Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Svart kapittel

I 1968 ble Martin Luther King jr. (39) skutt på Lorraine Motel i Memphis. Fordi han var svart. Fire tiår senere dingler fremdeles renneløkkene i USA.

Det er 4. april, 1968. Martin Luther King jr. er forsinket til en middag. Litt før klokka seks går han fra rom 306 på Lorraine Motel i Memphis og ut på balkongen. I silkeglatt, svart dress og hvit skjorte småprater han med venner og kollegaer som venter i skumringen nede på parkeringsplassen. King roper ned til musikeren Ben Branch som skal spille på kveldens allmøte:

- Du må synge «Precious Lord, Take My Hand» for meg i kveld, Ben. Syng den så vakkert du kan.

Sjåføren roper opp til King at han må ta på seg frakken, det er en kjølig kveld.

Klokka er 18.01. På det falleferdige pensjonatet på den andre siden av veien, er vinduet på toalettet i gangen åpnet med ei glipe. På rom 306 på Lorraine står Kings venn og medarbeider Ralph Abernathy foran speilet for å ta på seg etterbarberingsvann. King lener seg fram over det grønne rekkverket på balkongen. Ett skudd. Han faller bakover og ned på den sementerte balkongen med en krystet sigarett i hånda og slipset flerret av.

- Der står bilen han kjørte hit i. Der oppe ble han skutt.

Albert Lust (65) sitter på gjerdet nedenfor balkongen der King ble drept. Halvmånen henger skrått på ettermiddagshimmelen over motellet der de hvite gardinene er trukket for. De turkise dørene er lukket. Lorraine Motel gikk konkurs, og er nå en del av National Civil Rights Museum.

Albert tenner en sigarett.

- De kvittet seg med Dr. King fordi han fikk for mye makt. Da mamma fortalte at han var drept, fikk jeg lyst til å going out killin’ some whites. Mange følte det, tror jeg. Mamma spurte hva jeg ville oppnå med det. Jeg ble hjemme.

Et par pyntet i grå dress og grått skjørt holder rundt hverandre og blir tatt bilde av foran balkongen. På rekkverket i andre etasje henger en stor blomsterkrans. Det har hengt en krans der siden dagen etter at King ble drept.

- King var ikke bare en predikant og en forandrer. Han var en soulmaker, sier Albert Lust. Han er tidligere yrkesmilitær og kranfører, og har på seg svart lue, svarte briller og hvite joggesko.

- Han fikk deg til å føle at du kunne gjøre alt. At du var den største som noensinne hadde levd på denne jorda. At det ikke fantes noe i hele verden du ikke kunne gjøre. Hvor enn du gikk, så følte du at det var meningen at du skulle gå der. En mann som ham kommer aldri til å eksistere igjen.

Hver uke kjører Albert hit, parkerer bilen, skrur av motoren, setter på blues og titter opp på fasaden til Lorraine Motel. Så sitter han her og har et trist øyeblikk for seg selv.

- Bare for å være nær ham. Jeg går aldri inn.

I 1960, i Milwaukee, marsjerte han sammen med Martin Luther King.

- En svart mann og dame var blitt hengt i Alabama. Vi var tusenvis som marsjerte. Jeg gikk bak ham. Jeg følte meg som en konge. For hvert eneste skritt.

Albert gikk bort til King, tok ham i hånda og sa, «How you doin’ brother King?».

- Så stilte jeg ham et dumt spørsmål. «Tror du alt dette virker?». Da svarte han: «All I can do is hope».

Martin Luther King jr. ble født 15. januar 1929 i besteforeldrenes trehus i Atlanta og fikk tidlig oppleve det han skulle bruke livet sitt til å kjempe mot. Da han var seks år, fortalte to hvite lekekamerater at de ikke kunne leke med ham lenger. De fikk ikke lov. Han vokste opp blant skiltene «Kun for hvite», og han begynte på skoler i Georgia der hvite og svarte var atskilt. King fulgte sin bestefar og far og ble pastor i baptistkirken i Atlanta.

I 1955 startet det som gjorde Martin Luther King jr. til et internasjonalt kjent navn. Han organiserte og ledet bussboikotten i Montgomery. 1. desember hadde afroamerikanske Rosa Parks nektet å gi fra seg plassen på bussen til en hvit mann. Hun ble arrestert for brudd på raseskillelovene. Den store ikkevoldelige demonstrasjonen som fulgte, var Kings første bidrag i kampen for svartes likestilling. Etter 382 dager og en avgjørelse fra Høyesterett om at raseskillet på bussene var grunnlovsstridig, kunne svarte og hvite sitte ved siden av hverandre på bussen. I løpet av boikotten ble King arrestert og truet og hjemmet hans bombet. Selv var King sterkt påvirket av Gandhi og prinsippet om ikkevold.

I 1957 ble King valgt som leder for Southern Christian Leadership Conference - en organisasjon dannet for å lede den gryende borgerrettighetsbevegelsen.

28. august 1963 var King med på å lede den historiske marsjen til Washington for å vise viktigheten av å løse landets rasediskriminering. Det var der, foran 250 000, han sa det:

I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.

