Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Synder i kloster

Fordums romantikk uten nevneverdig sjelefred.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GUDSKJELOV REGNET det den tidlige kveldsstunden, mens luften bar bud om kjølig pessimisme. Og det bør være litt hustrig ute skal en spise på Klosteret Restaurant, der varmen fra utellelige kubbelys omslutter gjestene de mange trappetrinnene under gateplanet i Fredensborgveien, ikke langt fra Akerselva. Mens høyttalerne lavmælt fyller rommet med middelaldermusikk.

-  Et konsept som det heter i dag, som har holdt restauranten gående siden nittitallet, kommenterte Fredag, frappert av kjellermystikken.

-  Lenge i hovedstadens skiftende og hippe kaféliv, tilføyde Robinson.

Overveldende håp om sjelefred og mat av det sjeldne har ledet hundrevis av gjester til det romantiske halvmørket.

Men ble det oppfylt denne kvelden?

VI NØLTE MELLOM à la carte og dagens meny fra tre retter til 425 til sju retter for knappe sju hundre kroner.

-  Vi tar fem retter til kr 525, bestemte Fredag.

Etter noen forsøksvise forstå-seg-på-blikk på det svimlende vinkartet, omfattende nok til å tapetsere et lite rom, med priser fra tre hundrelapper til 24 tusenlapper (!), skjønte vi fort at det var lett å gå seg vill. Vi ble et lett bytte for kelnerens anbefaling av vinmeny. Samtidig som vi ville vite hva de drakk og hvorfor. Og kelneren behøvde ikke nødes. Det var som å skru på en bryter.

-  Jeg er allerede svett i ørene, sa Fredag, ikke engang halvveis i måltidet.

-  Kelneren går på autopilot, føyde Robinson til.

-  Her er det ikke mulig å følge

med med mindre man er ekspert på Polet, eller er vokst opp i en vinkjeller. Et vinkurs på forhånd ville gjort

seg. Dette blir for jålete, fortsatte Robinson som datt av ordstrømmen og heller nøt de svartbrente steinene i taket, minner fra fortidas smie i de samme lokaler. Og den staselige gamle ovnen, dekorert av stivnet stearin som ledet tankene til Kvitebjørn Kong Valemon.

-  Vinkelneren er faktisk for proff, og servitøren virker som om hun helst vil hjem, hvisket Fredag.

-   Men det må de vite, betjeningen på et av Oslos topp-omtalte spise-

steder: Det varmer ikke nok fra

levende lys, når hjertevarmen synes fraværende, fortsatte Fredag.

-  Jeg synes kokken er gått litt amok, sa Robinson da de var kommet til annen forrett; pannestekt kveite.

Fisken er god den, men tilbehøret av kapers og rødbeter får meg til å tenke på tartar og sild.

-  Det kan være godt til fisk, men dette blir karneval på tallerkenen, sa Fredag.

Kveita fulgte etter kamchatkakrabbe, stekt i parmaskinke med jordskokkpuré. Fredag var storfornøyd.

ROBINSON BA OM en forrett fra à la carte-menyen i stedet: komposisjon av kamskjell, tilberedt på tre forskjellige måter.

Det skuffet da kokken kun hadde byttet ut krabba med lett stekte kamskjell. Ellers var innholdet på tallerkenene identisk.

-  Jeg vant, sa Fredag, og kokken tapte noen poeng.

Hovedretten var en drøy porsjon pattegris med kastanje, steinsopp og gnocchi, dekorert med rødvinssky.

-  Kjøttet er mørt, svoren sprø som den skal, men det blir for mektig etter den store porsjonen med karneval-kveita. Det skal de ha i kjelleren, de er svært rause med maten, uttalte Robinson.

-  Men ostetallerkenen er derimot akkurat passe med raffinert tilbehør av fiken, selv om jeg er stappmett, sa Fredag.

MEN DET BLE plass til dessert av friske bær, vaniljeis og bringebærsorbet også.

Vinene nevnt i rekkefølge: Pouilly-Fumé «Pur Sang», Didier Dagueneau, Meursault «Les Narvaux», Domaine Mestre Michelot, Domaine de la Janasse Cote du rhone, Riesling Brauneberger Juffer-Sonnenuhr Spätlese og Reislaner Beerenauslese, de siste for søte til søte retter. Men alle kvalitetsviner til høye flaskepriser. Så fylles heller ikke glassene nevneverdig opp.

-  Neste gang lar vi vinkelneren anbefale én flaske vin, sa Fredag.

-  Og hva er det totale inntrykk, spurte vi oss selv.

-  Holder ikke til mer enn en firer.

For dette var langt fra det guddommelige måltid vi hadde ventet.

-  Kanskje har de rett de som sier at man ikke skal spise ute midt i uka. De beste kokkene blir visst satt på mot helg, antydet Robinson.