Svangerskapt

Bertine Zetlitz (31) mener babyer kommer når de selv vil. Hennes egen meldte seg samtidig med ny plate.

SNART SKAL DET SKJE. Hun må slippe kontrollen. Gi seg hen. Ligge i senga og vri seg. Uten å få sove. Uten pause. Det kommer til å bli ulidelig.

-   Helt ulidelig, stønner Bertine Zetlitz.

-  Natta før jeg slipper en ny plate og får anmeldelsene, er skrekkelig. Det føles som å få karakterboka på trykk i alle de største avisene i landet.

POP-ARTISTEN blir enda blekere enn vanlig bare ved tanken. 18. september slipper hun sitt nyeste album, «My Italian Greyhound». Nervene er altså i høy-spenn, selv om dette er hennes femte plate. Bertines plan er, som alltid, å tilbringe en søvnløs natt hjemme i leiligheten på Frogner mens hun venter på rapporter fra omverdenen. Ingen får se henne snike seg rødøyd av gårde for å kjøpe avisene i grålysningen.

-  Jeg har faste folk som står opp tidlig og gjør det for meg. I sekstida på morgenen får jeg de første telefonene fra management og familie. Og i sju-tida begynner tekstmeldingene å tikke inn, forteller hun.

VG har allerede snikanmeldt plata med en lunken treer på terningen. Men publikum og kritikere pleier å like platene hennes. De siste åra har hun solgt drøyt 200 000 album, håvet inn Spellemannspriser og vært en av få norske artister som kan leve av musikken sin.

-  Anmeldelser er lettere å takle når du står inne for det du lager. Da blir du ikke grunnleggende usikker på om det er bra eller dårlig. Men samtidig, jo lenger jeg holder på med dette, desto mer ønsker jeg at folk skal like det jeg gjør.

BERTINE SMILER. Utad kan hun virke streng og utstudert. Men når hun møter til intervju på Bibliotekbaren, er hun blid og profesjonelt imøtekommende. Så blid som bare en pop-stjerne i lanseringsfasen kan være.

Selv beskriver hun sitt nye album som et lykkelig utfall av Grace Jones møter Britney Spears.

-  Vi hører alltid på forskjellig musikk før vi setter i gang i studio, og denne gangen var det

«Britney Spears Greatest Hits». Dessuten hadde både jeg og produsenten, Fred Ball, sett et fantastisk program på engelsk TV om divaer opp gjennom tidene, der de endte opp med Grace Jones.

-  VG meldte i sommer at du ønsker å bli en bedre mor enn Britney Spears. Og her kommer du med nok en Britney-referanse.?

-  Du skal ikke tro alt du leser i avisene! Jeg har aldri sagt det der om å bli en bedre mor enn Britney. Jeg sa bare at jeg får forsøke å ikke miste barnet i bakken, slik hun har gjort.

Hun flirer og fortsetter.

-  Jeg er egentlig lite opptatt av Britney Spears, men hun har et par veldig bra låter. «Toxic» og «I\'m a Slave 4 U» er sinnssykt produsert. Jeg er mer opptatt av Grace Jones. Hun er en ekte kunstner, både i det musikalske og visuelle uttrykket. Pappa hadde alltid Grace Jones i platesamlingen. Og en av de nye låtene mine, «Dragging me down», er inspirert av Grace Jones-hiten «Pull up to the Bumper».

«My Italian Greyhound» er oppkalt etter platestudioets kjæledegge, en italiensk mynde som lyder navnet Axl. Mynden er igjen oppkalt etter Guns N\' Roses-vokalist Axl Rose. I likhet med det forrige albumet, «Rollerskating», er «My Italian Greyhound» innspilt med nordmannen Fred Ball i London. Bertine elsker periodene når hun drar til den engelske hovedstaden med bagasjen full av låter, tar inn på et anonymt, stort forretningshotell, installerer seg med sin private yogamatte på hotellrommet, og blir værende i storbyen i ukevis for å jobbe. Og shoppe litt, da.

-  Tidligere samarbeidet jeg med forskjellige folk fra plate til plate, men da jeg traff Fred, forsto jeg ikke poenget med å jage videre. Treffer man en sjelevenn på det området i livet, bør man bare holde fast. Vi er ulike, men har begge en uhøytidelig selvdisiplin. For det er lett å bli fanget av selvhøytidelighet når du lager noe som skal ut til verden. Fred og jeg glemmer at låtene skal bli et album, vi bare koser oss i studio.