Året etter ble King, som den første svarte mann, kåret til Årets navn i magasinet Time, og 2. juli var han til stede da president Lyndon B. Johnson undertegnet borgerrettsloven som skulle forby diskriminering av svarte. Seinere det året, 35 år gammel, ble han den yngste som hadde fått Nobels fredspris.

King kjempet også mot fattigdom, mot Vietnamkrigen, og for retten til å organisere seg og en sosialpolitikk som kunne avskaffe slumdistriktene i byene. Fra 1957 til 1968 skrev han fem bøker, ble arrestert 20 ganger, reiste nesten ti millioner kilometer og holdt over 2500 taler. Han ledet boikotter, protester og demonstrasjoner som frontfigur for de svartes borgerrettighetskamp.

3. april 1968 kom King til Memphis for å støtte svarte renovasjonsarbeideres streik for høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Som hver gang han var i Memphis, tok han inn på Lorraine Motel i sentrum. Da nyheten om drapet strømmet ut fra Memphis dagen etter, brøt det ut voldsomme opptøyer i over 100 byer. Over 40 mistet livet og 20 000 ble arrestert. 300 000 deltok i Kings begravelse.

To måneder etter drapet ble den rømte straffangen James Earl Ray arrestert på Heathrow flyplass i London og dømt til 99 års fengsel for drapet. Han erklærte seg først skyldig, men forklarte seinere at han var en brikke i en sammensvergelse og forsøkte resten av sitt liv å få en ny rettssak. Deler av Kings familie støttet Ray, som døde i 1998, i at det var en konspirasjon der de mente myndighetene kunne ha deltatt. I 1999 fastslo en domstol i Tennessee - etter en rettssak mot en kaféeier i Memphis som hevdet han hadde betalt en leiemorder for å drepe King - at James Earl Ray ikke var alene om mordet. I juni 2000 kunngjorde Det amerikanske justisdepartementet etter en ny etterforskning at de ikke hadde funnet bevis for at det lå en sammensvergelse bak attentatet.

- Nothing has changed. Daron Owens (41) og kona Eileen (40) har tatt med seg barna for å se hotellrommet der Martin Luther King sov sin siste natt.

- Det som skjedde på 1950- og 60-tallet, skjer fortsatt. Skolene der svarte går, får ikke de samme bøkene. Vi får lengre dommer for de samme forbrytelsene. I Georgia var det nylig noen som ikke ville selge husene sine fordi kjøperne var svarte. Så det skjer fortsatt. Folk tror bare ikke at det gjør det.

Eileen er sykepleier, Daron jobber i rettsvesenet, og begge hevder de har opplevd på jobben at hvite har sluttet når svarte er blitt forfremmet.

- De vil ikke at en svart skal fortelle dem hva de skal gjøre. Hvordan skal vi da få en svart president?

Daron holder sønnen sin i hånda.

- Nei. Ingenting er forandret. Har du hørt om Jena Six?

Jena Six viser til seks afroamerikanske gutter fra den lille byen Jena i Louisiana som i 2006 ble tiltalt for drapsforsøk på en hvit medelev. Saken er blitt kalt et ekko fra hendelser som startet kampen for svartes borgerrettigheter på 50- og 60-tallet. Jena Six ble en symbolsak for den rasismen og diskrimineringen mange svarte mener det amerikanske rettsvesenet fortsatt preges av.

Det hele startet ved den videregående skolen i Jena der svarte og hvite elever pleide å sitte hver for seg i friminuttene. I august 2006 satt svarte elever seg under det «hvite treet». Dagen etter dinglet tre renneløkker - slike som Ku Klux Klan brukte i sine lynsjinger - fra treets greiner. Protestene og motsetningene i den lille byen økte da skolens ledelse betraktet løkkene som en spøk og ikke straffet dem som hadde gjort det.

I desember ble en av de seks, som seinere fikk navnet Jena Six, slått ned med ølflasker og sparket på fest. Ingen ble arrestert. Dagen etter angrep en hvit ung gutt de seks med softgun. To dager seinere slo de seks Justin Barker - en kamerat av dem som hadde hengt løkkene opp i treet - bevisstløs. Han kom seg på beina og dro på fest den kvelden, men de seks svarte guttene ble arrestert og først siktet for drapsforsøk.

«Jena Six» førte til en av de største borgerrettighetsdemonstrasjonene i USA på mange år. I september i fjor fylte rundt 15 000 gatene i byen som bare har 3000 innbyggere. Myndighetene innførte unntakstilstand. Gjennom Jenas gater gikk også Martin Luther Kings sønn og Jesse Jackson som sto under balkongen da King ble skutt. De kom for å kjempe for de seks guttene de mener er offer for et rettssystem som fortsatt skiller mellom svart og hvit - et system som straffer og tiltaler svarte hardere.

I november omringet 100 busslaster av demonstranter justisdepartementet i Washington og krevde føderal inngripen i «Jena Six»-saken og mer arbeid mot rasemotivert kriminalitet.

