Sydney

Tre dager i uka presenterer vi en by fra reiseguiden «Verdens viktigste byer» av reiseguruene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. I dag:

Få byer har en så gunstig beliggenhet, et så behagelig klima og så mange strender som Sydney. Førsteinntrykket er spektakulært, enten man fra flyvinduet ser byen bre seg ut omkring Port Jackson med Blue Mountains i det fjerne, eller om man kommer sjøveien inn på havnen, der operaens hvite takflater går i ett med lystbåtenes seil. Sydneys opprinnelige innbyggere kom fra England. Siden har det vært en jevn innvandring fra egen urbefolkning og av innbyggere fra ulike land i Europa og Asia. Det multietniske har satt sitt preg på byen, men den britiske innflytelsen er fortsatt dominerende, ikke minst på pubene og i barene omkring The Rocks, der byen først vokste frem. Sydney er Australias største by og hovedstad i provinsen New South Wales.

    Historie
Etter at England hadde tapt sine kolonier i Amerika, ble Londons kriminelle stuet sammen i seilskip på Themsen. Forholdene om bord var ekstremt uhygieniske, og myndighetene ble tvunget til å se seg om etter andre muligheter. Valget falt på vestkysten av Ny Holland, som den gangen var navnet på det ennå uutforskede kontinentet på den andre siden av jordkloden. I mai 1787 dro de første seilskipene av sted. Mer enn tusen mennesker var om bord. Av disse var 736 straffanger. Januar 1788 ankret de opp i Botany Bay. Stedet var anbefalt av oppdageren James Cook. Hans beskrivelse av stedet stemte dårlig med realitetene. Der hvor det skulle være grønne gressganger, fantes bare sanddyner og tørre busker. Dessuten var det allerede to franske skip i bukten, utsendt av Ludvig 16. for å få finne et nytt kontinent å legge inn under den franske krone. De engelske skipene fortsatte noen kilometer mot nord, til Port Jackson, Sydneys nåværende havnebasseng. Der gikk de i land med husdyr og såkorn. Bosetningen ble kalt Sydney Cove. Den første tiden ble vanskelig. Såkornet viste seg å være ødelagt. Husdyrene rømte inn i bushen eller ble spist av dingoer. De innfødte ville ikke ha dem der. Fangevokterne var korrupte og alkoholiserte. Rom ble brukt som betalingsenhet, og leveforholdene er beskrevet som et sadistisk helvete. I 1840-årene ble det slutt på deportasjonen av straffanger til New South Wales. På denne tiden hadde byen 40 000 innbyggere, ikke noe kloakksystem, 215 vertshus, og straffanger i lenker var et vanlig syn i de støvete gatene mellom byens plankehus. På denne tiden begynte den frivillige innvandringen til Australia, og snart oppsto et klasseskille mellom overklassen, som høstet fordelene av koloniens rikdom, og underklassen i byens slumområder, der livet var preget av kriminalitet, sykdom, alkoholisme og prostitusjon. Byen vokste og bredte seg utover, uten noe egentlig senter. Etter annen verdenskrig har byen vokst også i høyden. Og med innvandring fra alle kanter av verden har det typisk engelske blitt erstattet av et mer kosmopolitisk preg.
    The Rocks
Sydney vokste frem omkring The Rocks, der Harbour Bridge nå fører over til nordsiden av Port Jackson. Her var det at kaptein Arthur Phillip steg i land i 1788 og proklamerte opprettelsen av Australias første hvite bosetning. Etter hvert som byen vokste, ble The Rocks liggende i en bakevje. Det ble et sted der byens historie som dumpingplass for kriminelle ble holdt levende. I 1970-årene var det planer om å rive hele den gamle bebyggelsen for å bli kvitt problemene en gang for alle. Protester fra fagbevegelsen førte til at planene om nye forretningsbygg ble skrinlagt. I stedet gikk man i gang med å rehabilitere den historiske bebyggelsen. The Rocks´ historiske senter er Sydneys fremste turistområde. Går man inn i området på en fredags- eller lørdagskveld, vil man oppleve at den løsslupne og noe bråkete livsstilen ennå ikke helt har sluppet taket.
    Havnebroen
Harbour Bridge var verdens største buebro da den sto ferdig i 1932. Bortsett fra Sydney Tower er broen det beste sted å nyte utsikten over byen fra. Turen Bridge Climb egner seg for den som liker seg i høyden, og som er villig til å spandere 100 dollar. Iført grå drakter blir man ledet over brospennet, høyt over veibanen og veldig høyt over vannet. Turen er så trygg at den nesten er kjedelig, og bortsett fra briller, for den som bruker det, får man ikke ha med noe som kan falle ned. Det gjelder også fotoapparater. Så da er det like godt å gå de to hundre trinnene opp til utsiktsplattformen i den sørlige bropilaren. Med Sydneys store utvalg av gode restauranter er det ikke noe problem å finne anvendelse for de 95 dollarene spart. Et av de beste alternativene, både med tanke på mat og utsikt, er Bennelong restaurant i operahuset.
    Operaen i Sydney