NÅR ANDRE OMTALER sine nye prosjekter som «babyer», synes Bertine det høres tåpelig ut. Men hun har altså både plate og baby på gang samtidig. Godt og vel halvveis i svangerskapet ser artisten like stilsikker ut som hun pleier. Hun har svarte jeans og en svart topp hvor den voksende magen stikker tydelig fram.

-  Jeg er i fin form og prøver å finne en bra balanse. Det er store ting på to forskjellige fronter, dette her.

-  Klarer du å finne den balansen?

-  Ja, jeg er faktisk roligere enn jeg trodde jeg skulle bli. Jeg stresser lite. Tidligere kunne det å gi ut et album ta all energien min - og plutselig får jeg dette i tillegg. Det gjør nok at jeg får et bedre perspektiv på ting enn jeg pleier å ha.

-  På karrieren?

-  På livet generelt! He-he!

Etter sine to forrige plater, turnerte Bertine heftig. Denne gangen blir det annerledes.

-  Jeg hadde tenkt å dra på turné i oktober, men det har jeg etter hvert skjønt at jeg ikke kan.

-  Hvorfor ikke?

-  Jeg ønsker ikke å stå på scenen høygravid. Vise meg fram i all min prakt, liksom. Det har litt å gjøre med at jeg ønsker å opprettholde det artistimaget jeg har bygget opp.

-  Tror du det skader imaget hvis du opptrer høygravid?

-  Nei ... Men jeg liker godt å lage en forestilling når jeg er på scenen, hvor jeg på en måte blir en annen. Jeg tar på meg roller. Og jeg tror det ville vært umulig for folk å sette pris på alle rollene når det skinner tydelig gjennom at jeg er høygravid.

Hun nøler. Mens det ellers virker som om hun har fiks ferdige svar på det meste, leter hun etter de riktige vendingene når spørsmålene handler om at hun skal bli mamma. Pianisten på Bibliotekbaren går i gang med et nytt sviskesett. I en bås sitter Jostein Gaarder i dyp samtale, i en annen Lars Saabye Christensen.

Bertine tar ordet igjen.

-  Jeg ønsker å holde graviditeten litt for meg selv. Men jeg har jo satt meg selv i en kinkig situasjon når jeg gir ut et album samtidig. Jeg inviterer på en måte folk til å følge med.

Hun smiler lurt.

-  Men jeg tror fullt og fast på at babyene kommer når de selv vil. Det ligger ingen steinhard kalkulering bak her!

BERTINE VET IKKE hvor lenge hun kommer til å ta mammaperm. Som artist er hun selvstendig næringsdrivende, og det gjør det enklere å være fleksibel.

-  Jeg tror ikke jeg kommer til å ta på meg paljettkjolen og svinse ut igjen på scenen dagen etter fødselen. Men jeg aner jo ikke hvordan livet blir. I mange år har jeg visst ganske godt hva som venter bak neste sving. Nå nyter jeg å ikke ha peiling, jeg nyter at livet får en ny dimensjon.

Hun stopper brått.

-  Jeg kommer sikkert til å le av sånne uttalelser når jeg sitter med bleier til opp under armhulene. Men jeg er lei av å ha meg selv som prosjekt. I dette yrket kan det løftes opp til nye og uante høyder. Nå er det på tide med noe som ikke setter meg selv i fokus.

BERTINE ALEXIANE ROBBERSTAD ZETLITZ har på mange måter vært i fokus hele livet. Hennes første opptreden i offentligheten var i en statistrolle som skrikerunge i Fjernsynsteatret. Honoraret brukte foreldrene på bleier. I oppveksten kommanderte hun venninnene til å være publikum på pikerommet. De måtte pent sitte og se på mens Bertine mimet til favoritter som Cyndie Lauper. På dette tidspunktet hadde hun allerede begynt å skrive sanger og spille. Først gitar, deretter piano. Hun digget musikk-kanalen Sky TV og lærte engelsk ved å niglo på musikkvideoer. 13 år gammel, armert med store mengder selvsikkerhet - pluss briller og tannregulering - stilte hun til audition som programleder for «Midt i smørøyet» på NRK. Og fikk jobben, selv om alle jentene var tatt ut allerede. Mange husker ennå unge Bertine som reiste til New York og dekket det amerikanske presidentvalget da Bush senior vant.

-  Gjennom «Midt i Smørøyet» kom jeg tidlig i kontakt med det å bli kjent, og det likte jeg ikke.

-   Ikke ?

