T for tidløs

Vært der. Gjort det. Kjøpt T-skjorta. Verdens mest brukte plagg fyller 60 år.

«SUPERMAN» STÅR MIDT I menneskemylderet på Karl Johan. «Greenpeace» slapper av på en benk. «Grateful Dead» og «Superbabe» kliner under et tre.Som moteplagg, treningsantrekk, reklameplakat, ytringsplass for sterke meninger eller bare tull {ndash} T-skjorta er allemannseie. Billige, komfortable, lette å variere. Bare i fjor ble det importert 25 millioner T-skjorter til Norge. Det er nesten seks trøyer per kropp.{ndash}T-skjorta er et av verdens mest brukte plagg. Du kan sammenlikne den med jeans, sier Renée Forsberg, rektor på designskolen Esmod.{ndash}T-skjorta er tidløs. Enklere design finnes nesten ikke, bare formen og dekoren forandrer seg, sier Forsberg.«T-EN» TOK FØRST FORM på havet. Amerikanske marinesoldater brukte i mange år hvite flanellstrøyer under uniformene sine. Var arbeidet ekstra slitsomt, hendte det at gutta lot trøya komme fram i lyset. Men det var først da amerikanerne gikk inn i andre verdenskrig at US Navy-uniformene ble kneppet utenpå den klassiske T-skjorta: en hvit bomullstrøye formet som en T. T-skjorta ble fort en undertøyhit blant unge menn. Men å gå bare i T-skjorta var ikke akseptert {ndash} bortsett fra for svette arbeidsfolk, artister og idrettsutøvere. MEN DA MUSKLENE til machomannen Marlon Brando bulte fram under en trang, ettersittende «T» i «En sporvogn til begjær» i 1951, fikk T-skjorta status. Den hvite trøya ble et symbol for rebelsk ungdom: Marlon Brando i «The Wild One» (1954), James Dean i «Rotløs ungdom» (1955) og gjengene i «West Side Story» (1961). Moten spredde seg fra filmlerretet til gata. For menn. Ifølge «The T-Shirt Book», skrevet av den franske motejournalisten Charlotte Brunel i forbindelse med 60-årsjubileet, kastet ikke damene seg over det nye plagget før i begynnelsen av 60-åra. Og nok en gang startet det på filmlerretet. Blant annet med skuespiller Jean Seberg med logoen til New York Herald Tribune på magen i «Til siste åndedrag» (1960).ALLEREDE I 60-ÅRA ble T-skjorta mer enn bare et tøystykke. Den ble en måte å kommentere verden på. «Make love, not war.» Og «En kvinne trenger en mann like mye som en fisk trenger en sykkel» på slutten av 60-tallet. Eller «Free Angela», som ble trykt til bryst over hele verden etter at den svarte aktivisten Angela Davis ble arrestert i 1970.Motebladet Vogue presenterte denne kommenterende T-skjorta i 2000: Den brasilianske supermodellen Gisele Bündchen skyter puppene framover på reklamebildet. Med liten skrift under det ene brystet står det: «Breakthrough {ndash} fashion targets breastcancer.» MEN MENS DEN POLITISKE T-skjorta holdt stand utover 80-tallet, var 90-tallet først og fremst preget av sukkersøte småord og ironisk visvas: ravekulturens smilehoder, «boy toy», eller selvskryt som popstjernen Robbie Williams viste seg fram i: «The second album is even better.»Men det var før 11. september. Nå snakkes det om et comeback for den politiske T-skjorta. Ikke minst i USA. World Trade Center hadde så vidt gått i bakken da «I love NY {ndash} even more» var i butikkene. Eller T-skjorter med det amerikanske flagget og logoene til politiet og brannvesenet i New York. I Indonesia solgte derimot «Islam is my blood» fortere enn noen klarte å trykke dem, mens designeren Katharine Hamnett avlyste motevisningene sine under mote-uka i London og trykte opp «Women against war» og «Life is sacred».{ndash}Dagens T-skjorte er en plakat, en undertittel og et visittkort. Nesten et identitetspapir. Uansett hva de gjør ellers, tar folk aldri på seg ei T-skjorte uten å tenke over det, sa designeren Christian Lacroix nylig i et intervju.{ndash}T-SKJORTA ER EN ENKEL måte å fortelle andre hva du mener. T-skjorta formidler noe, enten det er Coca-Cola, Nei til EU eller at du bare har lyst til å ha det litt morsomt. Jeg så nettopp ei ung jente med store bryster som hadde ei T-skjorte med teksten «Don\'t even think about it». En ganske tydelig beskjed, sier samfunnsforsker Erling Dokk Holm.Men han mener T-skjortas enorme suksess skyldes et lite, men avgjørende moment: Den er praktisk.{ndash}Man kan synes at strømpebånd er kult, men det blir aldri det helt store fordi det ikke er praktisk. T-skjorta, derimot, er funksjonell. Den er behagelig å ha på seg, du slipper å stryke den. Og har du den inni en dress, som Jens Stoltenberg gjør iblant, slipper du å bekymre deg for å være underdressed eller overdressed, sier Dokk Holm.Det lille, praktiske plaggets største fortjeneste er likevel at det overskrider klasseskiller, mener samfunnsforskeren.{ndash}Det er et plagg som gjør det vanskelig å skille folk materielt. Med T-skjorta skiller du deg ut verdimessig.LETT Å SE, LETT Å LESE. Lett å tjene penger på. Det tok riktignok litt tid før noen utnyttet T-skjortas markedsmakt. Budweiser var visstnok først ute da de i 1965 delte ut T-skjorter med logoen sin på. I dag skal du ikke lete lenge før du finner en «Pepsi» eller en «Hard Rock Cafe». Eller «Levi\'s» og «Diesel». Kles-produsentene har for lengst forstått markedsføringspotensialet til T-skjorta. Ikke bare får de vist fram navnet eller logoen sin på levende reklameplakater, de tjener penger på dem også. Motehus med svinedyre designerklær tjener fett på å selge «billige» T-skjorter til massene, mens fotballklubber som Manchester United får millioner i kassa av å selge T-skjorter med Beckham og Solskjær på til fansen. Det samme gjør Rolling Stones, U2, Britney Spears og Kylie Minogue. Den mer eller mindre harry band-T-skjorta er en egen sjanger. Og det var punken som for alvor satte fart på industrien, rufsete, oppklippete og opprørske. Så viktig var T-skjorta i miljøet at Malcolm McLaren visstnok ga Johnny Rotten en audition for Sex Pistols fordi han så mannen gå nedover Kings Road i London med ei Pink Floyd-skjorte med ordene «jeg hater» over bandets navn.{ndash}T-SKJORTA ER ET BASISPLAGG som aldri vil gå av moten fordi det allerede er mer enn mote, skrev motemagasinet Elle på 70-tallet.{ndash}Mens man før brukte T-skjorter under genseren og jakka, skal man nå helst vise den fram. T-skjorta er et fashionstatement, sier stylist Anita Farstad.Selv om T-skjortene først og fremst hører hjemme i gatemoten, har også de «store» designerne adoptert T-skjorta {ndash} helt til den mest eksklusive catwalken. Dior kledde modellene sine i trøyer allerede i 1962, og på 80-tallet viste Giorgio Armani hvordan man kunne bruke T-skjorta à la «Miami Vice» {ndash} under vide, blafrende lindresser. I dag kommer designer-T-skjorta gjerne med spesielle detaljer og annerledes snitt, og selvfølgelig bare produsert i et par eksemplarer. Som fjorårets T-skjortebombe fra Dior: Med broderte hjerter og Coca-Cola-buttons og en prislapp på 50000 pund.{ndash}Alle designerne har laget sine vrier. Chloé er et av motehusene som har satset spesielt på T-skjorter, sier Farstad.{ndash}Trenden går mot mer individuelle T-skjorter. I stedet for bare hvit kan den være i alle farger og fasonger eller med applikasjoner og blonder. Og de følger sesongenes trender. Derfor har T-skjortene i sommer vært av den romantiske og feminine typen, sier Farstad.T-SKJORTA FORANDRER SEG ikke bare etter motebildet med nye snitt og nye farger. Den har inspirert en hel haug av avleggere: singleten, T-skjorta med krage, med lange ermer, med V-hals, dyp utringning i syntetiske materialer eller stoff som puster. {ndash}Det kommer stadig nye varianter, men som plagg vil T-skjorta bestå like lenge som det finnes mennesker. Den er som underbuksa, bare at den har kommet ut av skapet, sier Erling Dokk Holm. lene.vintervoll@dagbladet.no (Kilder: The Times Magazine, The Guardian, The Independent, A-tekst)