En måned seinere ble en av tenåringene som utgjør Jena Six dømt til 18 måneder i ungdomsfengsel. De andre venter fortsatt på rettssakene sine.

Mandag denne uka, 21. januar - på den offentlige høytidsdagen Martin Luther King Day som markerer Kings fødsel - demonstrerte rasistgrupperingen The Nationalist Movement i Jena. 50 møtte opp på demonstrasjonen de kalte «Jena Justice Day». De marsjerte til skolen og holdt taler der de krevde white rights, at de seks svarte tenåringene får strengest mulig straff i retten og at helligdagen Martin Luther King Day blir fjernet.

Etter løkkene i Jena dukket det også opp renneløkker på skoler, arbeidsplasser og nabolag flere steder i USA. Løkkene dinglet i garderoben på en politistasjon der en svart politimann nylig var blitt forfremmet og på kontordøra til en svart professor på Columbia University.

Daron rister oppgitt på hodet.

- I dag aner ikke folk hva dette betyr. Unge ler og tror løkkene er en spøk. Det kommer til å bli verre før det blir bedre.

Det ligger ti sigaretter i et askebeger på rom 306. Rommet er rekonstruert slik Martin Luther King forlot det da han gikk ut på balkongen. Det står halvfulle kaffekopper på en skjenk. Matrester. En åpnet melkekartong. Hårpomade i en rød boks ved vasken og tannbørste i glass. Avisa fra 4. april 1968 ligger på den uoppredde senga med lysebrunt sengeteppe. En bibel på nattbordet ved den svarte telefonen.

- It’s something else, sier Ben McClatte (64) fra Augusta Colombia.

Han stirrer inn på rom 306 i blankpussete sko og uniform fra busselskapet der han jobber.

4. april 1968 hadde Ben avsluttet arbeidet på såpefabrikken og gått til tannlegen. På venterommet fikk han høre om skuddet i Memphis. Han begynte å gråte, avlyste tannlegetimen og gikk hjem.

- Det føltes som om noen i familien hadde dødd. At jeg mistet noen som prøvde å hjelpe meg.

Ben tar en liten pause.

- Vi prøvde å forandre ting den gangen. Noen måtte stå opp for oss. Det var harde dager.

På jobben måtte han gå i brun overall. De hvite gikk i grå. Hvite hadde egen drikkefontene og egne toaletter.

- Jeg jobbet for to dollar timen ved siden av en hvit mann som tjente ti dollar for akkurat den samme jobben. Det har ikke sønnen min måttet gjøre. Ungdom i dag sier bare: «Det ville jeg aldri gjort». Hva skulle vi gjøre? Jeg hadde hullete bukser, papp under skoene og spiste kjeks. I dag har ikke folk manglet det aller nødvendigste.

- Er USA klar for en svart president?

- Vi er klare, men landet er ikke klart. De færreste vil at en fireåring skal fortelle dem hva de skal gjøre. Dessverre tror jeg mange føler det samme med en svart president. Han ville blitt en marionett. Eller han ville blitt skutt, akkurat som Martin Luther King.

Hjemme har Ben et eget rom med bilder av King på veggene, og opptak av alle talene hans.

- Når jeg føler meg svak, hører jeg på talene. Det løfter meg opp.

Sin siste tale holdt Martin Luther King jr. 3. april 1968 - dagen før han døde. Stemmen hans fylte Mason Temple-kirken i Memphis:

Han har latt meg komme opp på fjellets topp. Og jeg har skuet utover. Og jeg har sett det lovede land. Det er ikke sikkert jeg kommer dit sammen med dere. Men i kveld vil jeg dere skal vite at vi, som folk, vil nå det lovede land. Så jeg er lykkelig i kveld. Jeg er ikke bekymret for noe. Jeg frykter ingen.

jog@dagbladet.no

Kilder: Coretta Scott King, «Mitt liv med Martin Luther King», Damms biografiserie, «Martin Luther King», The New York Times, BBC, Store norske leksikon, Aftenposten, Dagbladet, NTB.

<B>DRØMMEN LEVER:</B> Martin Luther King jr. ble skutt og drept på balkongen utenfor rom 306 på Lorraine Motel i Memphis for 40 år siden.
SKUDDET KOM HERFRA: Toalettet på gangen på pensjonatet rett over veien for Lorraine Motel er rekonstruert. Her, i det skitne badekaret med vinduet på gløtt og god utsikt til rom 306, satt James Earl Ray med rifla.
ER ÅPNET IGJEN:</B> Motellet gikk konkurs i 1982, men gjenåpnet dørene 28. september 1991 - da som The National Civil Rights Museum.
UNDER BALKONGEN: - Slavene ble fortalt at de aldri skulle se på sin hvite herre. Dr. King sa at vi skulle holde hodet høyt og se rett fram. Uten ham er jeg redd vi fortsatt hadde hengt folk i USA, sier Albert Lust.
BEN MCCLATTE: - Vi prøvde å forandre ting den gangen. Jeg kunne kysset føttene hans.
INNRØMMET DRAPET: James Earl Ray med håndjern på vei til fengselet i 1968. Han døde i 1998.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media