Ta en, ta to, Tabibito

Hovedstadens nyeste asiatiske satser kontinentalt. Det har sine fordeler - og ulemper.

I det svært elegante, hyggelige og store lokalet var det også rikelig med plass denne iskalde ettermiddagen. Litt underlig, siden restauranten ligger like ved utallige kinosaler, teaterscener og utesteder. Den «asiatiske» profilen, som skulle vise seg å bestå av kinesiske dim sum-retter, samt supper, nudel- og risretter med inspirasjon fra Thailand og Japan, burde også treffe godt blant unge, urbane mennesker.

- Finanskrisen gjør nok sitt. Dessuten sliter mange fremdeles med nyttårsforsetter og idiotiske ideer om avholdenhet, noen holder fremdeles på med dette hvit måned-tullet, mente Robinson.

Magasinets restaurantløver hadde knapt satt seg før to kopper dampende sjasminte sto på bordet. En hyggelig gest, spesielt når temperaturen utenfor ligger langt under frysepunktet. Servitøren forklarte inngående om menyen, profilen og tanken bak konseptet. Kort gjenfortalt: Tabibito opererer ikke med det tradisjonelle for- og hovedrettopplegget, her satses det på retter av ulik størrelse som gjerne kan deles. Blir man ikke mett, bestiller man en rett eller to til, slik som vanlig er på tradisjonelle dim sum-restauranter.

Ganske kort tid etter kom maten på bordet. Først kom Jiaozi, som heter potstickers på amerikansk, eller kinesisk ravioli på norsk. De var fylt med henholdsvis kylling og svinekjøtt. De sistnevnte, som også hadde fått en omgang i stekepanna etter de var dampet, var klart best. En thaiinspirert sjømatsuppe fikk også godt skussmål, mens biff i sichuansaus ikke fikk topp score. Mens noe av kjøttet åpenbart var mør og saftig biff, kom andre biter klart fra helt andre, og seigere, deler av oksen. Pad nudler med wokstek kylling og kokosbasert saus, var tilsatt rikelige mengder het chili og aromatisk galangal. Robinson mente dette var måltidets høydepunkt, mens Fredag holdt en knapp på skalldyrsuppa.

Å finne en vin som passer til såpass smakssterk mat er vanskelig, noe også det svært beskjedne utvalget bærer preg av. Utvalget av te er derimot imponerende. Robinson og Fredag vurderte å kjøre hvitt, men satset til slutt på japansk øl av typen Kirin.

Som avslutning valgte Robinson Pudding av durian, den svært smaks- og luktrike frukten, som er minst like dypt hatet som høyt elsket. Et interessant bekjentskap. Fredag valgte pannekake fylt med mangokrem som også fikk godkjent.

Betjeningen er hyggelig, miljøet og prisnivået er behagelig, porsjonene sjenerøse og maten - av noe varierende kvalitet.

- Jeg vet ikke hvor klokt det er å satse på både thai-, kinesisk- og japansk-inspirert mat. Helhetsinntrykket er at noen av rettene tenderer mot litt pregløs, til tross for spennende ingredienser og åpenbar kunnskap og engasjement fra kjøkkenet, mente Fredag.

ASIAN FOUNDATION: Tabibito like ved Rådhuset i Oslo byr på ro, hygge, te og nudler i zen-inspirerte omgivelser. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
ASIAN FOUNDATION: Tabibito like ved Rådhuset i Oslo byr på ro, hygge, te og nudler i zen-inspirerte omgivelser. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

- Enig. Det er godt, men mangler det lille ekstra. Den lille personlige touchen som gjør et helt godt måltid til en minneverdig matopplevelse, sa Robinson.

robinson& fredag@dagbladet.no

Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer
Ta en, ta to, Tabibito