot fangene å gå i sivile klær som fengselet skaffet. Dette utløste Den andre sultestreiken, som den nyvalgte IRA-lederen i Long Kesh selv innledet 1. mars 1981.

KORT TID ETTER at sultestreiken begynte, døde Frank Maguire plutselig av hjerteinfarkt. Han var uavhengig republikansk Underhus-representant for Femanagh & South Tyrone. Plassen hans i Underhuset ble dermed stående ledig, og det ble lyst ut et ekstraordinært valg for å finne en ny representant fra valgkretsen.

Dette var en gyllen mulighet for Sands\' tilhengere til å forene nasjonalistene bak sultestreiken. For å unngå splittelse på den romersk-katolske sida ble andre nasjonalistpartier presset til å trekke seg fra valget, og Sands ble nominert for lista Anti H-Block/Armagh Political Prisoner.

Etter en intens og svært polarisert valgkamp ble Sands valgt inn i det britiske parlamentet, med bare noen hundre stemmer mer enn kandidaten fra Ulster Unionist Party. Sands ble med dette det yngste representanten i Underhuset.

Etter valget skyndte regjeringen seg å endre valgloven slik at dømte fanger med en dom på mer enn ti år ikke lenger kunne bli nominert.

Sands opplevde aldri å møte i Underhuset. Tre uker etter valgseieren døde han i Long Kesh etter 66 dagers sultestreik.

Ytterligere ni innsatte døde før sultestreiken ble avsluttet i oktober. Da gikk aksjonistenes pårørende med på å tvangsfôre dem intravenøst etter press fra den katolske kirken.

FOR IRSKE REPUBLIKANERE og IRA-sympatisører ble Bobby Sands og de ni andre martyrer som sto imot den britiske regjeringens uforsonlige holdning. Mange irske nasjonalister som ellers tok avstand fra IRA, var i harnisk over regjeringens holdning.

Medieoppstyret rundt Sands\' dødsfall resulterte i et solid oppsving for IRA, som vervet mange nye medlemmer og fikk økt oppslutning ved pengeinnsamlingsaksjoner. Sands\' valgsuksess overbeviste mange republikanere om at veien til en løsning på Nord-Irland-konflikten gikk via politiske midler, noe som indirekte banet vei for Sinn Féins suksess og Langfredagsavtalen i 1998.

- Sands\' sultestreik og valgseieren forsterket troen på og ga en sterkere basis for en politisk linje i den republikanske bevegelsen, som nå så betydningen av ren politisk makt. Før dette kjørte IRA og Sinn Féin en boikottlinje mot britiske valg og hadde svært liten politisk kraft, men etter sultestreiken begynte partiet å stille til valg og har fra da av og helt fram til nå hatt en stigende kurve, både i nord og sør, sier William Lafferty, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til Magasinet på nett.

- Er det ikke paradoksalt at Sands valgte å stille til valg når IRA hadde ikke-deltakelse i politikken som uttalt prinsipp?

- Jo, og dette var en veldig spesiell taktikk for IRA som ble framtvunget av at Margaret Thatcher var en usedvanlig steil motstander. Vi må huske på at sultestreik har svært lange tradisjoner som pressmiddel i keltisk historie, og det var nok ikke tilfeldig at denne aksjonsformen ble så utbredt akkurat i Nord-Irland. Symbolverdien var stor, sier Lafferty.

- Kan man slutte fra følgene av Sands\' aksjon at sultestreik er et effektivt politisk pressmiddel?

- Denne sultestreiken viste seg å ha en enorm mobiliseringskraft, men vi må huske på at aksjonistenes krav ikke ble innfridd, og sultestreik ble aldri siden brukt som pressmiddel av IRA i verken nord eller sør. Tidligere IRA-sultestreiker lyktes heller ikke, og det gjelder for de aller fleste andre sultestreiker også. Sands\' aksjon var spesiell med hensyn til utgangspunktet samt at motstanderen var usedvanlig steil og tøff, sier William Lafferty ved Universitetet i Oslo til Magasinet på nett.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

- SPESIELL AKSJON: Bobby Sands\' sultestreik forandret de irske republikanernes holdning til politiske virkemidler, sier William Lafferty, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
PREGER BYBILDET: En kvinne passerer et veggmaleri til ære for Bobby Sands og IRA i Vest-Belfast.
IRA-SOLDATEN OG FORRÆDEREN: Dette udaterte bildet, som viser Bobby Sands (t.h.) sammen med Sinn Féin-medlemmet Denis Donaldson, er det mest kjente av Sands og det de fleste veggmaleriene er malt etter. Donaldson ble seinere avslørt som britisk agent og utstøtt fra partiet. 4. april i år ble han funnet drept.
MINNESMERKE: En svær H, som representerer H-blokkcellene i Long Kesh, er oppført i Belfast. Minnesmerket viser bilde av og navnet på de ti som sultet seg i hjel i fengselet i 1981.
GODT BEVOKTET: Bildet viser noen av vakttårnene og fengselsmuren på det nå nedlagte Maze (Long Kesh)-fengselet.
JERNLADYEN: Statsminister Margaret Thatcher rikket seg ikke en tomme i forhold til de sultestreikende IRA-medlemmene. Her fra norgesbesøket i 1986.
«BOBBY SANDS 1954-1981 R.I.P.»: Tilhengere av Sands hedrer ham med blomster og hilsener utenfor Maze (Long Kesh)-fengselet på 25-årsdagen for hans død 5. mai i år.
BLIR IKKE GLEMT: En hyllest til Bobby Sands pryder en hel husvegg i Vest-Belfast.
«THE TROUBLES»: En britisk fallskjermjeger slåss med en irsk demonstrant under Den blodige søndagen 30. januar 1972, da 14 sivile irer, blant dem seks mindreårige, ble drept under en ulovlig demonstrasjon i Derry. De britiske soldatene hevdet at de som ble skutt, bar våpen.
H-BLOKK: Fra innsida av H-blokk 4 i Long Kesh. H-blokkene ble bygd spesielt for å huse de paramilitære fangene fra begge sider i Nord-Irland-konflikten.
ELSKET: Bobby Sands\' grav på Milltown-kirkegården i Belfast er full av æresbevisninger. Bildet er tatt 5. mai i år, på 25-årsdagen for Sands\' død.
DEN POLITISKE LINJA FØRTE FRAM: Unionisten og førsteminister for Nord-Irland David Trimble (t.v.) og lederen for det republikanske <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Social_Democrat_and_Labour_Party>Social Democratic and Labour Party</a> John Hume hilser på statsminister Kjell Magne Bondevik før nobelprisutdelingen i desember 1998. De to fikk prisen for arbeidet som ledet fram til den nordirske fredsavtalen som ble undertegnet langfredag samme år.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling