Svakt pepret

Papa Sigolo er verken spesielt tyrkisk eller spesielt god.

- Det er litt som å komme inn i en hotellrestaurant ute i distriktene, prøvde Robinson seg.

- Eller en noe utdatert, men velordnet stue med mørk skjenk og Chivas Regal til pynt i bokreolen, foreslo Fredag.

Papa Sigolo har ligget trygt plassert på Rådhusplassen i nesten tjue år, et sted det er lenge siden norske aviser skrev om som spennende eksotisk. Klippene henger i ramme nede i toalettgangen. På nettstedet (papasigolo.no) står det «velkommen til å nyte retter i verdenstoppen.» Servitøren derimot skulle vise seg å ha mer selvinnsikt enn eiernes selvtillit.

Robinson stusset over at det var like mange pastaretter som tyrkiske spesialiteter.

- Skal vi spise tyrkisk eller italiensk?

- Nei, pasta er bare i krisesituasjoner. Vi er en tyrkisk restaurant, forklarte servitøren.

DET ER IKKE ÅPENBARTnår selv de mest slitesterke traverne på norske restaurantmenyer, pepperbiff og reinsdyrmedaljong, fortsatt står øverst på kartet her. For ikke å snakke om dessertene: Bjørnebær i cointreau og tre typer is.

Fredag startet med meze, et utvalg tradisjonelle midtøstenretter som humus, bønner og risfylte dolma.

SENTRALT PLASSERT: På Rådhusplassen har Papa Sigolo servert norsk, italiensk og litt tyrkisk mat i nesten tjue år. Beliggenhet er den fremste årsaken til at den stadig trekker folk. Foto: JOHN TERJE PEDERSEN
SENTRALT PLASSERT: På Rådhusplassen har Papa Sigolo servert norsk, italiensk og litt tyrkisk mat i nesten tjue år. Beliggenhet er den fremste årsaken til at den stadig trekker folk. Foto: JOHN TERJE PEDERSEN Vis mer

- Dette er helt ok, selv om det er ganske mye mat for en forrett.

ROBINSON SLET lenge med sin karides, hvitløkmarinerte reker og krepsehaler gratinert med gorgonzolaost. For sjøen av fett klarte ikke å gjøre den tørre boksmaten saftigere.

Spiseparet hadde valgt en Brolio Chianti Classico fra det sparsomme vinkartet. Den hadde fått for mye varme.

- Vi har problemer med å holde temperaturen nede ettersom kjøleskapet er ødelagt. Men jeg kan legge den på is en stund, meldte den fortsatt like ærlige og hjelpsomme servitøren.

DA LØRDAGSKVELDEN seg på, observerte Robinson & Fredag at Papa Sigolo er populært som familiested, fortrinnsvis for nordmenn. I tillegg til stamgjester preges stedet også av dem som ikke ser ut til å gå ofte på restaurant.

- Absolutt folkelig. Og de har tydelig bestemt seg for at alle skal gjøres til lags. Jeg har aldri opplevd å få både poteter og ris til grillspyd, meldte Fredag som var i gang med sin Pilic, urtemarinert kyllingfilet.

- Kjøttet er oppsiktsvekkende saftig og mørt.

Robinson kunne ikke dy seg for å teste servitørens ærlighet igjen med å spørre om det kunne være noe annet enn masseprodusert kylling.

- Nei da, det er det samme du kjøper billig fra butikken. Vi har bare marinert den godt.

ROBINSONS SULTANBIFF, indrefilet fylt med fetaost, paprika og hvitløk, var ganske smakløs, uten et snev av verken tyrkisk eller annet krydder med sting.

- Jeg klarer ikke helt å forbinde dette med verdenstoppen, sa Robinson.

Dessertkartet har Papa Sigolo ingen problemer med å gjøre overdådig søtt. Kadayif, presentert som en tyrkisk spesialitet tilsatt kanel og valnøtter, kom Robinson halvveis ned i før det ble nok. Både Fredags Baklava, honningkake, og Robinsons dessert kom med rikelig pistasjis og krem.

- Hjemmelaget?

- Nei da, det er kjøpeis, men tross alt Mövenpick, sa servitøren.