Svenskeadel uten privilegier

Carl Bildt, Magnus Uggla og Tomas von Brömssen kan skryte av adelig slekt. Men sammen med 26 000 andre svensker må de snart se langt etter adelsprivilegiene.

BARON, GREVE, RIDDER ELLER FRIHERRE. 26 000 svensker fordelt på 630 slekter kan smykke seg med slike titler, og vise fram familienavnet sitt i adelskalenderen. Disse slektene er del av den svenske overklassen. Om ikke alle med titler er formuende, så har de beholdt en sosial status som har overlevd møtet med den moderne verden. I middelalderens føydalsamfunn var adelen skjenket privilegier som kongenlig gods, jord og skatteinntekter. I bytte stilte de opp til krigsinnsats for kongen, og administrerte de svenske lokalsamfunnene. I dag finnes bare noen få adelsprivilegier tilbake, for eksempel formynderskap over visse jordområder, og fordeler knyttet til mølledrift. I tillegg er hærtatte adelmenn sikret konelig innsats for å bli satt fri. Kanskje mer aktuelt i middelalderen enn i dagens Sverige. NÅ GÅR DET MOT SLUTTEN for siste rest av adelens privilegier. Adelen får bli, men den svenske regjeringen vil ha slutt på at de skal ha fordeler framfor Medel-Svensson, melder Svenska Dagbladet (SD). Justisdepartementet har derfor sendt til høring et forslag om å oppheve adelens privilegiebrev fra 1723. I tillegg skal adelsorganet Ridderhuset, hvor representanter fra adelsslektene møtes hvert tredje år, miste sin halvoffisielle status. Det betyr at det tradisjonsrike Ridderhuset blir en forening på linje med trimkjeden Friskis & Svettis. Møllefordelen kan de derimot få beholde. - Vi skal gjøre rent hus med restene av føydalsamfunnet. En del adelige henger igjen i et gammeldags samfunn. De er rett og slett aggressive, og fekter vilt for på beholde privilegiene sine, sier Bengt Silfverstrand til Aftonbladet. Silfverstrand synes det er urimelig at ridderskapet og adelen har en særstilling, ettersom de ikke lenger har et offentlig oppdrag. Sammen med regjeringskollegene Karin Pilsäter og Johann Lönnroth står han bak forslaget. De mener at adelens fordeler er en rest fra gamle dagers stender- og privilegiesamfunn, som ikke har noe å gjøre i det svenske sosialdemokratiet. - ADELSPRIVILEGIER HAR en morsom og fullstendig harmløst karakter, slår adelsmannen Gustaf Lagerbjelke tilbake. - Nå gjør man politikk av dette for å virke framskrittsvennlige. Det gir et litt komisk inntrykk, sier han til SD. Lagerbjelke mener privilegiene ikke har noen praktisk betydning i dag, og synes de bør bevares som et kulturminne. - Adelsbrevet er betydningsløst som noe annet enn et historisk dokument. Det kan leses selv om det blir opphevet, repliserer Roger Petersson på vegne av regjeringen. Forslaget får trolig medhold når det legges fram for den svenske Riksdagen til høsten. I MOTSETNING TIL våre skandinaviske naboland klarte aldri de relativt få adelige i Norge å samles i en egen stand. I tidlig moderne tid ble aristokratiets tjenester overflødige. Militært forsvar ble overtatt av profesjonelle leiesoldater, og administrasjonen ble overlatt til skolerte embetsmenn som klatret i et byråkritisk system. Den norske adelen maktet ikke å beholde sine posisjoner, og i perioden fram mot selvstendigheten vokste det fram et likhetsideal som var næret av de amerikanske og franske revolusjonene. I 1821 ble alle adelige titler og privilegier avskaffet av Stortinget. Allerede i grunnloven av 1814 ble det forbudt å opprette nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser i Norge. solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Av adelig slekt:</HLF> Tomas von Brömssen kommer fra adelsslekt nummer 932: von Brömssen. Familienavnet var tidligere Bröms, kommer fra Jönköping og ble adlet i 1678.