Syke hemmeligheter

Det måtte bli en legeroman når dr.med. Marianne Mjaaland (47) debuterer som forfatter. Med alt sjangeren krever av sex, løgn og dramatiske dødsfall.

RAPPORT FRA HELSE-NORGE. Pasienter dør. Karrierekåte kirurger skyver sine fatale feilgrep under teppet. Eller over på en kollega lenger ned på rangstigen. Innimellom flørter de skamløst over maskene på operasjonsstua før de avslutter vakta med et knull i garderoben. {ndash}Det er ikke et flatterende bilde du tegner av legestanden?{ndash}Kanskje ikke. Men jeg har da tatt med litt av det heroiske også. Og det skjer verre ting i virkeligheten.Doktor Mjaaland smiler lurt. Hun har lukket oss inn på psykiatrisk avdeling på Sykehuset Buskerud i Lier, hvor hun spesialiserer seg til psykiater.{ndash}Jeg kaller dette stedet «asylet», sier hun.Klisjeen passer. Omgivelsene kunne vært kulisser i en skrekkfilm av typen «Ondskapens hotell» møter «Gjøkeredet».MJAALAND SLAPP BILLIG unna researchen. Hun kjenner sykehusmiljøet fra innsida etter mange år som anestesilege, kirurg og forsker i Tromsø. Deretter jobbet hun med å overvåke helsevesenet fra utsida, først som journalist og siden som leder for Meldesentralen i Statens helsetilsyn.{ndash}Som kirurg følte jeg at det var urettferdig når leger ble hengt ut i avisa. Men etter hvert så jeg at det eksisterer en ukultur i helsevesenet. Feilgrep skjules for offentligheten. Pasienter og pårørende får ofte ikke hele sannheten når noe går galt. Da jeg begynte som journalist, fikk jeg alle pasienthistoriene i fanget.{ndash}Er leger dårligere enn andre til å innrømme feil?{ndash}Leger er jo veldig flinke gutter og jenter, vant til å være flinkest i klassen. I Statens helsetilsyn undersøkte vi hvordan leger takler å få formell kritikk. Uforholdsmessig mange prøver å ta livet av seg, eller tar livet av seg.{ndash}Hvordan tror du legekollegene dine vil reagere på boka?{ndash}De får reagere som de vil. Tidligere, da jeg skrev kritiske kommentarartikler om emnet, fikk jeg mye negativ respons. Jeg ble meldt til legeforeningens etiske råd for å skrive uetisk om leger. Jeg fikk beskjed om at jeg aldri ville få jobb som lege i Oslo-regionen. Og jeg er blitt spytta på.{ndash}Hva?{ndash}Jeg deltok i en debatt på sykehuset i Tromsø, og på vei ut etter debatten snudde en av mine tidligere kolleger og venner seg og spytta etter meg. Han traff skoen min. HELTINNEN I «Unaturlig dødsfall meldes» er den unge kirurgen Vera Wiehe. På jobb sliter hun med å manøvrere i det mannsdominerte, hierarkiske miljøet. Privat sliter hun med å få tid til barna og ektemannen, som også er kirurg. Ikke ulikt forfatteren selv, som har fem barn i alderen 5{ndash}25 år med sin kirurgektemann. {ndash}Skrivingen har vært mitt hemmelige rom i hverdagen. Jeg har alltid skrevet for meg selv.{ndash}Du har mange likhetstrekk med din heltinne?{ndash}Jeg synes alltid det høres dumt ut når forfattere sier at karakterene deres får et eget liv, men det var det som skjedde med Vera Wiehe. I forhold til henne er jeg mer reflektert. Kanskje litt kjedeligere.{ndash}Kommer ekskollegene dine til å finlese boka for å se om de kjenner igjen seg selv?{ndash}Ja, de er så forfengelige at det gjør de sikkert. De blir nok skuffet hvis de ikke kjenner seg igjen. Personene som står for snusket er funnet opp, men jeg låner litt herfra og derfra. Legemiljøet er et karrieristisk, spisst miljø. Jo lenger opp du kommer i systemet, jo verre blir det. Blant leger finnes en egen ranking for hva som er gjevt, med kirurgi på topp og psykiatri på bunn.