Sykdom på to tusen meter

Gribbene har hatt gode tider, skriver Åge Bøyum fra fjellene i Pakistan.

(Dagbladet.no): ÅGE W. BØYUM (46) skriver dagbok fra Norges Røde Kors\' feltsykehus i jordskjelvrammede Muzaffarabad. Her er hans ferske nedtegnelser:

PÅ SJU TUSEN METERS HØYDE. Lufta på høyde 7229 er så klar og skarp at det føles nesten som et sjokk når vi klatrer ut av det gamle russiske helikopteret.

Det er godt å komme vekk fra smogen i Muzaffarabad. Lufta har blitt tettere der nede i det siste, på grunn av all bålfyringa.

Helikopteret har fortsatt kamuflasjemaling på, bare Røde Kors-merkene er nye. Pakker med tepper blir hurtig lastet av og helikopteret tar av fra den smale fjellhylla. Flere laster med tepper og presenninger skal opp hit. Vi er høyt oppe i Nheelumdalen, Gratner heter stedet, og det er over 2200 moh.

GRIBBER. Langt nede i de bratte fjellsidene ser vi gribber seile på varmluftstrømmene. Gribbene har hatt gode tider nå. I de stupbratte fjellsidene bor folk på plasser som selv vestlendinger ville ha takket nei til. I området rundt bor det cirka 5000 mennesker. Hvor mange som er døde er det ingen som vet, men de sier at de fleste husene er ødelagte. Hovedveien nede i dalen er sperret.

Jeg er med på denne transporten for å behandle sår, gi råd om hygiene, undersøke behovet for videre helsetilbud, og for å plukke ut dem som trenger sykehusbehandling. De sistnevnte skal vi ta med oss ned.

Befolkningen her har ikke hatt noe særlig helsetilbud siden jordskjelvet. To ganger før har et team fra oss vært oppe.

De fleste pasientene kommer med problemer vi ikke kan gjøre noe med. Diffuse smerter i mage, bryst, og armer, er vanlig. Vi kan ofte gjøre lite annet enn høre på deres klager. Jeg undrer litt på de psykiske langtidsskadene. Mange av sårskadene har grodd fint, andre er fulle av puss og må fortsatt renses.

Instruksjoner og bandasjer blir sendt med flere av pasientene. Vi har strenge kriterier for hva vi kan ta med oss. En dame blir sendt ned med helikopteret da jeg antar at hun har blødende magesår.

RYKTER OM KOLERA. Nede i Muzaffarabad har vi hørt rykter om kolera i fjellene. Nå ser vi at det heldigvis ikke har brutt ut, men noen tilfeller av diaré er det. Ingen er døde av det. De har vannkildene sine i behold.

Brått får jeg beskjed om å komme meg på helikopteret da det er innom fjellhylla for siste gang. Jeg må bare forlate pasientene, og da jeg løper mot landingsplassen kommer en dame springende etter meg med et lite barn i armene.

Får håpe det ikke er lenge til neste gang de får besøk her oppe.

Åge W. Bøyum er til daglig oversykepleier ved Lærdal sykehus. Han har tidligere vært på oppdrag for FN i Rwanda og for Norges Røde Kors i Bam, Iran og Banda Aceh, Indonesia.

Tidligere notater:

HJELP I HØYDEN: Pakker med tepper blir hurtig lastet av det gamle russiske helikopteret på to tusen meters høyde. Flere laster med tepper og presenninger skal opp hit, forteller Åge W. Bøyum fra Nheelumdalen.
PLUKKER UT DE SYKESTE: Åge er med på transporten til høyden for å behandle sår, gi råd om hygiene, undersøke behovet for videre helsetilbud og plukke ut dem som trenger sykehusbehandling. De sykeste skal være med ned til feltsykehuset i Muzaffarabad, der dette bildet er fra.