Like overfor The Rocks, ytterst på Bennelong Point, står de hvite takflatene på Sydneys opera som vindfylte seil. Det spektakulære bygget er tegnet av dansken Jørn Utzon, som vant det prestisjefylte oppdraget i konkurranse med 222 andre forslag. Selve operasalen har 1550 sitteplasser. I tillegg er det en konsertsal med plass til nesten tre tusen. Denne konsertsalen har et orgel med 10 500 orgelpiper, visstnok det største mekaniske orgel i verden. Dertil inneholder operabygget flere mindre scener, et galleri, en kinosal og to restauranter med utsikt over havnen.
    Queen Victoria Building
I George Street, nord for Rådhuset, ligger Sydneys gamle markedshall, Queen Victoria Building fra 1898. Bygningen ble totalrenovert da den nærmet seg nitti år. Der det tidligere var boder for frukt og grønnsaker, er det nå innredet med eksklusive butikker for kostbare merkevarer. Markedshallens mosaikkvinduer, gipsornamenter og bysantiske buer gjør hallen til en av verdens vakreste i sitt slag. Innvendig er det fire etasjer omkring et åpent atrium. På grunnplanet står Det kongelige ur. Det har mekaniske figurer som viser kjente scener fra engelsk historie, som halshoggingen av Karl 1. Utenfor bygningen står en statue av dronning Victoria.
    Darling Harbour
Byens miljøvernere raste da man i 1980-årene bygde monorail og lot nye bygninger skyte i været i det gamle havneområdet Darling Harbour. I dag er området blitt Sydneys fremste underholdningssentrum. Blant de mest populære attraksjonene er National Maritime Museum, der flere veteranskip ligger fortøyd ved brygga. En annen toppseverdighet er Sydney Aquarium, der man kan stifte bekjentskap med Australias ulike fiskeslag og på trygg avstand observere den fryktede saltvannskrokodillen. Tunneler av glass leder inn i bassengene der haiene svømmer omkring. I umiddelbar nærhet av Darling Harbour ligger Chinatown med sitt mangfold av asiatiske restauranter og markeder.
    Bondi
Bondi Beach, Sydneys mest kjente strand, består av to kilometer med gyllen sand mellom Botany Bay og Port Jackson. Bølgene som bygger seg opp utenfor stranden, er som skapt for surfing. Det var her det begynte, for hundre år siden, med bodysurfing. Før den tid ble det regnet som uanstendig å bade. Bodysurfing ble en farsott. Mange ble borte i bølgene, trukket ned av de farlige understrømmene. Allerede i 1906 organiserte surferne den første livredningsklubb, Bondi Surf Life Bathers’ Life Saving Club. Nærheten til byens sentrum har gjort Bondi til Australias fremste backpackerstrand. Julefeiringen på Bondi er legendarisk, selv om det går roligere for seg nå enn før. Det siste store fylleslaget fant sted i 1995. Mengdene av søppel etter tusener av fulle ungdommer fra alle kanter av verden var mer enn myndighetene kunne tolerere. Nå er backpackernes julefeiring blitt organisert. Det er mindre alkohol og mer av det som betyr noe, å få tilbringe julaften på en strand i Australia, der julenissen surfer på bølgene og ingen drømmer om hvit jul.
    Annet av interesse Sydney Tower, ved City Centre vest for Hyde Park, er 305 meter høyt, og er Australias høyeste tårn. Det har to roterende restauranter. Mitchell Library, en del av State Library of New South Wales, har det eldste kart som finnes over Australia, tegnet av den nederlandske oppdageren Abel Tasman i 1640. Yiribana Gallery, i parkområdet The Domain, er en del av Art Gallery of New South Wales. Galleriet viser frem kunstgjenstander laget av landets opprinnelige innbyggere. Det arrangerer også opptredener med dans og didgeridoo. Royal Botanic Gardens, sør for operabygningen, er en etterlevning etter hagene der de første kolonialistene strevde med å dyrke grønnsaker for å holde sulten fra livet. Long Gallery i Australian Museum har en utstilling som blant annet inneholder alt landet har av farlige edderkopper og andre stikkende insekter. Oxford Street, fra Hyde Park til Paddington, har byens beste restauranter, puber, barer og klubber for hyggelige kvelder og sene netter. Paddington har vakre hus i gammel kolonistil og et severdig lørdagsmarked som holder til på den gamle kirkegården. Woolloomooloo, nord for Oxford Street og Paddington, er sannsynligvis verdens eneste stedsnavn med åtte o-er, men er mer kjent for Harry’s Café de Wheels. Bounty, skipet som ble brukt i filmen om mytteriet på Bounty, brukes til havneturer i Jackson Bay.
    (Utdrag fra «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem)
Her finner du samlesida for alle byene. Neste by ut: Venezia.

Venter på det nye året: Turister og fastboende samlet seg ved Sydney Harbor Bridge for å ringe inn det nye året den 31. desember i fjor.
Turister på guidet tur ved og på Operahuset.
Bondi Beach: Australias mest kjente strand består av to kilometer gyllen sand mellom Botany Bay og Port Jackson.
Surfeparadis: Sydneys klima og mange strender er et paradis for surfere.
Jul i Sydney: Klimaet innbyr til varm og våt julefeiring. Alle foto: Scanpix
Blikkfang: Operahuset i Sydney.