{ndash}Og her sitter du på psykiatrisk avdeling. Det går nedover med deg?{ndash}He-he. Jeg måtte gå noen runder med meg selv om jeg i det hele tatt ville fortsette som lege. Etter en timeout på til sammen seks år er det ålreit å være tilbake.{ndash}Hvorfor psykiatri?{ndash}Fordi jeg er blitt en voksen og moden kvinne. Jeg er mer interessert i pasientenes historie enn i blindtarmen deres. I psykiatrien kan vi ikke helbrede på samme måte som i kirurgien, men vi kan hjelpe folk på veien til et bedre liv. {ndash}Savner du kirurgien?{ndash}Jeg savner stuntene. Og kicket etter en vellykket operasjon.I 1986 BLE Marianne Mjaaland den første kvinnelige kirurgen på Regionsykehuset i Tromsø.{ndash}Jeg ville inn på menns arena for å fighte. Overlegen syntes det var brysomt med svangerskapspermisjoner, amming og den slags. Men jeg tok ham i et svakt øyeblikk.{ndash}Var det tøft å være første kvinne ut?{ndash}Nei, i begynnelsen hadde jeg det nok lettere enn de unge mennene. Mange eldre kirurger syntes det var morsomt å lære opp en ung kvinne. Forholdet til de kvinnelige sykepleierne var ikke like enkelt. Som kvinne kan du ikke flørte deg gjennom sykepleiersystemet slik mannlige kirurger kan.{ndash}Hva skjer med kirurgrollen når flere kvinner kommer inn i yrket?{ndash}Det er fremdeles få kvinner som blir kirurger. Men nå må man ta hensyn til at folk skal hente barn i barnehagen. Da jeg begynte i Tromsø, varte arbeidsdagen fra halv åtte til halv åtte. Selv om vi skulle vært ferdige klokka fire, var det forventet at vi skulle jobbe utover kvelden. Det er innmari slitsomt, og glansen fortok seg med åra.{ndash}Det virker som om mange kirurger ønsker å ta vare på supermannimaget?{ndash}Ja, mange synes det er stilig!Mjaalands latter er like kort og effektiv som frisyren. Den maskuline sveisen hennes er myket opp av sølvsmykker og smale jeans som hun moteriktig har puttet oppi de snertne støvlettene.IFØLGE MJAALAND ER arbeidsmiljøet på sykehusene like erotisk ladet som det framstilles i legeromanene. De gamle kjønnsrollene henger igjen. {ndash}Det er godt pasientene ikke hører hva som blir sagt når de har sovnet på operasjonsstua. Flørten er blitt en kommunikasjonsform som sikkert kan virke plump på andre.{ndash}Det knulles mye i boka di?{ndash}Gjør det ikke det overalt?{ndash}Din heltinne bruker kvinnetriks som å ikle seg hofteholder, miniskjørt og null truse når det er noe hun vil oppnå. Hva slags bilde er det av en ambisiøs karrierekvinne anno 2003?{ndash}Ikke særlig bra! Nei, altså...Forfatteren vrir seg litt i sofaen. Ser ut i lufta.{ndash}Jeg merker at jeg går litt i forsvar. Det er ikke meningen å svikte mine medsøstre, jeg er tross alt gammel feminist. Men det finnes kvinner som bruker seksualiteten som maktmiddel. Og jeg synes heller ikke at vi skal måtte bli kjønnsløse for å kunne gå ut i et arbeidsmarked.EGENTLIG ER DET merkelig at Marianne Mjaalands første bok skulle bli en legeroman. Som skoleflink ungpike holdt hun seg langt unna den slags lektyre.{ndash}Jeg var litt seriøs. Jeg leste Sigrid Undset.{ndash}Du leste vel et par legeromaner under prosessen?{ndash}Det gadd jeg ikke. Det som finnes av legeromanhandling i boka, finnes i virkeligheten også.{ndash}Er det en ekte legeroman?{ndash}Jeg tenker på den som en krysning mellom legeroman, krim og Dostojevskij.{ndash}Dostojevskij?{ndash}Ja, med soning og straff og skyld og sånn. bente.froytlog@dagbladet.no