-  Nei, ikke i det hele tatt. Jeg ble veldig usikker, likte ikke å skrive autografer og sluttet å gå ut. Jeg var så glad da det var over. Men samtidig var det veldig rart; jeg husker helt klart at jeg allerede da tenkte at det ikke ville bli siste gangen jeg opplevde den type oppmerksomhet; at noe liknende ventet på meg et eller annet sted lenger framme.

Hun ler og kaster på den blonde, skrå luggen.

-  Jeg elsker jo å vise meg fram!

FORELDRENE PRØVDE aldri å stoppe lille, geskjeftige Bertine. Morfaren ble riktig nok skeptisk da hun forkynte at hun ville bli musiker. Han var redd hun ville ende som entertainer på danskebåten. Men foreldrene heiet på henne, uansett. Som enebarn måtte hun heller aldri dele oppmerksomheten med søsken. På skolen derimot, var historien en annen.

-  Lærerne mente jeg pratet for høyt og tok for stor plass. Og det skulle ikke jenter gjøre. Jeg ble fryktelig såret! Man må aldri, aldri bremse små jenter! Det gjør skolen, samfunnet og janteloven tidsnok.

-  Kan det hende at du var litt uspiselig?

-  Det var jeg sikkert, innimellom. Jeg kunne nok være et satans barn. Men jeg tror ikke på å stoppe barn. De må få prøve seg, og de må få masse skryt. Mine foreldre har alltid skrytt av meg. De ga meg en selvtillit på at det jeg gjorde var best - men livet ga meg fort en korreks.

For eksempel åra på musikklinja på Foss videregående skole. Bertine hadde klassisk sang som hovedinstrument. Det gikk ikke bra da hun insisterte på å synge egne sanger i stedet for barokkmusikk til eksamen. Lærerne mente at hvis hun absolutt skulle drive på med pop, burde hun i det minste prøve å høres ut som Barbra Streisand.

-  Innerst inne har jeg alltid visst at det var artist jeg ville bli, men på videregående så jeg hvor vanskelig det er. Jeg hadde gått rundt i en slags drømmeverden hele barndommen og ungdommen, laget masse sanger og sett meg selv som verdensmester. Så møtte jeg den harde realiteten. Og det var kanskje ikke så dumt, for da lærte jeg at denne bransjen ikke er noen lek.

STRENG. SERIØS. KJØLIG. KONTROLLERT. Fire ord som er mye brukt for å beskrive Bertine Zetlitz. Det er hun lei av.

-  «Kontrollert» er det ordet jeg er blitt konfrontert med oftest gjennom karrieren. Og ja, jeg er kontrollert. Men det er jo også en grunn til at jeg har klart å holde på som artist i 10 år. Jeg lærte tidlig at jeg må passe på meg selv. Ingen andre gjør det. Hvis du ikke tar kontroll, er du et nek.

Hun er engasjert nå.

-  Jeg har alltid hatt et bevisst forhold til det jeg gjør. Mer skal ikke til før du blir satt i båsen «streng og seriøs». Og det er som regel jenter som blir framstilt som kontrollfriker. Om gutter sier man at de har tatt grep om sin karriere. Så jeg velger å si at jeg har tatt grep om min karriere.

Hun sukker.

-  Det er egentlig veldig konfliktfylt; for å kunne skape, må du være følsom. Du er nødt til å åpne opp og la ting drønne inn. Samtidig må du klare å lukke igjen for å skjerme deg selv, og for å klare å gå ut og vise fram det du har skapt.

Kjendisstatusen til Bertine tok for alvor av med salgssuksessen «Sweet Injections» i 2004.

-  Hverdagen min ble en helt annen. Det er lett å få noia av at folk ser på deg og snakker med deg, men de fleste er bare vennlige. Jeg tror man fort lager sine egne spøkelser rundt det der. Likevel tror jeg at man aldri slapper helt av. Jeg går i hvert fall aldri ut i tøfler og joggebukse. Derfor er det godt å være i London i perioder, hvor ingen vet hvem jeg er.

Her hjemme svinger Bertine seg stadig på røde løpere, motevisninger og kjendisfester. Landets heteste kjendisfester. Sammen med mannen Egil Pay er hun i kretsen rundt kronprinsen og kronprinsessen.

-  Vennskapet ditt med Mette-Marit ...

-  Det snakker jeg ikke om!

-  Hvorfor ikke?

-  Nei! Der har jeg tatt et standpunkt. Det er såbart, for mange.

Bertines øyne - de spesielle øynene som NRK-kompisen Per Sundnes vil legge på glass og stille ut på et framtidig popmuseum - lyner strengt over kafébordet. Det gjennomtrengende blikket setter punktum for den saken.