<HLF>2000:</HLF> Pop-idolet Madonna, som er viden kjent for stil så vel som musikk, fronter en annen kjent syngedame under en konsert. Foto: Scanpix/AP
<HLF>2001:</HLF> T-skjorter med budskap er tilbake etter 11. september. Her på catwalken til Dolce & Gabbana under moteuka i Milano 26. september i fjor. Foto: Scanpix
<HLF>1951: </HLF> I begynnelsen av T-skjortas historie var Marlon Brando med på å gjøre plagget kjent, her i filmen «En sporvogn til begjær». Foto: Scanpix/AP
<HLF>Kjent bruker:</HLF> Sangfuglen Sondre Lerche.
<HLF>Fredelig:</HLF> Den romantiske sommermoten har også påvirket T-skjortene. Anders Nomme (23) med turtelduer fra Paco Chicano, kr 900, Traps.
<HLF>Rebelsk:</HLF> Artister tjener fett på salg av T-skjorter. Oddny Jacobsen (86) har et eksemplar med rebellen Eminem, (venstre side) kr 249 fra Brooklyn Hip-Hop.
<HLF>Kjent bruker:</HLF> Kronprinsesse Mette-Marit, her avbildet mens hun ennå var Mette-Marit Tjessem Høiby. Foto: Scanpix
<HLF>Kjent bruker:</HLF> Erlend Loe. Foto: Scanpix