Surt, salt og slapt

Kokopelli har fått mye kritikk for slapp service, men denne gangen er det kokken som må strammes opp.

- HAR DU HUSKET å bestille ikke-røyk? spurte Robinson.

- Det spiller ingen rolle - for her ligger røyken tjukt overalt, svarte Fredag tørt.

Robinson og Fredag hadde tatt turen til Kokopelli - stedet som ligger på hjørnet mellom gata med Oslos vanskeligste navn, Ingelbrecht Knudssøns gate, og Industrigata på Majorstua.

Kokopelli har bar i underetasjen og restaurant på mezzaninen, som spisevennene har gjestet ved flere anledninger.

EN HYGGELIG SERVITØR lot Robinson og Fredag velge seg et bord og kom raskt med to glass musserende vin - Crémant Bourgogne Brut Millésime (kr 75 per glass).

- Jeg liker at det er mye folk her, men røyken er ganske sjenerende, sa Fredag og bestemte seg for appelsinkrydret skatevinge med mizunasalat og sitronolje med oliven, tomat og pinjekjerner (kr 115) til forrett.

- Sist vi var her, måtte vi vente en hel time på forrettene, sa Robinson. - Håper det går bedre denne gangen, for jeg er veldig sulten.

Det tok ikke lang tid før de fikk to glass hvitvin og forrettene servert.

- Fisken er god på smak, men er den varmet opp? undret en skuffet Robinson.

- Toppen er helt seig, og olivenene smaker ikke lenger oliven, men bare surt!

- Forrige gang smakte alt bare pepper, sa Fredag, som hadde fått en tallerken med en sjøkrepshale, urtebrandade og kremet krepsesaus foran seg (kr 145).

Retten fra Provence, som består av moset tørrfisk og potet blandet med fløte, olje og hvitløk, smakte veldig salt og tok smaken fra den ene krepsehalen.

- Det sto da virkelig «krepsehaler» i flertall i menyen, furtet Fredag. - Men den ene jeg har fått, er i hvert fall kjempegod.

Fredag fortsatte med breiflabb, som ble servert med sautert fennikel med smeltet parmesan, okra og chorizosaus (kr 250).

- Stygg, men utrolig god fisk, smattet Fredag. - Amerikanerne kaller den for fattigmannshummer. I Norge er fisken ganske dyr, men tross alt billigere enn hummer. Men hva er egentlig okra? spurte Fredag.

- En grønn, spiss og tynn grønnsak som slavene brakte med seg fra Afrika til Sørstatene, kunne Robinson fortelle.

EN KJØTTSULTEN Robinson hadde først lyst på entrectte av kalv med ristede persillerøtter, hvitløksbakt aubergine og calvadossaus, men syntes andebrystet med ingefærsyltede rotfrukter også hørtes fristende ut. Servitøren anbefalte andebrystet og foreslo et glass Ripassa Valpolicella 2000 (kr 93 per glass) som følge.

- Nydelig mørt kjøtt, og spennende med ingefærsmaken, men det blir kanskje litt i overkant mye ingefær, sa Robinson og skottet bort på Fredags tallerken.

- Har du også fått et stykke potetrøsti?

- Det virker som om potetene har fått samme behandling som din skatevinge, sa Fredag og nippet til sitt glass med Barbera d\'Asti Ca\' del Matt 2001 (kr 72 per glass). - Om potetene var seige, så smakte vinen utmerket.

SERVITØREN TRAKTERTE mange gjester alene og var hele tida påpasselig med å fylle opp vin og vann i glassene.

- Denne gangen er det ikke noe å si på servicen, fastslo Robinson og lot seg friste av en karamellkurv med hjemmelaget vaniljeis med frukt og bær (kr 95) til dessert.

- Jeg elsker å bli overrasket, sa Fredag og ville avslutte måltidet med en mokkapresang fylt med mousse og friske bær (kr 95).

Desserten ble ikke den store overraskelsen. Det er mye som frister i menyen, men er altfor dårlig gjennomført.

- Blir det en firer? spurte Fredag på vei ut.

- Stedet har god atmosfære, servitøren gjorde en kjempejobb, men kjøkkenet er altfor ujevnt. Det kan ikke bli mer enn en sterk treer, konkluderte Fredag.

<B>GOD STEMNING:</B> Kokopelli egner seg bedre til å møte gode venner over et glass enn til å spise mat.