BERTINE OG KJÆRESTEN har nettopp feiret tre års bryllupsdag. De har vært sammen i snart 10 år.

-  Man skal passe seg for å skryte av hvor bra et forhold er, men det blir bare bedre og bedre og gir meg en enorm glede og trygghet. Det var ingen som hadde oppdaget meg på musikkfronten da vi traff hverandre, så han falt ikke for meg av den grunn.

Hun smiler fornøyd. Ektemannen jobber i en helt annen bransje. Reklame.

-  Det er viktig å finne en som er trygg på sitt eget område når man holder på med det jeg gjør. Du skal være «a whole lot of man» for å takle å ha en kjæreste som er så mye i media og får så mye oppmerksomhet.

-  Har du mannlige groupies?

-  Å, ja. Det følger med.

-  Hvordan opplever du det?

-  Det opplever jeg akkurat som det det er: De vil ha kontakt med meg fordi jeg har den posisjonen jeg har. Ikke fordi jeg nødvendigvis er den peneste jenta i rommet.

-  Blir du smigret?

-  Selvfølgelig. Det er umulig å ikke bli påvirket. Men det skal mye til før jeg glemmer hva denne typen interesse handler om.

Bertine har en kontrollert holdning til fristelser. Også. Dessuten tror hun på livslang kjærlighet.

-  Jeg har foreldre som har vært gift i 35 år og vel så det, så jeg ser at det er mulig. Ingen har vel et ønske om å vokse sammen, men om å vokse ved siden av hverandre. Og det er en fin balanse mellom å romme hverandre og hverandres utilstrekkelighet, og å tørre å slippe hverandre. Hvis man tør å slippe den andre, går det fint.

BERTINE ER GJENGANGER på lister over Norges best kledde. Hun innrømmer glatt å være jålete, men påstår hardnakket at hun ikke prøver å være en trend-setter.

-  Det er hyggelig at det klaffer noen ganger, men jeg blir veldig overrasket hver gang jeg får en eller annen sånn utmerkelse. Jeg går ikke rundt og prøver . Profesjonelt har jeg knyttet til meg gode folk, som stylisten Thelma Thybo. Når jeg vet at jeg skal synes, spør jeg henne. Det må jeg, ellers ville jeg brukt for mye tid på alt som har med utseendet å gjøre. I jobben har jeg et kostymeaktig forhold til klær; jeg er opptatt av å forsøke å være forskjellige typer hele tida.

-  Du virker stilbevisst utenfor scenen også?

-  Jeg synes det er gøy med klær og sminke. Jeg sminker meg hver dag fordi jeg er fascinert av hva sminke kan gjøre. Sminke kan være med på å holde deg oppe. Både mamma, mormor og oldemor har alltid hatt god smak. Jeg tror kanskje det er arvelig.

Privat shopper Bertine med stor glede og lite systematikk.

-  Hvis jeg ser noe jeg liker, og synes jeg har råd, kjøper jeg det. Jeg elsker mobiltelefoner, solbriller og vesker.

Hun skotter ned. Ved de jeanskledde bena ligger en mørkebrun skinnveske med glidelåser og hengelås.

-  Ja, der har du et av eksemplene, nikker hun.

-  Den oser dyr designerveske?

-  Mmm ... Det er en Chloé.

-  Hvor mye koster den?

-  Det kan du ikke spørre om! Det vet alle som kjenner den veska likevel. Det holder å si Chloé, og så vil de nikke. Jeg kjøpte den i London - men jeg fikk den litt til bursdagen av mamma. Hun har veldig forståelse for sånt.

-  Men er det ikke en HM-pose bak veska?

-  Jo, det er det som er så fint. Man skal kunne blande Chloé og HM. I dag har jeg kjøpt en ullkjole og litt forskjellig. Nå er jo alt sånt moderne, sier hun og viser til den gravidevennlige skjæringen under brystene.

-  Hvordan opplever du det at kroppen din er i forandring?

-  Det er bare morsomt. Nå har jeg fått en rund, saftig rumpe! He-he! Det har jeg aldri hatt før.

-  MEN DU?

Bertine Zetlitz samler sammen yttertøy, HM-pose og sin dyrebare Chloé-veske. Det er på tide å avrunde.

-  Dette portrettet kan ikke handle for mye om at jeg venter barn.

Hun skrur på det strenge blikket igjen.

-  For jeg gir ikke sånne rugeintervjuer.